Kurs og arrangement
Publisert 25. mai 21
Av: Annicken Vargel

Forskning på universell utforming

Jonny Nersveen er forskningsansvarlig ved NTNU Gjøvik og har bygget opp Europas største forskningslaboratoriet på universell utforming. – Det er viktig å forstå at lovverket om universell utforming ikke dekker alles behov, sier Nersveen.

Publisert 25.05.2021
Av: Annicken Vargel
Jonny Nersveen Foto: NTNU
Jonny Nersveen Foto: NTNU

Norsk forskningslaboratorium for universell utforming ble til fordi man trengte et sted for å teste ut og forske på byggeforskrifter for universell utforming. Forskningen var fra starten av direkte rettet mot det bygde miljø, mens produktutvikling og generell forskning nå har tatt mer over.
– Det er viktig å forstå at lovverket om universell utforming ikke dekker alles behov. Samfunnet derimot, har ansvaret for alle, også for dem som trenger mer enn det universell utforming kan gi dem, sier Nersveen.
– Noe klarer vi å løse generelt med felles løsninger, noe klarer vi å løse med felles løsninger for gitte grupper og noe må løses på individuelt plan. Samfunnet har gjort sitt når alle disse løsningene er på plass og ikke i konflikt med hverandre. Universell utforming er bare en del av denne løsningen, men må forholde seg til helheten. Dette betyr at når en arkitekt designer en universell løsning, så skal arkitekten være overbevist om at sitt bidrag kan fungere som sammen med andre løsninger helt fram til mål, sier han.

På laben på Gjøvik kan man gjøre fenomenologiske studier med mennesker med nedsatt funksjonsevne, hovedsakelig knyttet til mobilitet, syn og hørsel, og bruke funnene som bakgrunn for å anbefale løsninger. I laboratoriet kan man teste ut ramper, dører, baderom, kjøkken, soverom, visuelle forhold, akustiske forhold, stressreaksjoner, muskelreaksjoner, betjeningsvennlighet, dørkonsepter, betjening i kaldt klima. Vi har sanselaboratorium for uttesting av visuelle og auditive forhold samt fullskala-laboratorium med plass til å bygge en toetasjes villa.
– Nesten alle forskriftene i TEK 17 er testet her. Vi mottar bestillinger fra regjeringen og departementene og har tett samarbeid med ulike forskningsmiljøer, som SINTEF og andre universiteter og forskningsinstitusjoner rundt om i verden. Med dagens politiske satsning, er det et nasjonalt mål at færre skal behøve opphold på sykehus og at flere eldre skal kunne bli boende hjemme. Til dette trenger vi universelt utformede og tilgjengelige løsninger. Løsningene må også kunne tilpasses i eksisterende bygg, og det er her en del av utfordringen ligger, sier Nersveen.

Da kravene til universell utforming kom i 2010, ble mye løst ved å øke arealbruk.
– I det bygde miljø var det spesielt mobilitetsutfordringer som presset byggeforskriftene. En rullestolbruker krever areal, relativ flat kjørevei, bra friksjon og lite åpningskraft for å komme seg fram. Løsningen den gangen var å øke arealet, montere dørpumper for tunge dører, kreve ramper med helningsbegrensning og store nok heiser.
Det jobbes med forskning, innovasjon og utvikling for å lage bedre løsninger, som på sikt har potensiale til å endre regelverket og arkitekturpraksis, slik at regelverket ikke skal oppleves så begrensende.

I 2017 inviterte Omsorgsbygg Oslo til en innovasjonskonkurranse hvor tre team testet nye løsninger. Teamet som vant konkurransen, Link arkitekter og Bano (baderomutvikler og -produsent for helsemarkedet), utviklet et dreibart toalett som kan gi bedre funksjonalitet og bruksopplevelse for pasient/beboer, avlaste helsepersonell, og samtidig redusere størrelseskravet til bad. Det dreibare toalettet gjør at man kan bygge kompakte bad og spare opp til 2 m2 per bad. Se illustrasjon i artikkelen og mer på nettsiden: www.bano.no

Plantegning bad Illustrasjon: Bano
Plantegning bad Illustrasjon: Bano