Podkaststudio, agora og inspirerende utsikter: Velkommen til biblioteket på Holmlia

Ingen blindveier

Agoraen vil bli et sted for åpninger, taler, spontankonserter og diktopplesninger. I underetasjen har man nå i tillegg fått et arrangementsrom med plass til 120 stoler, i det som før var garasjen til bokbussen.

Vi besøkte først biblioteket noen dager før det åpnet, da alt ennå ikke var på plass. Det mangler blant annet mange bokhyller. Men selv når disse er på plass, vil rommene oppleves åpnere, forteller arkitektene.

Bibliotekaren påpeker at det er samme antall hyllemeter som før, men med bedre plassering og med plassbygde hyller.

– Det første vi tenkte da vi kom her, og som vi også fikk innspill på i medvirkningsprosessen, var å åpne opp kontakten ut mot det grønne og mot torget. Det gamle biblioteket var veldig innadvendt. Samtidig har det vært viktig å skape plasser hvor man er skjermet i det større rommet, hvor man kan føle seg trygg. Du skal alltid kunne sirkulere, det er ingen blindveier, sier Jørn Are Vigestad Berge, arkitekt i Rodeo.

Mer plass til rom

Man ser ut på Holmliaparken og den brune teglsteinen fra Holmlia kirke. Å bringe naturen inn, har vært viktig, forteller Knut Schreiner, som er sosiolog hos Rodeo.

– Bydelene sørøst i Oslo er veldig preget av et nord-sørgående terrengdrag med daler og åskammer. Vi har forsøkt å hente opp det som et identitetsgivende naturelement i biblioteket, sier Schreiner.

– En inspirerende utsikt?

– Ja, det er et viktig stikkord. Sånn tenkte man ikke så mye før. Biblioteket har jo hatt ulike paradigmer. Først handlet det om folkeopplysning, man skulle gi folket kunnskap og forståelse gjennom bøker. Så har det i vår tid blitt mer et sted for kulturelle møteplasser, og en viktig arena for ytringsfrihet. 

I dag mener Schreiner imidlertid vi ser en dreining mot at bibliotekene også skal være fine, inspirerende rom i seg selv.

– Det skal være lyse rom med mye plass, som først og fremst er gode rom å være i. For 40 år siden ville man aldri brukt så mye plass bare på rom.

Holmliahylla

Et iøyenfallende element i rommene er bokhyllene, med sine karakteristiske buede former. Holmliahylla, kaller de den.

– Det er et nikk tilbake til et gammelt møbel som var her, som også er en måte å skape en avrunding som både eksponerer og gir en ergonomisk tilnærming. Den tar både mest mulig og minst mulig plass på samme tid, forteller Berge.

Holmliahylla er plassbygd og kun for dette biblioteket.

Holmliafarger og Le Corbusier

Et annet sentralt element er fargebruken. Det var en del av bestillingen fra Deichman at man skulle bruke farger, forteller Elisa Grindland.

– Deichman ville ha farger, og vi foreslo å ta utgangspunkt i farger fra både stedbunden arkitektur og fra det gamle biblioteket, forteller hun, før Berge skyter inn at det også er Le Corbusier-farger.

– Jeg tenker også det er viktig at folk som var trofaste besøkende på det gamle biblioteket kan kjenne seg igjen i det nye, og at folk føler det er deres lokalbibliotek. Det er viktig å ha med seg historien, sier Grytten.

Noen steder har lecaveggene fått stå umalt og upusset, med sine karakteristiske møter i hjørnene.

Gjenbruk

Rodeo har jobbet med prosjektet siden 2021. I denne perioden har de også prosjektert andre biblioteker parallelt.

– Det har vært helt avgjørende å ha en god dialog med Deichman. Dette er et totalentrepriseprosjekt, med et begrenset budsjett å jobbe innenfor, men vi har brukt de verktøyene som har vært tilgjengelig innenfor rammene. Det er en del gjenbruk, og vi har prøvd å ta vare på mye. Det vi ikke får brukt her blir ivaretatt av Deichman, som har et godt gjenbrukssystem, sier Grindland.

2000 kvadratmeter er det nye biblioteket på, og huser podkastrom, vinterhage med avis- og kaffestasjon, barneavdeling og egen biblo-avdeling med egen inngang for dem mellom 10 og 13.

Benjamin-rom

Ungdomsrommet har fått betegnelsen Benjamin-rommet, oppkalt etter 15 år gamle Benjamin Hermansen, som ble drept av nynazister i 2001, i det som er kjent som Holmlia-drapet.

En viktig del av Holmlias moderne historie, påpeker Schreiner.

– Vi har også en egen samling som handler om den typen tematikk. Vi kommer også til å etablere et eget ungdomsråd, som skal jobbe med aktiviteter for ungdommene, forteller Grytten.

Mennesker, ikke maskiner

Etter en runde rundt i lokalene, er vi tilbake ved inngangen. Det har vært viktig at man blir møtt av mennesker, ikke maskiner, forteller Grytten, som har fått hjelp av arkitektene til å pakke inn og gjemme bort utlånsmaskinene.

Hvordan ledelinjene på gulvet er plassert, frustrerer imidlertid Grindland.

– Denne går rett til heisen, men det er jo ikke sikkert du skal til heisen.

Å diskutere ledelinjer er komplisert, fortsetter hun. Det er viktig, men krevende å plassere disse riktig.

– På et bibliotek er det spesielt vanskelig, for hva er det egentlig du skal? Du kan spørre ti personer og få ti forskjellige svar, sier Berge.

Ledelinjenes dilemma

Og det er kanskje nettopp her, i ledelinjenes dilemma, at vi ser klart og tydeligst hva slags komplekst samfunnsoppdrag bibliotekene – og dermed også biblioteksarkitekturen – har i vår tid.

Schreiner leder oss tilbake til stolene ved vinduet.

– Det handler om å komme hit uten en plan, uten et ærend, men kunne sette seg ned her og få en fin opplevelse. Det tenker jeg er den moderne forventningen til et bibliotek, avslutter Schreiner.