I media
Publisert 11. august 21
Av: Annicken Vargel

Arkitekter tar ansvar for bærekraftig utvikling

De folkevalgte må bidra med tydelige krav og sikre nødvendig kompetanse, skriver fagsjef Camilla Moneta i Aftenposten.

Publisert 11.08.2021
Av: Annicken Vargel

Arkitekturopprøret har synliggjort et bredt engasjement for våre byggede
omgivelser. Engasjementet deles selvfølgelig av oss arkitekter. En av utfordringene våre er at vi også skal fremme en bærekraftig utvikling. Det vil prege arkitekturen.

Mandag la FNs klimapanel (IPCC) frem sin ferskeste klimarapport. Nok en gang ble det understreket hvor viktig det er å føre en bærekraftig politikk.

I Norge er det politisk bestemt at vi skal utvikle kompakte byer og tettsteder for å bidra til reduserte klimagassutslipp og mindre press på naturen.
Bærekraft og utseende henger sammen

Bærekraft og utseende henger sammen
Kompakt betyr at vi bygger høyere og tettere. Klimasmarte bygg må planlegges for å ha lavt energibehov og fornybare energikilder. Hvilke konsekvenser har det for et hvordan et bygg ser ut?

De får gjerne:

  • En skråstilt bygningsform som skal optimalisere solenergi
  • Solcellepaneler på fasade og tak
  • Varierende vindusåpninger som gir nok dagslys, men ikke overoppheting
  • Kortreiste materialer

Og mye mer.

Når det gjelder bevaring av naturmangfold, må bygg utformes for eksempel av hensyn til stedets arter og økosystemer. Kanskje kompenseres det med grønne vekster på tak, eller bygges det i høyden for å redusere arealbruk på bakkenivå.

Mange av de tiltakene som må til for at bygg skal bli bærekraftige, påvirker altså det arkitektoniske uttrykket. Hverken symmetri, ornamenter og pynt, rektangulære bygningskropper eller typiske skråtak som står mot hverandre, er typisk for arkitektur som strever etter å være bærekraftig.
Byggenæringens tunge ansvar

Byggenæringens tunge ansvar
Arealbruk er hovedårsaken til tap av natur. Hovedårsaken til klimagassutslipp er energi- og ressursbruk.

Norges største fastlandsnæring, byggenæringen, er ansvarlig for store arealinngrep, og rundt 40 prosent av landets energibruk. Vi står dermed i en enorm omstillingsutfordring. Det vil fremover prege arkitekturen enda mer enn det gjør i dag.

«Europas grønne giv» (The European Green Deal) er en strategi for å oppnå FNs bærekraftsmål. Den vil få stor betydning for Norge og det vi skal bygge.

Prismålene skjerpes, og det samme gjelder krav til sirkulærøkonomi, mindre miljøgifter, økt biologisk mangfold og energisparing.
Stat uten tydelige forventninger

I juni i år kom storingsmeldingen Mål med mening, Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030. Staten skal være en pådriver for bærekraftig endring. Et sted dette bør avspeiles, er for eksempel i utmerkelser staten deler ut.

Statens pris for byggkvalitet deles årlig ut av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). For 2021 ble det omsider lagt vekt på bærekraft. Men ingen konkrete, målbare bærekraftskrav følger kriteriene.

Staten har også en pris for bærekraftig by- og stedsutvikling, kalt Attraktiv by. Prisen skal belønne planlegging og gjennomføring av bærekraftig by- og stedsutvikling med høy kvalitet. Statuttene er overordnede og uten konkrete målsettinger. I omtalen av årets finalister nevnes hverken natur eller klima med ett ord.

Hvordan skal Norge oppnå bærekraftsmålene når staten og KMD selv ikke uttrykker tydelige forventninger til det byggede miljøet?
Kommuner mangler kompetanse og ressurser

Kommunene mangler kompetanse og ressurser
Staten har gitt ansvaret til den enkelte kommune for å legge planer for bærekraftsmålene, men få kommuner har en plan som sikrer utvikling i tråd med nasjonale mål.

Det er vanskelig å se hvordan kommunene skal få til en rask, klimasmart stedsutvikling som også bevarer naturmangfoldet, om de ikke får mer kompetanse og dedikerte ressurser. Dette understrekes i rapporten Erfaringer med å sikre arkitektonisk kvalitet gjennom planlegging, skrevet av Arbeidsforskningsinstituttet for KMD.

Stadig flere kommuner ansetter nå en byarkitekt.

Modellen de bruker i Bergen, er forbilledlig. Her har byarkitekten en sterk posisjon og gjør en fremragende jobb med å stimulere til god arkitektur og byutvikling. Men også byarkitektens bærekraftsmandat er vagt. Dermed frigjøres ikke kapasitet til å sette klima- og miljøløsninger i tilstrekkelig grad på dagsordenen.

Arkitekturen er under press
Mye av det som bygges, preges av for lite omtanke for estetikk og omgivelsene. I den siste tidens arkitekturdebatt har det kommet mange forslag til løsninger på dette.

Blant forslagene er at politikere og kommuner bør stille strengere estetiske krav til reguleringsplaner og rammesøknader. Dette vil også kreve dedikerte ressurser med riktig kompetanse.

Arkitekturen og arkitekturfaget er under press. Da staten innførte endringer i ansvarsrett for bygg i 2018, ble utdanningsnivået senket for store deler av arkitektoppgavene. Dette utvanner kompetansekravet til arkitekturfaget.

Kompetanse og handlingsrom er helt avgjørende for evnen til å håndtere komplekse oppgaver og svare med helhetlige, attraktive løsninger.

Arkitekter tar samfunnsansvar. Det ligger i forventningen til faget vårt å skape fremtidsvennlige, vakre og funksjonelle bygg og byer som folk har glede av.

De folkevalgte må forstå hvor komplekse utfordringer vi er satt til å løse. De må bidra med tydelige krav og sikre nødvendig kompetanse slik at det blir mulig oppnå både bærekraftsmålene og estetikkrav.