Aktuelt / Arkitektur
Ferskt Arkitektur: Skandinavisk fellesskap
Da vi planla utgaven høsten 2024, handlet forholdet til svenskene og danskene om akademisk interesse rundt arkitektonisk stil. Et halvt år senere, føles det viktigere å sementere et kulturelt fellesskap.
Badstuprosjektet Gufa ligger på en gammel gård på Leiðarhöfn, et lite sted i utkanten av Vopnafjörður, nordøst på Island, og er tegnet av Rintala Eggertsson Arkitekter.
Årets første utgave av Arkitektur (1/25) er viet til dansk og svensk arkitektur. Målet er å se på tendenser, vise frem relevante prosjekter og undersøke hvordan nabolandene våre håndterer mange av de samme utfordringene som vi står midt oppi. Kort sagt ønsker vi å forstå oss selv gjennom å trekke veksler på våre nærmeste.
At vi står i den mest problematiske geopolitiske situasjonen siden 1940-tallet, utgjør selvsagt et trist bakteppe. Men ikke desto mindre er vi glade for å presentere et blad der vi styrker båndene til våre nærmeste og trekker veksler på deres erfaringer og kunnskap akkurat nå.
Romantikk og lav kvalitet
Fra Sverige og Danmark skriver redaktørene for våre søstertidsskrifter om hva som definerer sine respektive lands arkitektur akkurat nå. Albert Algreen-Petersen og Björn Ehrlemark forteller om en type utvikling vi kan kjenne igjen fra Norge – men som allikevel har distinkte forskjeller fra situasjonen her hjemme, og stiller vår egen selvforståelse i et nytt lys.
Det samme kan man si om Stefan Westrins statusrapport fra Gøteborg, der ideene vi kjenner fra Arkitekturopprøret her hjemme, langt på vei har blitt offisiell politikk. Her har de folkevalgte gått rett i selve den faglige diskusjonen om hvordan nye hus skal se ut, og dikterer premissene for nybygg.
Oslos pågående arbeid med en arkitekturveileder blir ikke mindre interessant av å lese denne saken.
I denne flytende tidsalderen må vi forbrukere bli mer kritiske til hva vi konsumerer, og til sist hvorfor, skriver Mats Linderi sitt essay om dansk møbeldesign.
Det beste fra over hekken
I tillegg viser vi frem en rekke prosjekter, der det ikke overraskende er transformasjon og bærekraft som har vært et sentralt premiss når naboene våre har valgt ut de prosjektene de synes representerer de siste årenes trender på en mest talende måte.
Men det er også interessant å registrere at særlig danskene har en voldsom slagside mot landskap, i en nasjonal situasjon der interessen for utomhus ser ut til å være på voldsom fremmarsj.
Og naturligvis inkluderer vi egne saker om både landskap og interiør, mens Mats Linder skriver inngående og kunnskapsrikt om det beste og mest typiske av nordiske møbler akkurat nå.
Logi Már Einarsson er utdannet ved AHO i Norge, men er i dag kulturminister på Island. – Jeg fant fort ut at jeg ofte fikk gjennomslag for ting og at folk lyttet til meg. At jeg var arkitekt gjorde at jeg så ting fra litt andre vinkler enn noen av de andre politikerne i partiet,forteller han til journalsit Torbjørn Tumyr Nilsen.
Fra AHO til ministerpost
Og selv om vi egentlig ville begrense oss til Sverige og Danmark, kunne vi ikke annet enn å ta en tur til Island da vi oppdaget at deres påtroppende kulturminister var ikke bare arkitekt, men også en tidligere AHO-student.
I en verden der vi lett klager over manglende påvirkning – både i faget vårt og ellers – viser dette at man faktisk kan ta grep om sin egen virkelighet.
Og vi håper hele utgaven vil være til inspirasjon. Prosjekt for prosjekt – men alle mest gjennom å vide ut perspektivene og tenke større og mer inkluderende om det fagfeltet vi er en del av.
