Brendeland & Kristoffersen og Munchmuseet på Mies-kortliste

– Tydelige ambisjoner

Martin Braathen, seniorkurator ved Nasjonalmuseet, er en av de syv jurymedlemmene. Han er godt fornøyd med kortlisten som nå er annonsert.

– Det er et utvalg prosjekter som alle har noen tydelige ambisjoner på vegne av arkitekturen. Hvordan de ambisjonene kommer fram og hva slags arkitektoniske strategier de uttrykker, er veldig bredt fordelt, sier Braathen.

Han påpeker at kortlisten inneholder alt fra diskré prosjekter innen arkitekturvern, til helt nye bygninger med ganske radikal materialbruk.

– Blant prosjektene på kortlisten er altså Munchmuseet – et bygg som har fått ganske blandet mottakelse her i Norge. Men internasjonalt høster det nå altså ros. Det er jo litt morsomt?

– Absolutt. Utenfor Norge ser man kanskje litt andre ting. Det er jo et prosjekt som definitivt har mange fabelaktige kvaliteter, sier Braathen, og legger til:

– Jeg er veldig glad for at vi har noen gode prosjekter knyttet til Norge på listen. Det er et fryktelig bra utvalg av prosjekter.

Ekstremt permanent

Hage-prosjektet til Brendeland & Kristoffersen har allerede høstet mye anerkjennelse: Det har blitt publisert over hele verden, blitt nominert til den svenske Kasper Salin-prisen, har vunnet Skånes arkitekturpris og Lunds stadsbyggnadspris, og var også blant finalistene til European Prize for Urban Public Space. Prosjektet er også publisert i Arkitektur.

Da Brendeland & Kristoffersen fikk oppdraget for Hage-prosjektet i Lund, basert på intervju, var det ikke klart hva som skulle bygges, annet enn at det skulle være et offentlig møtested.

Oppdragsgiveren, domkirken i Lund, så egentlig for seg en slags midlertidig paviljong.

– Vi foreslo i stedet noe ekstremt permanent, som kan stå der i hundrevis av år. Grunntanken i prosjektet er veldig enkel: En ordentlig agora i midten av en ny bydel. Hvis man gjør det skikkelig ordentlig og fint, så øker sannsynligheten for at det som blir bygget rundt også blir bra, sier Brendeland.

– Metode for positiv byutvikling

Prosjektet er også delvis en metode, forklarer Brendeland.

– Det er ment som en arena som skal bidra til positiv byutvikling. Det vi har bygget er et offentlig rom. Det er en helt fantastisk arkitekturoppgave. I et planperspektiv hadde det vært veldig interessant om man hadde hatt mer fokus på landskap og offentlighet når man utviklet nye områder.

Hage stod ferdig høsten 2021. Etter planen skal de første boligene rundt være innflytningsklare i 2025.

Fem finalister klare i februar

De 40 utvalgte prosjektene, som er valgt ut blant en liste med 362 nominerte, er fordelt på 38 europeiske byer, 33 regioner og 20 land. Det er to prosjekter hver i Berlin-regionen, Brussel-regionen, Catalonia, sentral-Portugal, Flandern, Wien-regionen og kroatiske Pannonia. De resterende 26 prosjektene er spredt rundt i Europa. 

Halvparten av kortlisteprosjektene har program bestående av kollektivboliger, utdanning og kulturbygg.

Juryen har kommet fram til kortlisten etter å ha tilbragt tre dager sammen i Barcelona, og består av juryleder Frédéric Druot, sammen med norske Martin Braathen, Pippo Ciorra, Tinatin Gurgenidze, Adriana Krnáčová, Sala Makumbundu og Hrvoje Njiric. 

Fem finalister vil bli annonsert i februar 2024, og den endelige vinneren kåret i mai.