Høyhusreaksjoner: – Det er fullt i sentrum allerede

Reaksjonene er blandet etter at bystyret i Oslo gikk inn for å tillate høyhus på opptil 70 meter i hele sentrumsområdet. Byantikvaren er kritisk, mens LPO applauderer. 

Reaksjonene er blandet etter at bystyret i Oslo gikk inn for å tillate høyhus på opptil 70 meter i hele sentrumsområdet. Byantikvaren er kritisk, mens LPO applauderer. 

Nye Oslo Spektrum sett fra gangbroen til Oslo S

Nye Oslo spektrum skal runge 108 meter over Vaterland i Oslo sentrum. Lars Haukeland, arkitekt og partner i LPO, som har tegnet bygget, er positiv til at det nå åpnes for flere høye hus langs sentrumsringen. 

Illustrasjon: LPO arkitekter (illustrasjon)
>

I forrige uke vedtok Oslo bystyre omsider en ny høyhusplan. Det overordnede resultatet er at det skal tillates høyere hus flere steder i byen.

Som den gamle høyhusstrategien fra 2005, gir den nye anbefalinger for hvor i byen det kan tillates høyere bebyggelse enn normen på inntil seks etasjer, det vil si mellom 28 og 42 meter («høye hus») eller opptil 70 meter («høyhus»). Nå åpnes det for flere slike hus rundt om i byen. Ti steder vil nå bli regulert for 70 meter. I tillegg er øvre grense hevet fra 117 til 125 meter rundt Oslo S.

Det kom imidlertid en overraskelse helt på tampen: Opprinnelig var Filipstad og området innenfor «Sentrumsringen» langs Ring 1, utelatt fra planen med en grense på 42 meter. Fremskrittspartiet sørget imidlertid for flertall for høyhus opptil 70 meter også ved Sentrumsringen.

 

>

Kritisk byantikvar

«Snakk om å spille kortene rett i hendene på storkapitalen! Oslos utbyggere åpner champagneflasken i dag og ler herfra og til banken! Dette tjener faktisk ikke folk flest. Stakkars Oslo!», skrev tidligere byantikvar Janne Wilberg på Facebook da vedtaket ble klart. 

Også nåværende byantikvar, Ellen Hole, er kritisk til at sentrumsringen er tatt inn igjen i strategien.

– I tråd med vår høringsuttalelse til høyhusstrategien er dette et område med meget høye kulturminneverdier, og som allerede har veldig høy grad av utnyttelse, sier Hole.

Tidligere forslag til høyhus innenfor dette området har vist at det er vanskelig å finne gode løsninger, mener Hole.

– Det er så fullt i sentrum allerede, man ser fort at kvartalsstrukturen og de smale gatene er maksimalt utnyttet. Høyhus krever mye plass rundt seg for å gi attraktive bymiljøer.

Lite egnet

Oslos særpreg er at den ligger i et amfi, har flere, deriblant tidligere byantikvar Janne Wilberg påpekt, i debatten om høyhus i hovedstaden. Dette naturlige amfiet blir truet av høyhus, særlig i sentrum. Er ikke også dette noe Byantikvaren kan ta til orde for å bevare? 

Her er Hole fullstendig enig med sin forgjenger.

– Oslos topografi egner seg i liten grad for høyhus, særlig ikke i sentrum, fordi fjernvirkningene blir så store for hele byen, som følge av den naturlige skålformen. Utfordringene med høyhus for kulturminner er altså både på mikro- og makronivå, både for de nære omgivelsene, og for byens identitet generelt. Det kan få store fjernvirkninger, og sperre kontakt med fjorden og de grønne åsene som er viktige for byens egenart og kvalitet, mener Hole.

Byantikvar i Oslo Ellen Hole, fotografert utendørs iført kåpe og skjerf.

Byantikvar Ellen Hole er kritisk til bystyrets vedtak om å tillate høyhus i hele Oslo sentrum.

Foto: Kenneth Pedersen

Fornøyd med vedtaket

Oslo bystyre vedtok i april i år planene for Sonja Henies plass 2 og nye Oslo Spektrum som skal runge over sentrum med sine 108 meter. Utvidelsen er tegnet av LPO arkitekter, som også tegnet det opprinnelige Oslo Spektrum.

At det nå åpnes for flere høye hus langs sentrumsringen er Lars Haukeland, arkitekt og partner i LPO, positiv til. Han er fornøyd med høyhusstrategien slik nå er vedtatt og mener vedtaket følger opp den historiske utviklingen av sentrumsringen.

– Jeg applauderer at noen nå skar igjennom, for byen vår har ikke hatt godt at dette har ligget på vent med mange omkamper.

Han minner om at den nye strategien på ingen måte er et frislipp for bygging av høyhus i sentrum:

– Høyhusstrategien stiller flere tydelige krav til hvordan det som bygges ut skal formes. Alt skal igjennom reguleringsprosesser. 

Når det er sagt understreker Haukeland at han er veldig positiv til at det er satt en maksgrense på 70 meter.

– Utvidelsen av Oslo Spektrum, på over 100 meter, er riktig på Vaterland der Oslo Plaza og Postbygget står fra før. Men det ville jo  vært for høyt mange andre steder i sentrum. Under 70 er mindre belastende og et godt kompromiss i en endelig vedtatt høyhusplan, sier han og legger til:

– Og så må man huske at det ikke skal bygges en 70 meter høy mur som følger hele sentrumsringen. 

Lars Haukeland, arkitekt og partner i LPO, er fornøyd med høyhusstrategien slik den til slutt endte opp. Han mener vedtaket følger opp den historiske utviklingen av sentrumsringen.

Foto: LPO Arkitekter

Mange av landets største arkitektkontorer har tegnet forslag til hvordan nye høyhus i Oslo sentrum kan se ut. Her illustrert ved en skisse over samtlige planlagte høyhus i området.

Illustrasjon: Studio-Sang / A-lab

Ikke noe frislipp

Planen må ikke være et frislipp, men ha som strategi at den generelle bygningshøyden holdes på et stedstypisk nivå, mener Kai Reaver, fagsjef i Arkitektforbundet. På vegne av forbundet og Oslo arkitektforening skrev han et svar på forslaget til høyhusstrategi i høringsrunden.

– Det som er frustrerende, som jeg registrerer nå, er at det ikke er mulig å diskutere høyhus uten å diskutere en generell bebyggelsesstrategi. Enkelte høyhus bør inngå i en en generell kvalitetssikring som sørger for bebyggelse på 4-6 etasjer, mener vi i Arkitektforbundet.

Enkelte høyhus kan være med på å sikre det, mener Reaver. Det han frykter, er at man ender opp med klumper på 11-12 etasjer som verken er fugl eller fisk.

– Det hjelper ingen at man får en mellomtett klumpebebyggelse, som akkurat ikke er høyhus, men som likevel er sinnssykt høyt, sier han.

>
>
>