Kurs og arrangement
Publisert 20. mai 22
Av: Annicken Vargel

Lær om undervisningsbygg – og områdeløft

Hvordan lykkes med undervisningsbygg og områdeløft i samme grep? Knut Brandsberg-Dahl og Filter arkitekter har fersk erfaring fra Huseby skoler i Trondheim og Søgne skole- og idrettssenter – to ganske ulike prosesser.

Publisert 20.05.2022
Av: Annicken Vargel
Huseby skoler i Trondheim. Foto: Jiri Havran
Huseby skoler i Trondheim. Foto: Filter arkitekter
Huseby skoler i Trondheim. Foto: Jiri Havran
Huseby skoler i Trondheim. Foto: Jiri Havran

– Når vi som arkitekter kommer inn, er det jo på gjerne etter at det har pågått en overordnet prosess der man har definert at skoleprosjektet for eksempel skal være en del av et områdeløft, sier Knut Brandsberg-Dahl. Han er en av bidragsyterne til kurset Prosjektering av undervisningsbygg som arrangeres 24. mai.
– På Huseby var kommunens mål at skolen også skulle fungere som et samfunnshus, og bidra til at bydelen framstår som attraktiv og mangfoldig.

For å løse oppgaven, må arkitektene ha en særlig bevissthet for funksjoner og rom som kan være tilgjengelige for bydelen og som også kan brukes av andre utenfor skolens åpningstider. De må ligge synlig for omgivelsene, og være en berikelse for området rundt. I Trondheim er de tilgjengelige rommene blant annet kunst og håndverk, aula, kulturskolelokaler, mat og helse og noen større musikkrom.
– Det var også programmert en blackbox, som etter hvert fikk navnet multiboks, som kan brukes til sirkus, lunsj, musikk eller bursdagsfeiring … Det er en del mindre leiligheter i området, og da er det ekstra kjærkomment med et slikt rom. Målet for skolen er at disse rommene skal være åpne fra sju om morgenen til elleve om kvelden, sier Brandsberg-Dahl.

For å få til en slik løsning, er det nødvendig med en gjennomtenkt soneplan. Noen soner, som administrasjonen og lærerværelsene, må være låste, mens andre kan det gis tilgang til med nøkkelkort.
– Tidlig i ideutviklingen kom tanken om en «kulturakse» som samler og tilgjengeliggjør alle fellesfunksjoner for bydelen. Kulturaksen ble utformet som et innvendig storslått gaterom hvor alle fellesfunksjonene ble forbundet. Det er også prosjektert inn et eget kjøkken som er tilgjengelig og enkelt i bruk. Når noe skal brukes av mange, må det generelt sett legges til rette for enkel bruk: enkel lysstyring, en oppvaskmaskin hvor man ikke behøver opplæring, sier han.

Det er viktig å planlegge og lage gode rammer for utvidet bruk, men det er avgjørende at også byggherre og driftsorganisasjonen følger opp og legger til rette for at det faktisk er åpent og tilgjengelig.
– I Trondheim har de en flott ambisjon om at et så stort og kostbart prosjekt som en skole er, faktisk skal brukes mye og komme mange til gode. Vi håper at også skolesenteret i Søgne, som er under bygging, kan la seg inspirere av den utvidede bruken. Dette er noe vi forsøker å formidle inn i alle prosjektene våre, inspirere dem til å se hvordan de kan tilrettelegge for utvidet bruk.

Et annet viktig element, er uteområdene. De må utformes på en måte som gjør at de blir attraktive steder og byrom som også brukes utenom skoletid.
– Utformingen henger sammen med hvor de ligger og hvordan de henvender seg til området rundt. I Søgne har skolen blant annet et urbant torg som er eksponert mot sentrum, vi har også plassert et drivhus midt på torget – for å vise skolens aktivitet. Der vil det også være mulig å ha et utsalg, eller legge til rette for et «bondens marked». Vi prøver hele tiden å tenke litt lengre enn oppdragsgiver gjør selv. Det er også et poeng med bruk av kunst i offentlige rom. I Trondheim har de vært veldig flinke og bevisste, og kunstprosjektene kan sees utenfra når du går langs fasaden. Det er også flere vellykkede kunstprosjekter i uteområdet som skaper steder og opplevelser.

Filter arkitekter, med Knut Brandsberg-Dahl til venstre. Foto: Filter arkitekter

Resultatet er selvfølgelig avhengig av hvor godt prosessen gjennomføres, og Brandsberg-Dahl forteller at de i Trondheim hadde en plan- og designkonkurranse og Filter arkitekter fikk mulighet til å beskrive prosjektet veldig nøye, helt ned til detaljnivå. På Huseby samarbeidet de med Spinn arkitekter og Grindaker landskapsarkitekter, med Brandsberg-Dahl som prosjektleder, og på Søgne samarbeider de med Grindaker landskapsarkitekter.
– Trondheim og Søgne er prosjekter som er resultat av to ulike konkurranseformer, med henholdsvis plan- og designkonkurranse og pris- og designkonkurranse. I den sistnevnte jobber arkitekt sammen med entreprenør, og i en slik prosess er det viktig å enes om kvaliteter og forplikte disse inn i prosjektet. Det er også avgjørende at de som har utarbeidet programmet har klart å beskrive kvalitet og ikke bare funksjon. I gjennomføringen av prosjektet er det ofte kvaliteten som ikke er tydelig nok definert, som det fires på. Arkitekten må ha lojalitet til prosjektet, stå på og ta diskusjonene. Vi tøyer nok strikken innimellom i forholdet til entreprenøren, men er opptatt av å tross alt dra i samme retning og oppnå et godt resultat. Det hender entreprenøren blir overrasket over hvor bra det blir.

Huseby skoler i Trondheim. Foto: Jiri Havran
Huseby skoler i Trondheim. Foto: Jiri Havran
Huseby skoler i Trondheim. Foto: Filter arkitekter
Huseby skoler i Trondheim. Foto: Filter arkitekter
Huseby skoler i Trondheim. Foto: Jiri Havran
Huseby skoler i Trondheim. Foto: Jiri Havran
Huseby skoler i Trondheim. Foto: Jiri Havran
Huseby skoler i Trondheim. Foto: Jiri Havran