Materialisten: Trespon – hva kan du bli?

Under tittelen «Tree – Expanding Perceptions of Wood» utforsker Lenschow og Hvillum hvordan avfall fra Dinesens fabrikker kan bli til nye materialer. Støv, kapp, flis og spon fra produksjonen av tregulv har her, gjennom arkitektfaglig utprøving og kunstnerisk eksperimentering, blitt til materialene vi ser utstilt.

– Vårt bidrag er tre forskjellige skulpturelle fortolkninger av hva industriavfallet fra Dinesen kan brukes til. I gulvfabrikken ligger det igjen pulver i ulik finhetsgrad fra produksjonen. De ulike gradene av finhet har blitt til forskjellige produkter som folk kan ta og lukte på. Ideen var å lage så mange forskjellige materialiteter som mulig – med det samme utgangspunktet.

Dinesen har egentlig som mål å bruke hele treet i produksjonen. En tidligere Dinesen-eier er blant annet kjent for å bygge et helt hus av materialer fra kun to douglasgraner.

– Det er en fin historie som vi i nåtid kan kjenne oss igjen i. Dinesen bygget «Vinterhuset» av to trær som ble skåret opp etter alle kunstens prinsipper, hvor bunnstokk ble brukt til én ting og kjerneveden til noe annet. Det er et hus hvor alle finurligheter og karakteristika ved trærne er brukt i forskjellige elementer i konstruksjon, bekleding og overflate.

I dag er det likevel bare 40 prosent av selve treet som går til Dinesen-gulvene vi kan kjøpe og gå på. Dette svinnet ønsker bedriften imidlertid å gjøre noe med.

– Det var derfor interessant for oss å se på avskjæret som på forskjellige stadier faller fra. Noen er veldig grove avskjæringer, fibrer og splinter, helt ned til støvet som samles opp under den siste finishen, sliping og sporskjæringen av gulvplankene. Med et grovt anslag forsvinner så mye som ti prosent av plankene i den siste fasen.

Det er dette finkornete melet, fra ask, eik og douglasgran, Lenschow har jobbet mest med.

– Dette melet er nesten helt homogent i fargen og kan forveksles med kalkpuss eller sement. Det er et veldig interessant råstoff å jobbe med.

En viktig del av prosjektet har vært å finne naturlige bindemidler til produktene. Derfor har de brukt harpiks og lignin – et bindemiddel som finnes naturlig i trær.

– Det er en lang historie rundt å bruke tre og rest-trevirke som materiale. Bare tenk på OSB- og MDF-plater. Den store forskjellen i vårt arbeid er at bindingsmiddelet er helt naturlig. Våre produkter vil bli natur igjen, dersom de havner i naturen. Det har vært veldig interessant å utforske hvordan man helt naturlig kan sette sammen treavfallet på nye måter, uten å skape giftige produkter.

Det er deretter to retninger i prosjektet. Skulpturene i utstillingen og interiørplater.

– Den elastisk, ekstillignende materialiteten i skulpturene kan ha mange bruksområder. Det kan være som trekk til en sofa eller som erstatning for lær eller skinn i møbelindustrien. Den andre ble en mellomting av en OSB- og en DF-plate. Her bruker vi lignin som kan erstatte det giftige limet og fikk til et produkt som kunne erstattet dagens plater. Vår plate har en helt annen estetisk utforming og fargespill.

Til slutt ønsker Lenschow å zoome helt ut og se på utstillingen i sin helhet. Han mener det er viktig å spørre hvorfor arkitekter, byggebransjen og samfunnet trenger en ny type arbeid med materialitet.

– Til nå i arkitekturhistorien har vi oppfunnet materialer som skal være eksepsjonelt gode til én ting. Eksempelvis ekstremt tynne stålkonstruksjoner eller sterk betong. Vi har maksimert yteevne for å oppnå et spesifikt behov. «Reset materials» representerer en helt annen materialtilgang. Vi sier heller «Hva har vi?» og «Hvordan bygger vi med dette?» I dette arbeidet må vi være åpne for at ikke alle forskrifter følges – at alle materialer ikke trenger å ha 120 minutters brannbeskyttelse. Vi må også utfordre estetikken og være åpen for materialer som gir en arkitektur med helt nye utrykk.