Stavangers Y-blokka

Kommunalt foretak ønsker å rive politihuset fra 1962 for å bygge kontorbygg og 300 parkeringsplasser. Er dette Stavangers Y-blokka?

Det gamle politikammeret i Stavanger sentrum, over veien for St. Petri kirke, kan bli revet. Bygget er fra 1962 og tegnet av de lokale arkitektene Eyvind Retzius og Svein Bjoland.

Foto: Benjamin Hickethier

Onsdag denne uken var over 60 mennesker, fra kultur-, kunst-, arkitekturfeltet, samlet på oppstartsmøte for aksjon for bevaring av det gamle politikammeret på Nytorget i Stavanger sentrum. De kommunale foretakene Stavanger Utvikling og Stavanger parkering ønsker å erstatte bygningen fra 1962, tegnet av arkitektene Eyvind Retzius (1921-2004) og Svein Bjoland (1921-2008), for å bygge en medieby og 300 parkeringsplasser.

– Responsen på møtet var overveldende. Det er veldig tydelig at mange i Stavanger er mildt sagt skeptisk til at dette bygget skal rives, forteller Benjamin Hickethier, grafisk designer, kunster, initiativtager og medlem av Byverksted Stavanger, et «løst organisert, kunstnerisk orientert innbyggerinitiativ, som mobiliserer flere til å delta i demokratiet og engasjere seg i lokalmiljøet».

Møtet var arrangert av Byverksted Stavanger, Stavanger Arkitektforening (SAF) og Bullby.

Arkitektur, kunst og ideologi

Det finnes både arkitektur-, kunst- og idéhistoriske grunner for bevaring av det 60 år gamle bygget, som huset politet frem til 1996, mener aksjonistene. Ikke bare er det tegnet av to betydningfulle lokale arkitekter, Retzius og Bjoland, i tillegg inneholder huset integrert kunst av billedkunstneren Andreas Bøe (1916-2001).

– Bøes offentlige kunst har blitt fjernet andre steder i Stavanger og han har egentlig blitt ganske dårlig behandlet av byen allerede – derfor er det ekstra viktig å bevare den integrerte kunsten nettopp i politikammeret, forteller Hickethier.

I tillegg er bygget og kunsten også en kilde til å forstå idéhistorien i den samtiden det var bygget, forklarer Hickethier.

– Politikammeret sto ferdig 17 år etter krigen og viser en del av sosialdemokratiets Norge. Bygget åpner seg midt i sentrum av byen og publikum kunne titte inn på politiets arbeid. Det var ikke politiet som skulle kontrollerer borgerne, men borgerne som skulle kontrollere politiet. Også kunsten til Bø viser frem dette perspektivet.

Foto av kunstverk i Stavanger politihus — Kunstverk av Andreas Bø. Bildet viser kun den øverste delen. Verket går over tre etasjer i trappehuset, med naturlig lys ovenfra.
Foto: Benjamin Hickethier

Fra ungdomsklubb til parkering

I dag er bygget brukt aktivt av byens ungdom. Her er blant annet ungdomsklubben Metropolis, helsestasjon for ungdom og øvingslokaler. Bygget ble rehabilitert i 2008 og fikk et tilbygg i 2004 av Brandsberg og Dahl arkitekter - og er ifølge aksjonisten i god stand.

– Dagens brukere kunne selvfølgelig alltids hatt mer plass, men er fornøyd med bygget og må flytte dersom planen blir vedtatt, forteller Hickethier.

I tillegg har motstanden mot riving en klimadimensjon. Under møtet ble det referert til arbeidet med sirkulære bygg i Kristian Augusts gate i Oslo og til det mange mener bør være byggebransjens mantra: «De fleste av morgendagens bygg er allerede bygget».

– Stavanger kommune har ambisiøse mål om 80 prosent klimakutt. Riving av et betongbygg og bygging av et nytt bygg på 15.000 kvadratmeter rimer dårlig med den planen. At de i tillegg vil kaste ut en ungdomsklubb for å bygge 300 parkeringsplasser i en by som allerede har en nullvisjon i vekst av privatbilisme, er enda mer utrolig.

Forsamling av mennesker — Det var rundt 60 tilhørere på møtet om bevaring av av det gamle politihuset i Stavanger. Møtet fant sted på Rogaland kunstsenter. Her sivilarkitekt Rolf Skjelstad som snakker.
Foto: Benjamin Hickethier

Eies av gigant

Planen for bygget er et resultat av en større sentrumsplan fra 2019, som åpnet for riving. Nå kommer mest sannsynlig forsalget om riving opp til politisk behandling i løpet av våren. Neste steg for aksjonistene, etter ukens oppstartsmøte, er et større folkemøte i løpet av mars.

En kompliserende faktor for fremtiden av bygget er imidlertid eierstrukturen. En tredjedel eies av kommunen gjennom det kommunale foretaket Stavanger utvikling, resten eies av den lokale eiendomsgiganten SVG Property.

– Det er tydelig at det ikke er kommunens leietagere som presser på for dette, men de to andre aktørene som vil ha et nybygg, sier Hickethier.

portrett — Benjamin Hickethier, grafisk designer, kunster og medlem av Byverksted Stavanger er en av initiativtagerne til aksjon for bevaring av det gamle politihuset i Stavanger.
Foto: Privat

– Må ha lært av Y-blokka

Samtidig er heller ikke den lokale støtten unison. Med kampen for bevaring av Y-blokka halvtfriskt i minnet, vet mange at bygg fra denne perioden er vanskelig å skape entusiasme rundt. Til og med byantikvar, Hanne Windsholt, innrømmer til Stavanger Aftenblad, at det er hus som ikke «gir så mye til torget» og at det «står ikke der med åpne armer og er så innbydende».

– Det er en bygning med noen kvaliteter. Det er viktig for byen. Det er tegnet av kjente arkitekter. Det er ikke den bygningen jeg liker best, men det er langt fra det dårligste, sier Windsholt til avisen.

– Forstår du perspektivet til byantikvaren, Hickethier?

– Ja, det er interessant å se hva som skjer videre. Det er mange som har et forhold til bygget, men jeg ser at det er et bygg man ikke umiddelbart kan se kvaliteter ved. Det har vært mye debatt rundt trehusene på nabotomten, som også sto i fare for å rives, men et bygg fra 1962 virker i motsetning til trehusene avvisende på mange.

– Har Stavanger fått sin Y-blokka?

– Ja, sammenligner man Stavanger i skala med Oslo kan vi kanskje si at Y-blokka er en passende sammenligning. Den integrerte kunsten, og at en politiker allerede har foreslått at kunsten skal skjæres ut og plasseres i et nytt bygg, er jo også en slående likhet. I tillegg er jo «Stavangers Y-blokka» en god knagg for mobilisering, men det må kanskje stilles et spørsmålstegn bak. Og: Y-blokka ble jo revet, vi får håpe vi har lært mer denne gangen.