Studenter vekker oppsikt med gjenbrukt betong

– Vi vil gjerne bidra inn til debatten om den grønne omstillingen. Hva innebærer det at bærekraft har en estetikk? spør Cecilie Morsbøl.

Bærekraftprinsippet ligger i bunnen av alle arkitekturprosjekter sånn som diskusjonen står i dag, men arkitekturens språk er først og fremst arkitekturen selv, skal man tro studentene.

– Man kan ikke bare si at arkitektur er god fordi den er bærekraftig hvis den har tapt alle andre hensyn til arkitektonisk kvalitet, sier Slaatto.

Sjokkerte over avfallsmengden

Ideen ble født da de besøkte en søppelplass for gamle byggedeler sammen med et mursteins-renseri de arbeidet hos. De to ble sjokkerte over mengden byggeavfall som klynget seg rundt på plassen, særlig all betongen.

– Det var naturlig å sammenligne restene med murstein, fordi vi allerede jobbet med det. Så prøvde vi å skjære gjennom en av bitene og fant den terrazzo-lignende overflaten, forteller Morsbøl.

– Var dere inne på tanken å beholde materialet i den fasongen den hadde da dere fant det?

– Det har vært en del fokus på å gjenbruke hele elementer, i den størrelsen den hadde fra før av, og det avhenger jo mye av om den har opprinnelige styrkeegenskaper intakt. Det forteller fortsatt ikke så mye om hva vi kan gjøre med de store mengdene betong som ikke oppfyller de kravene, svarer Slaatto, og legger til:

– Så det er der prosjektet vårt forsøker å plassere seg.

Det krever energi å bearbeide betong, anerkjenner de, men det ville det gjort å knuse det til grus også.

– I energiregnskapet ligger også ressursene som har blitt brukt til å produsere betongen i første omgang, understreker Slaatto.

På industriell skala

Planen er å fortsette samarbeidet inn i masterstudiene.

– Vi ser hvor langt vi kan dra prosjektet videre, vi vil arbeide med det så lenge som mulig, sier hun.

Etter turen på dynga leide studentene inn maskiner fra byggselskaper. De beskriver det som en «håndholdt prosess».

– Har dere tenkt ut noen strategi for hvordan man kan oppskalere til et industrielt nivå?

– Nå er vi i gang med å undersøke hva den beste metoden er for det. Jeg tror man kan finne gode løsninger, men det krever testing, penger og initiativ, sier Slaatto.

– Vi håper på å få til en type masseproduksjon. Når man i så mange år har brukt naturstein, så er jo det også skåret, slipt og høvlet på en eller annen måte. Så det handler bare om vilje til å bruke avfallsprodukter på liknende vis.

 Et viktig steg på veien dit er bedre betingelser for å lagre materialer mellom rivning og eventuell gjenbruk.

– Det skal ikke bli en gimmick man kan klistre på prosjektet etterpå. Prinsippet skal helst få være med å forme prosjektet fra starten av, konkluderer Slaatto.

Følg de videre arbeidene her.