Mestres Wåge

Av Torbjørn Tumyr Nilsen

Publisert 17. januar 2022

Arkitektkontor på kontoret

Mestres Wåge holder hus i både Oslo og Barcelona, og har med et bredt team av ulike nasjonaliteter og kulturer gjort det mulig å balansere både lokale og internasjonale perspektiver i arbeidet sitt.

Foto: Mestres Wåge

Norsk-spanske Mestres Wåge har bygget et godt team av ulike nasjonaliteter med tilknytning til forskjellige kulturer, som gir fordelen av å kunne balansere lokale og internasjonale perspektiver i sitt arbeid.

Av Torbjørn Tumyr Nilsen

>

Hvilke oppgaver er det brukt flest timer på det siste året?
Design av komplekse bygg, herunder Kunstsilo og kulturskole i Kristiansand, Flytårnet metrostasjon og Node Nautic i Barcelona.

Hvilke oppdragsgivere faktureres denne måneden?
Fornebubanen, Kruse Smith entreprenør, Barcelona kommune, ulike private kunder.

Hvilken eierstruktur har dere?
Aksjeselskap med to partnere.

Hvilken organisasjonsstruktur har dere?
Selv om vi har to avdelinger er vi opptatt av å jobbe som ett. I nesten samtlige prosjekter arbeider arkitekter fra begge avdelingene tett sammen i team på tvers av lokalitet. Videre er flere av våre prosjekter i samarbeid med andre arkitektkontorer, og våre team samarbeider også i stor grad med disse. Slik lærer vi av hverandre.

Minste pågående prosjekt i omsetning?
Rehabilitering av en bygård i Sant Sadurni utenfor Barcelona.

Største pågående prosjekt i omsetning?
Kunstsilo for Sørlandet Kunstmuseum i Kristiansand.

Hva blir de viktigste satsingsområdene de neste to til tre årene?
Kvalitet i utføring av pågående prosjekter. Konkurransedrift rettet mot nye oppgaver innenfor komplekse bygg.

Hvilke debatter som omhandler arkitektur, er mest aktuelle der dere holder til?
I Oslo er det kanskje Arkitekturopprøret som stjeler flest overskrifter for øyeblikket. Her mener vi det er noen viktige underliggende debatter som en samlet arkitektstand må løfte frem. For eksempel ser vi en trend der viktige offentlige prosjekter utlyses med ekskluderende prekvalifiseringskrav og elendige rammebetingelser for arkitekter. Dette tror vi bidrar til mindre mangfold, mindre innovasjon, og lavere kvalitet i arkitekturen. Andre viktige utfordringer går på arkitektens reduserte ansvarsrett og innflytelse i prosjekteringsprosesser. Disse debattene handler på en side om arbeidsvilkår for arkitekter, men de legger også premissene for kvaliteten på arkitekturen samfunnet får til slutt.

I Barcelona er det økonomisk tøffe kår, men arkitektstanden har en sterkere posisjon. Som eksempel i prosjektet Node Nautic har vi som arkitekt kontrakt med Barcelona kommune, prosjekteringsteamet er under vår kontrakt. Så jobber vi etter en klassisk modell der vi lager detaljprosjekt før entreprenør kommer på banen. Denne modellen gir oss kontroll over de arkitektoniske og estetiske valgene. Vi har mer ansvar og mer påvirkningskraft. De fleste offentlige oppdrag utlyses i konkurranser som er relativt åpne for alle. I Norge er svært mange flotte oppgaver tildelt under timeavtaler til store, flerfaglige konsern der de små, designorienterte miljøene vi representerer ikke har en sjans å komme med; man blir målt etter kapasitet, ikke spisskompetanse. Vi tror på konkurransemodeller der prosjektforslag legges til grunn for valg av arkitektteam.

I hvilken grad påvirker klimaspørsmålet og utslippsmål hvordan dere arbeider i det daglige?
Vi er veldig opptatt av å bidra til resiliens gjennom arkitekturen i byggene vi arbeider med, enten det gjelder nybygg eller rehabilitering. Altså at bygningene må kunne ta opp i seg ny bruk over tid og at arkitekturen tåler transformasjon uten å bli generisk, kall det gjerne åpen form. Andre måter å arbeide med dette kan være gjennom kvalitet i materialer, rom og uttrykk, samt designe bygninger som er godt integrerte i sin kontekst. Lykkes vi med dette, tror vi brukerne tar vare på byggene og de vil vare lengre.

Ellers har alle prosjekter i dag en miljøstrategi som setter premisser for prosjekteringen. Vi jobber tett med konsulenter for å oppnå gitte krav og målsetninger. I de store prosjektene vi arbeider med defineres dette i stor grad av andre enn arkitekten, men vi forsøker å foreslå løsninger som innebærer gjenbruk, optimalisering av tekniske anlegg og sunne materialer der vi ser muligheten.

Hvordan er organisasjonsgrad, samarbeid mellom ansatte og ledelse, arbeidsbetingelser og arbeidsforhold?
Vi er et lite kontor der vi alle har direkte kontakt med hverandre og kan påvirke vår hverdag og arbeidet vi gjør. En spesiell egenskap ved kontoret er nok at alle har arbeidet på Barcelona-kontoret i kortere eller lengre perioder. Gjennom dette har vi bygget en kultur og lagt grunnlaget for arbeidsformer til å kunne fungere godt på tvers av landegrensene.

Suksesskriterier:
Det viktigste for oss er å lansere det vi mener er god arkitektur. Vi mener arkitektens styrke ikke bare ligger i å svare ut komplekse premisser i et prosjekt, men å forbinde disse til en overordnet syntese. For oss har også samarbeid og satsning med andre arkitektkontorer vært et viktig suksesskriterium. Selv har vi bygget et godt team av ulike nasjonaliteter med tilknytning til forskjellige kulturer. Dette gir oss fordelen av å kunne balansere lokale og internasjonale perspektiver i arbeidet vårt.

>
>
>