Å bygge stygt i dag biter oss bak i morgen

Under ser vi et bilde av Nidars nye lagerbygg på Leangen. Det er helt nytt. I og for seg er det ikke noe overraskende ved dette bygget. Det er slik vi har bygd næringslokaler i to mannsaldre.

Vi kan også se hvordan trafikkløsninger og bygg er planlagt helt uavhengig av hverandre - også typisk for den funksjonsdelte byen fra 1950-tallet og utover.

Hva er det som er nytt? Det er at byen er i ferd med å innhente oss. I dag ligger Nidars produksjonslokaler like ved Sirkus Shopping, hvor det myldrer av mennesker.

Men det er vanskelig å bygge god by når utgangspunktet er som i dette området. Ikke minst når vi fortsetter å akseptere bygg som Nidars lagerbygg rett i syninga til folk.

Arkitekt Aksel Borgen hadde et interessant utspill i tidsskriftet Arkitektur nylig, hvor han tok til orde for at vi må tenke nytt rundt hvordan vi bygger næringsbygg.

Dagens måte å bygge på sløser med areal, og bidrar til økt naturtap.

Er det mulig å se for seg at vi henter lærdom fra måten vi bygde byer på før tanken om soneinndelte byer slo igjennom?

Den ærverdige bygården på Lademoen er et vitne om at den tradisjonelle byen sitter på løsninger som den moderne byen trenger:

1) Fleksibilitet i bruk, tilpasset en by hvor alle funksjoner er samlet i samme område, fordi folk stort sett gikk, syklet eller tok trikken.

2) Effektiv utnyttelse av arealer, som skåner naturen og dyrkamarka.

3) Helhetlig planlegging: Samferdselsløsninger og byutforming er ikke planlagt hver for seg.

4) Høy vektlegging av estetikk binder det hele sammen, og gir en vakker by som det frister å oppholde seg i og vise fram til andre.

Det er vanskelig å bygge en by som svarer på dagens utfordringer, når utgangspunktet er som det er.

Men om vi skal lykkes i å bygge gode byer for framtida, må vi ta med oss en lærdom som blir mer og mer åpenbar:

Å bygge stygt i dag biter oss bak i morgen.