Riksantikvaren freder Det Norske Videnskaps-Akademi

– Slik sett er den et arkitekturmonument som viser det beste av historismen som stilart i Norge, og den har stor nasjonal verdi. Mange tenker at kulturminner handler om ting, men det handler om mennesker, vår historie og tilhørighet. Her kan vi levende se for oss hvordan eliten levde i Oslo mot slutten av 1800-tallet, og Akademiet sørger for at mange i dag får oppleve eiendommen gjennom arrangementer og formidling, sier Geiran.

Arkitektonisk overflødighetshorn 

Astrup satte sin ære i å bygge et vakkert hjem, og boligen er et arkitektonisk overflødighetshorn.  

– Det er interessant å tenke på at denne villaen er bygd på en løkke, og slik sett er et fortettingsprosjekt, sier Geiran, og legger til:

 – Hvor mange av dagens eplehageutbygginger vil bli morgendagens kulturminner?

Bygningen gir assosiasjoner til romerske villaer og villaer i renessansens Italia, skriver Riksantikvaren.

«Innvendig er det mange og overdådige vegg- og takmalerier med et mer nasjonalromantisk og nordisk preg, malt av den svenske kunstneren Mårten Eskil Winge (1825–1996) og hans kone Hanna Mathilda Winge (1838–1896), sammen med en av datidens fremste norske dekorasjonsmalere Arne Fladager (1857–1916). Så godt som nesten alle flater er fylt av malerier og dekorasjoner».

Villaen er i følge Riksantikvaren et godt eksempel på tidens og stilens «angst» for det tomme rom, såkalt «horror vacui». 

Hagen viser en type parkanlegg som ofte ble anlagt i representative villaer i annen halvdel av 1800-tallet, og fredningen omfatter blant annet det helhetlige hageanlegget med prydhage, park, gårdsplass og adkomster.  

Historisk møteplass og minnesmerke

I Drammensveien 78 møttes statsråder, kunstnere og samfunnsdebattanter i den privilegerte samfunnseliten på 1800-tallet.

Det Norske Videnskaps-Akademi flyttet inn i 1911, etter å ha kjøpt villaen av familien Astrup. Fasaden og store deler av interiøret i både første og annen etasje er så godt som uendret. Riksantikvaren hadde sitt aller første kontor i bygningen i mange år. I 2023 er bygningen stadig et møtested for Norges fremste forskere. Akademiet har bidratt til å etablere norsk forskning på et internasjonalt nivå.

–  Dette er et fantastisk bygg som forteller en spennende historie om politikk og norsk vitenskap, sier statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Kjersti Bjørnstad.

– Villaen var en av få møteplasser for politikere og debattanter sent på 1800-tallet, i en tid hvor de politiske frontene var harde og uforsonlige. Eiendommen er derfor også et minnesmerke over betydningen av god dialog på tvers av skillelinjer.

Det daværende Videnskaps-Selskapet i Christiania ble etablert i 1857 av professorer i hovedstaden som savnet en uavhengig institusjon som kunne konsentrere seg om forskning. Akademiet har hatt jurist Johs. Andenæs blant annet sine medlemmer, sammen med Norges første kvinnelige professor, Kristine Bonnevie, så vel som Fridtjof Nansen.

I dag er de norske Nobelprismottakerne Edvard Moser og May-Britt Moser blant de rundt tusen medlemmene.

Akademiet deler ut anerkjente forskningspriser og er viden kjent for Abelprisen og Kavliprisene.

- For Akademiet er det viktig at vi fortsatt kan bruke huset aktivt til medlemsmøter og til åpne møter der vi setter vitenskap i sentrum. Alt dette er i Astrups ånd, han ville lage en møteplass der ideer og tanker kunne brytes, sier Lise Øvreås, preses i Det Norske Videnskaps-Akademi i pressemeldingen.