Skal det være et tårn?

Nasjonal verdi som kulturminne

Etaten leder det tverrkommunale oppfølgingsprosjektet for å få tatt flere av kommunens ledige bygg i bruk. I anledning salget er det skilt ut 12 mål tomt rundt tårnet som følger med på kjøpet. I tillegg til selve tårnbygningen ligger det blant annet et kioskbygg, en kontorfløy og ganske mange kvadratmeter med underjordiske arealer på salgseiendommen. Disse kan ny eier selv bestemme om skal åpnes opp for publikum eller ikke, men selve tårnet får vedkommende altså ikke ha helt i fred. Byantikvaren vurderer Tryvannstårnet til å ha nasjonal verdi som kulturminne, og påpeker at anlegget skal behandles som om det var fredet.

Utsiktsgalleriet, 60 meter over bakken, har vært stengt siden 2007 på grunn av mangler rundt brannsikker rømningsvei. På en klarværsdag kan man se helt til Gaustatoppen sørover og Sverige østover. Dagens tårn er slettes ikke det første på Tryvannshøgda. Faktisk er det det fjerde, og det aller første ble reist av DNT-stifter Thomas Heftye i 1886. 

– Det lå ca. 100 meter unna og var bygget som et utsiktstårn i tre, forteller arkitekt Magnus Ullnæss til Arkitektur. Han jobber i dag som arealplanlegger i Drammen kommune, men skrev sin diplomoppgave ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) om nettopp Tryvannstårnet i 2023. 

– Jeg hadde tenkt på det lenge, for det er et så ikonisk bygg. Har man vokst opp i Oslo-området, har man gjerne et forhold til det som en viktig del av Oslos silhuett. Da det ble stengt fordi det kun har én rømningsvei og ikke to, og ble stående tomt, tenkte jeg at det var spennende å utforske hvordan man tenker rundt transformasjon av den typen infrastrukturell arkitektur. Det er et teknologisk og kulturelt monument, men man tenker nok litt annerledes rundt vern av slike bygg enn man gjør med for eksempel en stavkirke, selv om også disse byggene etter min mening har stor kulturell verdi, sier Ullnæss.

– Møtepunkt mellom byen og marka

Ullnæss lærte seg masse om tårnets og tomtas historie og analyserte tårnet på flere skalaer, i en lokal, nasjonal og internasjonal kontekst. 

– Tårnet fra 1962 er et monument over hvordan Norge tok steget inn i den moderne tidsalderen. Arkitekturen er høyteknologisk og tydelig inspirert av måneraketter og datidens teknologiske framskritt. Det er bygget samtidig som Apollo-raketten med så og si nøyaktig samme dimensjoner.

Tryvannstårnet symboliserte norsk radio og tv, faktisk i så stor grad at NRK brukte bilde av tårnet som et designelement i sin kringkastning. Det spilte også en viktig rolle i telekommunikasjon under den kalde krigen, i fronten mot Russland. Tårnet ble i sin tid bygget med midler fra Nato, forteller Ullnæss.

Og før kringkasting og kald krig, symboliserte tårnet noe annet og veldig oslosk. Tårnet markerte møtepunktet mellom byen og marka, mellom natur og kultur, en funksjon det fortsatt har i dag, med stor parkeringsplass og løypenett som strekker seg innover Nordmarka. 

– Heftye var en friluftsfantast med kjærlighet for Oslomarka og ville gjøre den tilgjengelig for folk, i en tid hvor byen var veldig forurenset. Han ville ha folk ut i marka. Utkikkstårnet han fikk bygget på Tryvann var et trekkplaster og møtepunkt.

Heftyes fikk bygget to tårn som begge ble revet på grunn av råte etter kun noen få år. Et tredje ble bygget etter hans død, også det ble revet. Men det fjerde tårnet ble stående, og da Heftye døde hadde han testamentert hele eiendommen og tomta til byen.

– Med klausul om at tårnet og området rundt skulle brukes til friluftsliv og fysisk fostring, av allmenheten.

– Potensialet ligger i bakken

I oppgaven samlet Ullnæss all informasjonen om hva tårnet har vært for å prøve å finne ut hva tårnet kan bli. 

– Tårnet er én del av det, men mye av potensialet ligger i 3000 kvm med kjelleranlegg. Så mye av oppgaven ble teknisk, med tanke på brannsikring, rømningsveier og å åpne opp kjelleranlegget. Jeg ville koble teknologien i tårnet til naturen i marka, for i tillegg til vår sterke kultur for å bruke marka som et rekreasjonsområde, er den også en viktig del av teknologi- og industrihistorien vår, som tømmerindustriområde.

Løsningen ble vertikal, i form av en dobbel helix-trapp, med to trappeløp og en heis i midten. Slik kunne Ullnæss møte kravene til universell utforming og det hele fikk plass i tårnkjernen. 

Hva kjelleranlegget skal brukes til, ville ikke Ullnæss gå for mye inn på som arkitekt, men han mener potensialet er enormt.

– Kjellerhvelvet har 7–9 meter under taket og man kunne etablert et museum eller arkiv der, kanskje for eksempel i regi av Skiforeningen. Programmet bør ha en sterk forankring i både den teknologiske og kulturelle historien til tårnet. 

– Hva tenker du om restaurantplaner, som har blitt nevnt av enkelte?

– Tårnet i seg selv er jo ikke så stort, så det blir en ganske liten restaurant. Jeg syns selve tårnet skal være offentlig tilgjengelig for folket, som det har vært siden 1800-tallet, og hvis det er en dyr og fin restaurant på toppen, hvor tilgjengelig er egentlig det? 

En folly i skogen

Et spørsmål Ullnæss stilte i oppgaven sin er om tårnet nå har blitt en folly?

Begrepet stammer fra britisk hagekunst på 1700-tallet, der det ble populært å bygge tårn og tempellignende elementer som kun var til pynt. Etter at Tryvannstårnet sluttet å ha en funksjon, kan man stille spørsmål om ikke tårnet nå også er blitt et slikt bygg uten mening.

– Tårnet har definitivt en mening som et symbol og historisk monument, men i dag mangler det en funksjon.

Og kanskje det er greit sånn? Vi avslutter med Ullnæss' egne ord, fra avslutningen på diplomoppgaven:

«Hva gjør du med et monument blottet for sin funksjon? Selv om dets kommersielle potensial er åpenbart, burde kanskje tårnet i seg selv beholde sin rolle som en folly i skogen. Som Thomas Heftye opprinnelig hadde til hensikt, å ikke tjene noen annen funksjon enn en storslått utsikt over det som ligger utenfor horisonten. Tårnet, ikke et eget reisemål. Bare et punkt på veien, en portal mellom by og skog.»