– Det er noe rart med å bygge i tegl i dag

Som en rustning

På grunn av store utkraginger og avlange vindusformater som åpner seg mot horisonten, ble det store spenn. Skulle man ha stablet tegl her, måtte man brukt såkalte teglbjelker som egentlig ville vært et ferniss av tegl på stålarmerte betongdragere. 

– Men med de store spennene ble ideen om teglbjelker i fasaden bare rarere og rarere. Så vi hadde lyst til å gjøre noe annet, sier Ellefsen.

Valget falt på covertegl, en slags teglflis som bruker et helt annet prinsipp enn den stablede teglen. Disse  fungerer som takstein, og monteres opp på horisontale lekter, utenpå bindingsverk og vindsperre. De henger med overlapp, som en rustning.

Teglflis

– Det er jo noe rart med å bygge i tegl i dag, det er veldig annerledes enn det var før i tiden, sier Tanja Lie.

– Noe av grunnen til at man syns tegl er fint er jo hvordan det er bygget opp, og jo flere elementer vi får med tynne teglskall limt på andre materialer for å ligne på murt tegl, jo mer tenker man kanskje, kan det ikke da bare være flis?

Lie bruker Lund og Slaattos Chateau Neuf som eksempel på et prosjekt der man bruker teglflis, og dermed utnytter teglens egenskaper, men der den får et eget uttrykk, uten at den skal etterligne tegl som er stablet i forbandt.

Bra å bruke mindre

Prosjektet i Tryms vei er et forsøk på å svare på hvordan man i dag kan bruke tegl på ulike måter til ulike formål. Hvorvidt det er riktig å kle utkragende bygningsdeler med fullverdige, stablete teglsteiner, er blant annet et ressursspørsmål.

– Det er jo ikke noe feil med at man bruker mindre tegl i dag enn for 100 år siden, at man ikke lager diafragmavegger, det ville medført veldig mye material- og ressursbruk og er kanskje ikke så effektivt heller, sier Lie.

Sånn sett er det en god ting, mener hun, at man heller lager for eksempel bindingsverksvegger og bruker tegl som en varig og motstandsdyktig kledning som kan stå i 2000 år.

– Men så er spørsmålet hvordan man svarer arkitektonisk på nye produksjonsmetoder. Det prøver vi alltid å få til, sier Lie, som påpeker at de selv også bruker teglbjelker, og at man ikke alltid kan vite hvordan man får bygget noe før entreprisen er på plass. 

– Men målet må være at når man har nye materialer og muligheter, så må man også se på nye måter å utnytte dem på.

Buer over åpninger

Ellefsen er utdannet i Danmark, hvor tegltradisjonen er sterk. På skolen i København lærte hun at man skal mure på teglens premisser – hvis ikke er det ingen vits i å bruke tegl.

– Hvis teglen får velge, vil den alltid være bue når den skal bære over åpninger. Denne tankegangen har gitt meg et ambivalent forhold til det å bygge med tegl i dag. Men jeg har kanskje fristilt meg litt fra det etter hvert, sier Ellefsen.

Det er også et utrolig robust materiale som svarer godt på norske klimaforhold, påpeker hun. 

I tillegg til at gjenbrukstegl blir mer vanlig, er det også interessant å tenke på hva som er den mest effektive bruken av tegl nå, påpeker Lie, og viser til enda et, om enn nyere, Lund+Slaatto-prosjekt i Oslo, Munch brygge.

– Der har de brukt teglstein som er en god del smalere, eller grunnere, den er 7 cm tykk i stedet for 10,5. Det gir mening, da sparer man over 30 prosent av materialforbruket. Men vi tenker jo at den coverteglen er enda mer logisk.

Spørsmål om forsyning

Noe av det fine med en fasade i stablet tegl er at den bærer seg selv, mens covertegl henger på innerkonstruksjonen, og er dermed avhengig av levetiden på denne, påpeker Ellefsen.

Tegl er også interessant i et forsyningsperspektiv, mener hun. Det siste norske teglverket ble nedlagt i 2014. Man tenker gjerne at for eksempel trevirke, det har vi nok av her til lands, men så innser man brått at man er avhengig av tre fra Sibir.

I den forbindelse er det verdt å minne om at blant annet hele Oslo ligger på blåleire.

– 80 prosent av stein- og leiremassene som tas opp fra en hvilken som helst byggegrop deponeres, og hadde man undersøkt det og klassifisert det som ikke-forurenset kunne man i teorien tørrmurt med steinen, formet, brent og bygget med det leira, eller bygget direkte med det rå materialet. Vi har jo en tradisjon for at vi i krisetid bygger med de materialene vi har tilgjengelig, sier Ellefsen, og påpeker at det også i etterkrigstiden ble bygget jordhus av ubrent leire i Norge.

Bibelsk materiale

Jordhus, gjenbruk av tegl, og flis og opphengstegl er alle mulige veier teglen kan gå i fremtiden.

– Det er jo et materiale som er designet for hånden, formet til håndstørrelse, og er akkurat så tung at den funker å bygge med. Det er dimensjoner som er gjenkjennbare, og gir en naturlig variasjon og patinering, sier Lie.

Ellefsen påpeker at tegl til og med er nevnt i Gamle testamentet.

«De sa til hverandre: «Kom, så lager vi teglstein og brenner dem godt!» De brukte tegl til byggestein og jordbek til bindemiddel», heter det i Første mosebok.

– Det er noe av det eldste man har holdt på med. Du legger en på to og to på en, så fugen ikke blir gjennomgående, da blir muren sterk og bærende.