Gamle Aker om igjen

– Skal stå i hundre år til

– Hvordan går man fram når man skal tegne noe nytt i Oslos eldste stående bygning?

– Det har vært ulike prosesser for de ulike delene av prosjektet. Kirkelig fellesråd i Oslo (KfiO) var tidlig ute med å sette sammen en faglig sterk prosjektgruppe med blant annet riksantikvar, som har hatt regelmessige møter fra tidlig fase. Fokuset der har vært trappehuset utvendig, som fortsatt er i prosess, og kirkerommet, inkludert våpenhuset. Slik har alle valg, fra volum til spilestørrelse, blitt diskutert bredt, forteller arkitekt og partner Ingrid Marian Gabrielsen i Arkitektene AS. 

– I kjelleren har man i mindre grad måttet ta hensyn til vern, og det har vært mulighet for en mer tradisjonell prosess med fokus på menighetens behov. Men i hele prosjektet har det vært et mål å tenke kvaliteter, tidløshet og fleksibilitet. Man gjør en jobb nå som skal stå i hundre år til, sier hun.

Gabrielsen forteller at deres rolle har endret seg underveis i prosjektet.

– Opprinnelig var oppdraget å bistå med skisser på ny disponering av kjellerareal, samt vurdere en bedre trapp ned og plassering av løfteplattform. Men vi fikk etter hvert mulighet til å bistå med detaljering og interiør, samt diverse arbeider i første etasje. I hovedsak har vårt bidrag i kirkerommet vært våpenhuset og nytt fast inventar, samt å delta i prosessene rundt andre valg.

Begrensninger og beslutningsprosesser

Når man arbeider med historiske bygninger, kan det by på noen særegne utfordringer. 

– Plassering av løfteplattform var en nøtt, og ble testet flere andre steder enn der den havnet til slutt. Store fundament i kjelleren begrenset en del muligheter i planløsningen, og usikkerheter rundt hvor mye man kunne grave ut gjorde at man ikke var helt sikre på hva som gikk før etter utgraving, sier Gabrielsen.

Krevende saksbehandling og langsomme beslutningsprosesser gjorde at prosjektet måtte deles i to faser og to søknader, og menigheten har måttet leve med noen midlertidige løsninger fram til trappehuset er ferdig.

– Beslutningsprosessene var også hemmet av uklar ansvarsfordeling mellom by- og riksantikvar, gravferdsmyndighet og kirkelige myndigheter. Et av temaene var om trappehuset tilhørte kirkebygget eller kirkegården, som igjen dikterte hvem som hadde myndighet over det, forklarer Gabrielsen.

Lag på lag

Det finnes mange gamle elementer i kirken, fra ulike historiske perioder. Prekestolen og døpefonten er begge fra 1715 og laget i tre av Thomas Blix. Over alteret er et glassmaleri fra 1950, laget av Thorvald Moseid. Hovedmotivet fra den gamle altertavlen fra 1700-tallet er bevart og henger på bakveggen.

I nisjen over sidealteret i syd er det hugget inn et korsmerke, som antas å være fra da kirken ble bygget og dermed et av de eldste korsmerkene på Østlandet. Og på utsiden av kirken i nordøst, på utsiden av Maria-kapellet, er Midgardsormen hugget inn i veggen. Kirken er bygget kun noen tiår etter slaget på Stiklestad, og det finnes få eksempler på en slik krysning mellom den førkristne mytologien og det nye kristne verdensbildet.

– Stjeler ikke showet

Gabrielsen forteller at arkitektene har gjort grundige vurderinger rundt materialvalg i prosjektet. 

– I kjelleren har vi etterstrebet et uttrykk som er ærlig. Vi jobber med noen overflater og detaljer som er livlige og fargerike, men grunntonen er enkel og tidløs. Gulvet er gjenbrukt skifer fra første etasje. I kirkerommet har man etterstrebet et uttrykk som både kommuniserer noe nytt og tilført, men som ikke stjeler showet. Stålet i våpenhuset har gråfargen til steinen, og treverket er lyst. Beslag er ikke messing som noen av de gamle dørene, men børstet stål, forteller hun.

Hovedhensikten med det nye våpenhuset var å synliggjøre og ramme inn portalen rundt døråpningen i sin helhet. Det gamle våpenhuset var kompakt, tett og lavt, og dekket til nedre del av steinportalen.

– Man ønsket også at kirkerommet skulle invitere inn når dørene var åpne. Derfor har vi forsøkt å skape en konstruksjon som gjør lite av seg, i glass og stål, og ikke legger seg foran steinene i portalen. Portalen forsterkes ytterligere av at glasset i sidefløyene er kledd i spiler. Dimensjonen på spilene gir dem en tyngde, samtidig som vinklene gir en opplevd variasjon i farge når lyset treffer, sier Gabrielsen.