Stappet av sjel

– Fra nyklassisisme til funkis

Rosmo er selv opprinnelig farmasøyt, men har ikke selv vært student ved farmasibygningen. Da hun fikk høre at Farmasøytisk institutt skulle flytte ut og inn i den nye livsvitenskapsbygningen på Gaustad, fikk hun ideen om dokumentere bygningen før farmasøytene forsvinner.

«Med sin evne til å se det vakre i det slitte, humoren i det tilfeldige og det melankolske i forfallet vil Rosmos bilder engasjere langt utover det tradisjonelle arkitek­tur-fotografiet», skriver kunsthistoriker Bjørn Vidar Johansen i bokas forord.

Farmasibygningen er den eldste universitetsbygningen på Blindern, og i 2014 ble bygget og deler av innredningen fredet. Bryn og Ellefsen vant arkitektkonkurransen i 1926, som også dreide seg om fysikk- og kjemibygningene. Konkurranseforslaget deres var i nyklassisistisk stil, men etter en studietur i Europa kom de hjem med moderne impulser og ville tegne bygningene om i funksjonalistisk ånd. Det ble en prosess, men til slutt fikk de tommel opp fra «Skjønnhetsrådet» i Aker herred.

Finansiert av sprit

At farmasibygningen kom først, kan man takke forbudstiden for.

– Det var bare apotekene som kunne selge sprit, og legene skrev ut resepter i hopetall. Det gjorde at apotekenes inntekter økte voldsomt, og pengene ble satt i et fond. Så bygningen er finansiert av sprit. Det gjorde kanskje at arkitektene fikk ekstra mye å rutte med.

Rosmo beskriver bygningen detaljert og med stor fascinasjon: den forvirrende planløsningen, den vakre lakserosa bakgården, den overdimensjonerte gule og grønne trappen, som stilmessig er et møte mellom barokk, nyklassisisme og funksjonalisme.

– Det er en veldig gjennomført bygning. Dørhåndtak, lamper, alt av fast inventar er arkitekttegnet. Jøss, for noen materialer de har brukt, har jeg tatt meg selv i å tenke mens jeg har gått rundt der. Jeg er fascinerende å bruke bygningen, og kjenne på hva arkitektene har tenkt, sier Rosmo.

Dårlig vedlikeholdt

Til tross for farmasøytutdannelsen har Rosmo jobbet de siste ti årene som journalist, og gradvis mer og mer som fotograf. I begynnelsen var bildene hun tok av bygningen mer journalistiske, og det var da hun lot dem bli mer kunstneriske at hun virkelig fant formen. Hun fikk full tilgang til bygget, og tilbrakte 80 dager der over en to års periode.

Med boka har hun undersøkt sammenhengen mellom et bygg, et fag og menneskene som har kommet og gått.

– Jeg har forsøkt å vise fram sporene av bruk. Mye er pusset opp underveis, og mye av det originale er skjult.

Det har også gjort at instituttet ikke er like fornøyd med alle bildene hun har tatt. Hun viser for eksempel fram en flott arkitekttegnet lampe som henger i trappen, og som har noen knuste skjermer nederst.

– Lampen er fredet, men likevel har man ikke gjort noe med det. Så det er et snev av kritikk der. Men samtidig syns jeg lampa er kjempefin, og fotomessig gjør det seg bra at ikke alt er helt perfekt. Men jeg skjønner ikke at de ikke fikser det. Det sier vel noe om hva som er viktigst for dem. Det er jo faget.

At farmasøytene nå skal forlate bygningen skyldes først og fremst at laboratoriene ikke lenger holder mål. Flere av dem er ikke godkjent etter dagens krav, og står nå tomme. Instituttet har også vokst ut av bygningen, og universitetet ser fram til mer tverrfaglig samarbeid i det nye livsvitenskapsbygget.

– Men farmasøytene er fryktelig glad i og stolte av bygget sitt, forteller Rosmo.

Fotoutstillingen på NTNU Arkitektur- og byggbiblioteket står fra 19. januar til 31. mars.