Kaller utlysning for skambud: – Nå er det nok

Både Arkitektbedriftene og NAL har reagert på utlysningen om parallelloppdrag på Adamstuen i Oslo. – Vi frykter at de spekulerer i at markedet er dårlig, sier Steinar Skjerdingstad i Arkitektbedriftene.

Både Arkitektbedriftene og NAL har reagert på utlysningen om parallelloppdrag på Adamstuen i Oslo. – Vi frykter at de spekulerer i at markedet er dårlig, sier Steinar Skjerdingstad i Arkitektbedriftene.

Parallelloppdraget for utviklingen av den gamle Veterinærhøgskolen har vakt oppsikt blant norske arkitekter.

Foto: Statsbygg
>

Arkitektbransjen har reagert sterkt etter at Oslobygg og Linstow Eiendom nylig utlyste en prekvalifiseringskonkurranse til et parallelloppdrag om utvikling av den gamle Veterinærhøgskolen på Adamstuen i Oslo.

«Hvorfor finner vi oss i at det offentlige er så dårlige bestillere?», spurte Mad-arkitekt Kyrre Sundal i Arkitektur i går. Han mener at honoraret er altfor dårlig, og at det er uklart hvorvidt dette er et parallelloppdrag eller en konkurranse. Oslo kommune eier størstedelen av tomten, mens Linstow eier resten.

Arkitektbedriftene har mottatt massive henvendelser fra sine medlemmer om oppdraget, og sendte i forrige uke et brev til Oslobygg der de retter sterk kritikk mot utlysningen.

>

– Dette oppleves som en form for utbytting av kontorene. Det er en tøff situasjon i markedet nå, med mye permitteringer og oppsigelser, ordrereserver som blir satt på vent, sier Steinar Skjerdingstad i Arkitektbedriftene.

De mener utlysningen er et skambud fra oppdragsgiverne.

– Dette er ikke et engangstilfelle, men det er symptomatisk for hvordan arkitekter jobber gratis for resten av samfunnet. Nå er det nok. Bransjen må si fra. Vi har også oss selv å takke for dette, og vi må som bransje selv ta tak i det, mener han.

– Timelønn på 167 kroner

Hvert team som får mulighet til å lage en løsning i parallelloppdrag mottar 500 000 kr. 

Dette honoraret står verken i forhold til oppgavens kompleksitet, forventet teamsammensetning eller kravene til leveranse. Det reflekterer på ingen som helst måte oppgavens betydning i Norges hovedstad, skriver Arkitektbedriftene i brevet.

– Fire team får lov til å bruke kanskje 3000 timer hver på dette prosjektet, og får betalt 500 000. Det gir en timelønn på 167 kroner. Tar man utgangspunkt i en timepris på 1300 kr som normalt vil dette oppdraget koste de fire deltagende aktørene til sammen 14 millioner kr. I tillegg kommer arbeid som nedlegges av alle kontorene som ønsker å delta for å bli valgt.

Til slutt sitter oppdragsgiver igjen med alle de gode ideene, og har ingen forpliktelser til å gå videre med noen av kontorene som har skapt dem.

– Den verdiskapningen som ligger i denne fasen er enorm. At man ikke skal få betalt for det er jo helt vanvittig, sier Anette Søby Bakker, juridisk sjefsrådgiver i Arkitektbedriftene.

– Spekulerer oppdragsgiver i at arkitekter gjerne vil ha dette oppdraget, ved å sette honoraret så lavt?

– Vi frykter at de spekulerer i at markedet er dårlig, at det skal gjøre at de kan få mye for pengene, sier Skjerdingstad.

Steinar Skjerdingstad og Anette Søby Bakker fra Arkitektbedriftene.

Foto: Arkitektbedriftene i Norge

NAL ba om møte

Norske arkitekters landsforbund (NAL) har også engasjert seg i saken, og vært i kontakt med Oslobygg og Linstow. Da konkurranseleder Gisle Nataas henvendte seg til Oslobygg, ble han vist videre til Linstow, som forrige uke inviterte Nataas til et møte.

– Vi fremmet våre bekymringer, som særlig handlet om de store og uklare kravene til innlevering, og i hvilken grad dette er en konkurranse, hvor det er premie og noen kan bli tatt med videre. Dette gjør det veldig usikkert for arkitekter å gå inn i.

I møtet ble partene enig om at Linstow skulle jobbe med å omformulere deler av utlysningen, og lage et forslag som NAL skulle få tilsendt.

– Da vi tok kontakt mente de at dette måtte være en misforståelse rundt formuleringer, og at det ikke var meningen at det skulle være så annerledes enn andre liknende oppdrag.

– Er det rett og slett bare en dårlig bestilling?

– Det er vanskelig å si hvorfor dette er blitt uklart. Dette er jo et stort prosjekt og et offentlig-privat samarbeid. Det er vanskelig å vite hvem som har styrt dette mest, sier Nataas.

– Uforpliktende opsjon

Utlysningen utviser altså også en misforståelse rundt forskjellen mellom parallelloppdrag og konkurranse, mener Bakker.

– Parallelloppdrag er et betalt oppdrag. Det skal ikke være en konkurranse. Men så legger de likevel inn en uforpliktende opsjon om at det kan være man får en gulrot.

Arkitektbedriftene og deres medlemmer reagerer også på oppfordringen om å levere ytterligere materiale enn det som formelt kreves.

– De sier at de ønsker stor grad av innovasjon og at man gjerne må levere tilleggsmateriale. Med det inviterer de til at det skal legges ned masse gratisarbeid. Det er kritikkverdig. Hvis du ønsker at en oppgave skal belyses fra mange sider av ulike team, så må du betale for det. Arkitektene skal ikke være de som garanterer for oppdragsgivers sikkerhet for løsningene, sier Bakker.

Det bør være klare maksgrenser for innlevering, mener Skjerdingstad.

– Som offentlig anskaffer har Oslo kommune et samfunnsansvar. Vi prøver å gjøre bestillere mest mulig ansvarlige, og være med og lage best mulig retningslinjer for offentlige anskaffelser. Da er vi nødt til å si fra sånn som i denne saken, som i så stor grad bryter med de retningslinjene vi har for konkurranser og parallelloppdrag.

Tradisjonelt stort bygg med stor hage fremfor. Foto.

Oslo kommune kjøpte i 2021 størstedelen av den gamle Veterinærhøgskolen, for 1,35 milliarder kroner.

Foto: Statsbygg

Oslobygg: – Tidlig i prosessen

«Nå er vi veldig tidlig i prosessen, med noen usikkerhetsfaktorer som gjør at veien videre ikke er helt klar», skriver Kjersti Folvik, divisjonsdirektør for Porteføljeutvikling i Oslobygg, i en e-post.

Det gjelder blant annet reguleringsarbeidet og hvilke utviklingsmuligheter den kommende kommuneplanens arealdel vil gi. «Hensikten med dette oppdraget er derfor å utforske mulighetsrommet på tomten, som grunnlag for senere arbeid med å finne fysiske løsninger, bygningsstrukturer og arkitektoniske løsninger. Men siden vi er på skisse-stadiet, kan vi heller ikke være sikre på hvordan vi arbeider videre med forslagene som kommer inn. Derfor har vi lagt inn en opsjon for videre arbeid med dette i oppdraget», skriver Folvik.

Vil ikke ha ferdige prosjekter

«Når det gjelder størrelsen på honorar opp mot omfanget av oppgaven, mener vi at dette er riktige og gode vilkår for leverandørene. Både Oslobygg og Linstow er bevisste på samfunnsansvaret vårt, og vi vil være tydelige på at arkitektene ikke skal gjøre mer enn de får betalt for», skriver Folvik.

Det er viktig at de som leverer inn setter seg godt inn i utlysningen, så ikke besvarelsen blir for omfattende, mener hun.

«Det er de gode ideene og konseptene vi ønsker – ikke at det skal tegnes ut et ferdig prosjekt. Vi har ikke gitt noen føringer på form og innhold på besvarelsen. Vi mener leverandørene er de beste til å vurdere om det er tekst, ulike utsnitt av helhetsgrepet, diagrammer, figurer og/eller andre måter å utforme svar på oppgaven», skriver Folvik.

– Ikke plan- og designkonkurranse

I sitt brev til Oslobygg skriver Arkitektbedriftene at oppdragsgiver enten må øke honoraret eller begrense kravene til leveranse, slik at det står i forhold til honoraret. Også NAL har meldt fra om at utlysningens krav til innlevert materiale ikke står i forhold til honoraret på 500 000 og har oppfordret Oslobygg til å justere ned krav til innlevert materiale, samt å beskrive krav til innlevert materiale presist og enkelte som «maksimum».

Oslobygg presiserer i sitt svar at oppdragsgiver ikke forventer at leverandørene skal bruke mer tid enn fastprisen som er oppgitt for parallelloppdraget tilsier, og leveransen må følgelig tilpasses dette. Oppdragsgiver vil aktivt bruke både oppstartsseminar og midtveisseminar til å avklare forventningene til leveransen.

Utsiktene til oppdrag etter parallelloppdraget er svært uforutsigbare, mener Arkitektbedriftene videre. Til dette svarer Oslobygg at det ennå er knyttet stor usikkerhet til den videre reguleringsprosessen og utviklingen av eiendommen.

«Med opsjonen, slik den er utformet med den forutberegneligheten som gis i tilbudsgrunnlaget, konkurrerer tilbyderne på likt grunnlag om videre arbeid, selv om det er usikkert om opsjonen utløses. Dette er grunnen til at vi har valgt formen opsjon på videre arbeid da videre arbeid også i stor grad er usikkert fra oppdragsgivers side», skriver Oslobygg.

Parallelloppdraget som er utlyst har ikke form og innhold som en plan- og designkonkurranse, presiserer Oslobygg.

«Dette er altfor tidlig. Parallelloppdraget skal utforske mulighetsrommet på tomten som grunnlag for videre plan- og designarbeid.»

>
>
>