– Boken jeg selv ønsket meg som arkitektstudent

Axel Andreas Fiske har laget boken han selv drømte om å ha på arkitektutdanningen. – Den viser samspill mellom håndtegning og digitale tegneverktøy – og helt praktiske tegnetips, sier forfatteren.

Axel Andreas Fiske har jobbet som arkitekt i Lund+Slaatto i 20 år. Nå gir han ut bok om diagramtegninger fra deler av karrieren.

Foto: Torbjørn Tumyr Nilsen

Det er en bruksbok for arbeidspulten og studietiden, som ligger foran oss på bordet i Arkitektenes hus. I alle fall hvis du spør mannen bak boken – arkitekt og kommunikasjonsansvarlig i Lund+Slaatto, Axel Andreas Fiske.

Boken «Diagramtegninger – et verktøy for å skape og formidle arkitektur» (Pax forlag) er basert på diagramtegninger, tegnet av Fiske til prosjekter utviklet hos Lund+Slaatto Arkitekter gjennom de siste 14 av de 20 årene han har jobbet der.

– Jeg ønsker å gi noe videre – det er på mange måter den boken jeg selv ønsket jeg hadde da jeg var arkitektstudent – en slags «oppskriftsbok» i arkitektur i både prosess og formidling, sier Fiske til Arkitektur.

Konkret problemløsning

Fiske håper den kan være til hjelp både som praktisk lærebok og som håndbok til inspirasjon – også innen fag som landskapsarkitektur, design og grafisk design.

Boken er utformet som en eksempelsamling som prøver å vise hvordan Lund+Slaatto illustrert gjennom Fiskes diagramtegninger har prøvd å løse arkitektoniske problemer i det han kaller «utvikling av kontekstuell og stedlig forankret arkitektur».

– Kanskje finner man temaer eller fremstillingsmåter som er relevante for prosjekter eller bygningstypologier som man jobber med. Prosjekteksemplene og diagramtegningene er hentet fra et vidt spenn av prosjekter både med tanke på typologi og skala – fra byplan til ulike typer enkeltbygg.

– Hvorfor er denne måten å jobbe med diagramtegninger viktig?

– For oss er disse tegningene, sammen med digitale 3D-modeller og skisser, til hjelp for å gripe fatt i stedlige premisser og ivareta universelle elementer som for eksempel lys, luft, utsyn. Det blir en intern test av det idémessige grunnlaget. Samtidig representerer de et visuelt språk folk lett kan forholde seg til, det å kunne forklare et arkitektonisk konsept på en enkel måte overfor byggherre og brukere – ikke bare underveis i konseptutviklingen, men også som en referanse og korrektiv i senere faser i byggeprosessen.

I boken «Diagramtegninger – et verktøy for å skape og formidle arkitektur» vises tegninger fra Lund+Slaatto fra blant annet Changchun, Kina; Oceanbadet, Helsingborg; Ulstein Arena, Ulsteinvik og Clarion Hotel The Hub i Oslo. Her Diakonhjemmet områdeplan.
Foto: Axel Andreas Fiske/Lund+Slaatto

Grip tusjene!

Boken har også en del blanke ark bakerst for egne skisser eller egne grafiske og tekstmessige notater. Den har også en rekke konkrete tegnetips i forhold til håndtegning og Photoshop-teknikker. Det oppfordres samtidig til at leseren underveis skal finne eller raffinere sin «egen strek» og utvikle sine egne grafiske uttrykk.

– I en ofte heldigital arbeidshverdag og AI krypende opp som det nye arbeidsverktøyet, slår du et slag for at vi ikke må glemme tusjene og de fysiske strekene?

– Ja, i Lund+Slaatto ser vi ofte at det er et samspill mellom håndskisser og 3D-modeller som skisseringsverktøy som leder oss frem til et ferdig konsept. Vi skisserer ofte på whiteboard-tavle oppå projiserte 3D-modeller, der det er lett for alle i møtet å gripe tusjen og involvere seg. Man kan bokstavelig talt zoome inn og ut for å vise og«klargjøre tankene» rundt hva problemstillingene er og hvilken oppgave som faktisk skal løses.

– Hva er det man får ved å kombinere den analoge tegningen med det digitale?

– I selve diagramtegningene vil kombinasjonen av presis håndstrek og digitalt genererte fargeflater gi en enkel og klar innfallsvinkel til å forklare konseptet og ulike delaspekter ved løsningen vi foreslår. Disse kan da formidle et slags mellomsteg fra den løse «uforpliktende» skissen til en ferdig «perfekt» digital rendering, forklarer Fiske.

Her er diagramtegning som viser kombinasjonen håndtegning og digital tegning. Her Eikenga boliger og næring.
Foto: Axel Andreas Fiske/Lund+Slaatto

Krevende å styre AI-en

I boken presenteres skisser, tekst og tegninger fra vidt forskjellige prosjekter, deriblant et idrettsanlegg i Changchun, Kina; Oceanbadet i Helsingborg; Ulstein Arena i Ulsteinvik; Clarion Hotel The Hub i Oslo og leilighetsprosjektet, Eckbos have på Ris i hovedstaden.

Fiske tenker at gjennomgangen av prosjektene viser hvordan man som arkitekt kan tilføre presisjon til den intuitive skissen og samtidig beholde noe av nerven og det spontane og autentiske i en håndtegning.

– Den som ser de «perfekte» 3D-visualiseringene får da gjennom diagramtegningene også hjelp til å forstå intensjonene i disse nærmest fotografiske illustrasjonene.

– Boken kommer altså ut midt i en tid hvor AI er det nye visualisering- og idéutviklingsverktøyet. Hvordan vil du reflektere over bruken av AI, kontra de metodene du beskriver i boken?

– Det gjelder hele tiden å være åpen for å bruke flere typer verktøy både i utvikling og formidling av arkitektur. Boken vektlegger samspill mellom digitale og analoge medier og AI vil nok bli en mer meningsfull brikke i dette. Vi har eksperimentert med enkelte AI-programmer og vil fortsette med det, men opplever foreløpig ikke at bruken lar seg implementere på en tilstrekkelig relevant måte i våre prosesser. Det er krevende å «styre» AI-en og få den til å tegne det vi vil at den skal tegne. Her vil det skje mye i utviklingen fremover, men det blir uansett viktig å hele tiden veie dette mot det vi ønsker å oppnå i forhold til å utvikle en sanselig arkitektur med nerve.