Klarsignal for Griegakademiet

Griegakademiet i Bergen er samfunnsøkonomisk lønnsomt, fastslår ny rapport om det Nordic-tegnede prosjektet. Det betyr byggestart og mulig åpning allerede ved skolestart 2027. 

Griegakademiet i Bergen er samfunnsøkonomisk lønnsomt, fastslår ny rapport om det Nordic-tegnede prosjektet. Det betyr byggestart og mulig åpning allerede ved skolestart 2027. 

Griegakademiet ble stiftet i 1995, men hadde forløperen Musikakademiet i Bergen, som var stiftet i 1905 med støtte fra komponist Edvard Grieg (1843-1907). Her Griegakademiet slik det kan se ut ved skolestart allerede i 2027. 

Illustrasjon: Nordic Office of Architecture /Turzen
>

Føljetongen om det nye Griegakademiet i Bergen har vært en komplisert prosess å følge. Prosjektet har lenge vært planlagt og prosjektert, men også blitt tatt ut og inn av statsbudsjetter.

I 2022 var det SV som sikret at et nybygg for akademiet igjen ble tatt inn på budsjettet – ved å sikre bevilgninger til å avholde arkitektkonkurranse. 

Samtidig har situasjonen for Griegakademiet, i dag på Nygård skole i Bergen sentrum, stadig blitt beskrevet som prekær. Plassmangel, støy, dårlig akustikk og luftproblemer er blant problemene beskrevet. 

Siste hinder for prosjektet var en kvalitetsikringsstudie av prosjektet, bestilt av Kunnskapsdepartmentet.

Denne er nå klar, melder Bergens Tidende, og viser at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt med nybygget i Møllendal – kontra oppussing av Nygård skole. Nå venter man bare på bevilgninger i vårens salderte statsbudsjett.

Det er Statsbygg som er byggherre for prosjektet, og som har ansvaret for prosessen og reguleringen. 

>

Optimistisk

Nybygget vil koste 257 millioner kroner mer enn å pusse opp den gamle skolebygningen, som for øvrig er bygget på begynnelsen av 1920-tallet og tegnet av byarkitekt Kaspar Hassel. 

Til tross for merutgiftene vil det nye bygget i Møllendal, ifølge rapporten fra Metier og Vista analyse, skape samfunnsøkonomisk merverdi ved at det trolig vil «øke kompetansenivået blant studentene, bidra til større og bedre produksjon fra vitenskapelige ansatte, samt bedre arbeidsmiljø og trivsel».

Nytt bygg vil også redusere risikoen for at Griegakademiet må stenge eller begrense sin aktivitet som følge av at forholdene i Nygård skole forverres, heter det i oppsummeringen av rapporten. 

Rektor ved Universitet i Bergen, sier til avisen at hun mener alt nå ligger «til rette for at regjeringen kan prioritere dette». Hun er også optimistisk for byggestart og åpning: 

– Hvis vi får starte nå, skal bygget stå klart til studiestart i august 2027, sier hun i saken.

– Utrolig spennende prosjekt

Thomas Lindgård Fagernes, partner og konkurransesjef i Nordic, gleder seg over at den nyeste rapporten gir grønt lys for å fortsette arbeidet med nybygget. 

– Rapporten betyr forhåpentligvis at prosjektet får bevilgninger allerede i salderingen av statsbudsjettet nå til våren. Vi har hatt pause i prosjektet siden vi vant, kun jobbet med reguleringssaken, og avventet denne rapporten og nye bevilgninger til dette utrolig spennende prosjektet, sier Fagernes til Arkitektur. 

– Hvorfor er det spennende? 

– Fordi det er et spennende bygg og program å jobbe med. Det er en viktig kulturinstitusjon og vi gleder oss veldig til å sette i gang prosessen med brukerne og utvikle prosjektet videre. Det er også spennende å få være med å fullføre campusområdet i Møllendal med de andre kunstfaglige instituttene til Universitetet i Bergen. 

Thomas Lindgård Fagernes, partner og konkurransesjef i Nordic, forteller om utfordrende lysforhold og miljøkrav i prosjektet Griegakademiet. 

Utfordringer med dagslys

Fagernes forteller at prosjektet har et kompleks program med komplekse målsettinger. Det er en vanskelig tomt, blant annet på grunn av dagslys. 

– Fordi bygget ligger delvis inne i bakken og har mange arbeidsplasser, blir tilgangen til dagslys utfordrende. Dette har vi løst med et atrium og en takhage, som vil bli et veldig fint rom for studentene. 

Miljøkrav har også vært utfordrende på grunn av graving og mye behov for betong – på grunn av krav til akustikken. 

– Dette har vi løst og at vi lyktes med den kombinasjonen var nok litt av bakgrunnen for at vi vant konkurransen. Samtidig har vi jobbet med å tilpasse oss den eksisterende kunstskolen til Snøhetta – og valgt en landskaps- og materialpalett som passer til denne og får det til å henge sammen som en campus. 

– Rektor ved UIB håper på rask byggestart og åpning allerede i 2027. Er det mulig å få til? 

– Vi er klare vi og vil gjerne bidra til å lykkes med det målet. Det kommer helt an på bevilgningene. 

>
>
>