Nytt skeivt studentnettverk: Første workshop på AHO torsdag

La oss snakke om skeiv arkitektur, design og landskapsarkitektur. Det synes i alle fall Felicia Hexeberg og Mathias Sagvik, to studenter som inviterer til workshop om temaet i puben på AHO.

La oss snakke om skeiv arkitektur, design og landskapsarkitektur. Det synes i alle fall Felicia Hexeberg og Mathias Sagvik, to studenter som inviterer til workshop om temaet i puben på AHO.

Initiativtakere Mathias Sagvik og Felicia Hexeberg foran inngangen til puben der torsdagens workshop skal arrangeres.

Foto: Maja Stenøien
>

– Det er 10 gjester som skal dele erfaringer og tanker rundt skeiv arkitektur, design og landskapsarkitektur gjennom korte forelesninger og en panelsamtale etterpå. Det blir både informativt og hyggelig tror jeg, et trygt sted, forteller initiativtaker Mathias Sagvik.

Arrangementet er gratis og åpent for alle, og etterpå er det fest, forteller arrangørene.

– Denne kvelden handler om å gjøre temaet mer tilgjengelig for flere. Det er ikke nødvendigvis noe vi lærer så grundig på skolen. Og så kan man hente inspirasjon, bane vei for nye prosjekter og se hva andre har gjort før en, legger Felicia Hexeberg til.

>

Blir flere

Den skeive arkitektpraksisen Speed er blant workshop-deltakerne. De underviser for tiden på AHO og har tidligere rettet fokus mot temaet gjennom blant annet utstillingen Queer City på Rom for kunst og arkitektur.

– Dette er et fantastisk initiativ, sier Espen Heggertveit i Speed, som fremhever viktigheten av å samle på tvers av skolens institutter, og at initiativet kommer fra studentene selv.

Speed-partner Eirik Stokke hadde inntrykk av at de var få som arbeidet med tematikken da de selv var i startgropa.

– Og nå er det ti gjester! Det er så gøy at det skjer ting i feltet, og at dere kan bygge nettverk på skolen, sier Stokke.

10 paneldeltakere vil ta del i samtalen og holde korte forelesninger. 

Handler om omsorg

Men hva er egentlig skeiv arkitektur, annet enn det tårnet der nede i Italia? At skeiv arkitektur handler om spesifikke bygninger, løsninger eller resultater, er en oppfatning studentene vil bort fra.

For Hexeberg er det såre enkelt: det handler om omsorg. Motstand er også et nøkkelbegrep, legger Sagvik til:

– Det handler om det normkritiske, det å være på utsiden og se inn, ha en annen type erfaring, men også det å praktisere omsorg og bry seg om andre mennesker. Kan det informere en romlig praksis, spør Sagvik.

– Så det handler mer om diskusjonene som genereres enn de faktiske løsningene?

– Vi er nok ikke så interesserte i det ferdige resultatet, men selve prosessen som fører dit, svarer han, og legger til:

– Et eksempel som blir mer konkret, er betydningen av å ha interiører i byen hvor man ikke betaler for å oppholde seg. Vi kan være med å stille spørsmål ved om man alltid skal måtte kjøpe produkter for å erfare noe, oppleve ting eller ha steder å snakke sammen, sier Sagvik.

De får medhold av Speed, som forteller at det er et gjengangerspørsmål de får «hvordan ser det ut», «har dere eksempler», også videre.

– Det er vanskelig å peke på at dette er et skeivt rom og dette ikke er det. Poenget er å løfte det frem som en holdning, som et blikk. Og så kan det gi store utslag i nokså subtile forandringer, sier Stokke.

Han plukker opp Hexebergs tråd med omsorgsbegrepet:

– Grunnen til at det er vanskelig å snakke om konkrete eksempler er at omsorg egentlig er ganske universelt. Arkitektur er et omsorgsfag, og det er noe veldig mange allerede arbeider godt med. Så kan det heller handle om nye måter å snakke om det på, legger Stokke til.

Hva kjennetegner stedene i byen der skeive miljøer oppstår?

Foto: Mathias Sagvik

Ny bokhylle på biblioteket

Disse tankene har oppstått på reise så vel som i Oslos gater. Hexeberg har feiret Pride blant eklektisk bygningsmasse og laken til tørk i Napoli, og Sagvik har med seg erfaringer fra skeive subkulturer i London.

– Hvordan har de funnet sine steder i byen? Om det er gamle badehus, okkuperte hus eller et sted ute i skogen. Vi kan finne kollektive erfaringer i det eksisterende, sier Sagvik.

Speed har hatt med NLA på skeiv byvandring i Oslo, der de gjorde seg opp noen nye oppfatninger av de uttalt skeive offentlige rommene i hovedstaden, Spikersuppa og regnbuegata utenfor London Pub.

Stokke vektlegger hvordan et skeivt perspektiv handler om å lete i lagene av lesninger på det eksisterende, ikke bare implementere det i formgivningen.

Og nye lesninger blir det tilrettelagt for: nå får studenter og ansatte på AHO også en ny bokhylle å tråle gjennom på biblioteket. Den kommer på plass etter torsdagens workshop.

– Det som en referansedatabase som vi har erfart har manglet litt, forteller Sagvik, og legger til:

– Hvis vi har 50 bøker om Le Corbusier, hvorfor ikke ha minst 20 bøker om dette?

Det første arrangementet avholdes i puben til AHO på torsdag kl. 18:00.

Facebooklenke til arrangementet her.

>
>
>