– En testlab for boligfasader

Med Clemenskvartalet har Mad arkitekter jobbet med klassisk kvartalstruktur, men også eksperimentert med materialer, forteller arkitekt Jonny Klokk.

Clemenskvartalet er første byggetrinn av Bispevika syd, i Bjørvika i Oslo.

Foto: Kyrre Sundal

– Vi har villet at dette skulle være et prosjekt man blir glad av. Flere av oss som er involvert i prosjektet møtte beboerne på åpningen i går, og alle har sin favoritt av de 14 byggene. Vi har forsøkt å treffe med variasjon og kvalitet, uten at variasjonen blir for stor. Ikke for ekstremt, men en testlab for boligfasader, sier Jonny Klokk, ansvarlig partner hos Mad arkitekter på Clemenskvartalet.

Torsdag markerte beboerne og utbyggeren OSU sammen med arkitektene at Clemenskvartalet er ferdig.

Clemenskvartalet er et stort boligkvartal i Bjørvika, og første byggetrinnet i Bispevika syd. Arbeidet med kvartalet har pågått siden 2019.

Klassisk kvartalstruktur

Prosjektet består av et kvartal med 14 bygg, som til sammen inneholder 265 leiligheter med ulike størrelser, og et indre gårdsrom på størrelse med en fotballbane.

Det har vært et mål om å lage et prosjekt med klassisk kvartalstruktur, forteller Klokk.

– Det å jobbe med lukkede kvartaler har en klar fordel og skaper kvaliteter, det skjermer gårdsrom og danner bygater.

Kvartalet består av 14 hus med hvert sitt trappehus, som har ulikt uttrykk, med varierende fasadematerialer og høyder.
Foto: Kyrre Sundal

Varierte fasader

Kanskje mest fremtredende med kvartalet er variasjonen i fasadematerialer, farger og høyder, som spenner mellom fem og åtte etasjer. Der klassiske kvartaler på Torshov og Grünerløkka har variasjon som har kommet etter hvert som ulike hus er kommet over tid, er variasjonen i dette prosjektet med fra start.

– Denne variasjonen er en viktig del av kvaliteten når man går langs en gate. Vi har vært opptatt av at de ulike trappehusene har hver sin egen identitet, der det er 14 ulike bygg folk bor i, forteller Klokk.

– Bjørvika er en moderne bydel, men også en del av bydelen Gamle Oslo. Vi er på middelaldergrunn, og prøver å ta litt av det historiske inn i det moderne, og jobbe med puss og relieff, sokkeldetaljer og naturstein, ulike teksturer som gir en taktil kvalitet Men det er også moderne materialer som lakkert stål, påpeker Klokk.

OSU-sjef Lars Holm og arkitekt Jonny Klokk i MAD Arkitekter var med og åpnet kvartalet torsdag.
Foto: Katrine Lunke

Uærlig variasjon?

Men at fasadene skal variere såpass mye når det hele tilhører ett og samme prosjekt, er dette også noe man kan mene er negativt? Vil ikke noen kunne si at det er uærlig og hindrer lesbarheten av bystrukturen?

– I en arkitekturfaglig diskusjon er det absolutt noe man kan diskutere. Men her er de ulike uttrykkene knyttet opp mot ulike trappehus, så det er reelt forskjellige bygg som står ved siden av hverandre. Samtidig er det samme støp på dekket. Jeg tenker at det er en ærlighet i det at uttrykkene er tilknyttet trappehusene, sier Klokk.

Han påpeker også at i tidligere tiders boligbygging hadde tomtene ulike eiere som bygde på forskjellige tider, og med varierende råd som også ga varierende høyder og uttrykk. Sånn er ikke moderne boligbygging, påpeker han.

Kvartalet inneholder til sammen 265 leiligheter med ulike størrelser, og et indre gårdsrom på størrelse med en fotballbane.
Foto: Kyrre Sundal

Bygger nabolag

– Det viktigste for oss har vært å skape en menneskelig skala, og skape identitet og tilhørighet til de ulike byggene for de som skal bo der. Den variasjonen er med og skaper den menneskelige kvaliteten.
Når området står ferdig har Klokk tro på at kvartalet, med sine aktive førsteetasjer, skal være en viktig bidragsyter til nabolagsfølelsen i området.

– Vi prøver jo å bygge nabolag, det er det vi gjør, sier han.