Strid om nye studentboliger i Trondheim

– Må være flott og vakkert

Hans avvisning av planforslaget handler om at det nå skal bygges «vakkert og attraktivt» og at Elgseter gate skal være en gate folk har lyst til å oppholde seg i, forklarer byråden.

Han trekker spesielt frem den tilstøtende «Jugenddronninga» – en hjørnebygård fra 1911, som lenge var besluttet revet, men som nå skal bevares og rehabiliteres. 

– Dette nybygget må sees i kontekst og vi reagerer spesielt på at planforslaget ikke tilpasser seg til Jugendronninga og resten av jugendbebyggelsen fra starten av 1900-tallet. I stedet opplever vi at den heller tilpasser seg en høyere bygård, av nyere dato, på motsatt side av tomten. 

– Hva mener du konkret er manglende tilpasning? 

– Det går på utforming, høyde og plassering som gjør at det bryter veldig med Jugendronninga – et flott eksempel på klassisk arkitektur. Vi vil også ha bygget lenger ut mot veien, i kant med Jugenddronninga, og at den stedstilpasses. Det kan handle om takform og andre detaljer, sier Gaupset, som også viser til at Bygningsrådet sa det samme i sitt høringsinnspill. 

– Vi mener deres innspillet ikke er fulgt opp i detaljeguleringen, sier byråden. 

– Vil dere helst ha et nybygg i jugendstil? 

– Ja, det må i alle fall være noe som bygger bro mellom det tradisjonelle og moderne – og som tar igjen elementer fra jugendbebyggelsen. Vi politikere skal ikke være arkitekter med detaljstyring av løsninger, men vi ønsker noe som skal være en flott og vakker berikelse av Elgeseter gate.

Ikke et endelig «nei» 

Spørsmålet er om Gaupset her likevel ikke trer inn i noe som i hvert fall er i grenseland detaljstyring? Han er enig i det, men mener politikere skal mene noe og ikke passivt alltid akseptere alt som blir forslått. 

– Vårt ansvar er helheten og hvordan noe passer inn. Altfor lenge har vi vært for passive og latt ting passere. Det ser vi på byggene ellers i samme gate, noe som fører til en sakte forringing av byens kvaliteter. 

– Sitter det likevel langt inne å avvise et planforsalg, så seint i prosessen? 

– Det sitter langt inne, men dette er ikke et endelig nei. Det er en retur til tegnebrettet. Jeg tenker heller politikere er for redde for å avvise plan- og byggesaker. Vi må utnytte det handlingsrommet vi har. Et prosjekt som ikke er godt nok må avvises. Gjør man det ikke, taper byen på dårlige beslutninger som blir stående i flere hundre år.

En annen historie 

Det er Odd Einar Eriksen, leder for Villaservice Vips, som er ansvarlig utbygger for studentboligene. Han finner det merkelig at byrådet avviser prosjektet og viser til at det allerede har vært første gangs behandlet i bystyret med overveldende flertall. 

– Siden er det endret fra ordinære boliger til studentboliger som ble meget positivt mottatt fra byplankontoret, sier Eriksen til Arkitektur. 

Eriksen beskriver en grundig prosess frem til sluttbehandling, hvor de har arbeidet med alle berørte offentlige instanser og lyttet på innspill. 

– Prosjektet som ligger til sluttbehandling er anbefalt godkjent både av byplankontoret, byantikvar og byarkitekt, hevder Eriksen (se svar fra byarkitekten lenger nede i saken). 

– Ingen innsigelser foreligger heller fra fylkeskommunen og Statsforvalteren. Bygget er tilpasset jugendgården og innehar det jeg mener er førsteklasses kvaliteter både hva gjelder arkitektur, bokvalitet og materialbruk. 

Uenighet om gategrunn 

Saken skal opp i bystyret mot slutten av februar eller mars. Han som da eventuelt blir sendt tilbake til tegnebrettet er arkitekt Jon Morten Breidablik i Eggen arkitekter.

Kjernen i kritikken fra byråden virker å være det Gaupset mener er for dårlig arkitektonisk tilpasning til jugendbebyggelsen. For Breidablik handler dette delvis om en omstridt byggelinje for prosjektet.

– Det er veldig bra at politikere er opptatt av arkitektur. I en ideell verden med mindre trafikk, smalere gateløp og tilgang på arealet nærmere den gamle gatelinjen fra 1910, kunne man arbeidet med byreparasjon og lagt et nybygg i forlengelsen av jugendbygningen, sier Breidablik.

Kort fortalt er Jugenddronninga plassert lenger ut i gaten enn resten av gaterekken. Byrådet mener det er mulig å erverve gategrunn fra fylket og trekke bygget lenger ut i gaten. Her er både arkitekt og utbygger klare på at dette ikke er mulig. Det har heller aldri vært et premiss i saken, forklarer Breidablik. 

– Den nye bebyggelsen skal følge gjeldende byggelinje mot fortau, som har ligget fast for all bebyggelse siden 1950-tallet, og som er planavgrensing for gatebruksplan i Elgeseter gate. Derfor blir det et markant brudd i fasadelinjen mot jugendgården.  

At byrådet ber dem likevel om å gå i dialog med fylket om å erverve og regulere nybygg på offentlig gategrunn som kommunen ikke en gang eier, synes han er oppsiktsvekkende. Det samme sier Villaservice.

– Fylket har gjort det klart at det er helt uaktuelt å godkjenne at det reguleres nybygg i gategrunn. Jeg er derfor bestyrtet over initiativet om å regulere i gategrunn, sier Eriksen.

Spiller på lag med jugend

Hva så med stildiskusjonen? Breidablik forteller at de har arbeidet arkitektonisk i forhold til hele gateløpet og storkvartalet. 

– Jugendstilen har en ornamentikk som er helt spesifikk, men i struktur er den ikke så ulik annen klassisk arkitektur. Det handler om rytme, proporsjoner, materialitet, stofflighet, relieffer i fasaden, innganger og bearbeiding av førsteetasje.

I arbeidet har Eggen arkitekter brukt Trondheims nye arkitekturstrategi og laget gateanalyse hvor de så på materialitet, komposisjon og innganger i bydelen som består av både jugendbebyggelse, mellomkrigsbebyggelse og etterkrigsbebyggelse. 

– Et av resultatene er at vi har lagt vekt på utadrettet virksomhet på gateplan, noe som ikke kommer frem i byrådens saksframlegg, påpeker han. 

Nybygget har fått flatt tak fordi de på den lave delen har brukt den som en takterrasse for studentene. På den høye delen vil et flatt tak være mindre sjenerende enn saltak, mener han. 

– På så høye bygg er det andre typologier som gjelder. Vi har også tilpasset proposisjonene på vindusflatene til jugendgårdene med et vertikalt format. Det er ikke likt, men de spiller på lag.  

– Er det aktuelt å gjøre mer klassiske tilpasninger på tegnebrettet?  

– I bymiljø med sammenhengende bebyggelse fra en stilepoke vil det være helt riktig å kreve harmonisering til en bestemt stilretning. Det er veldig bra for miljøet i Elgeseter gate at Jugenddronninga blir bevart. Denne arkitekturen er viktig for Trondheims identitet, og vi vil at jugendbygget skal framstå som en berikelse for hele gata. Men vi mener at vi har planlagt et bygg som tilpasser seg situasjonen, og viser hensyn til jugendbygget uten at man kopierer stilen.

– Virker tendensiøst

Breidablik stusser også over sakligheten og fagligheten i begrunnelsen for avvisningen. Han mener det bør diskuteres om det er en politisk eller faglig vektet begrunnelse som kommer fra byråden.   

 – Saksfremlegget er veldig tynt faglig i forhold til det vi er vant til fra byplankontoret. Her skrives det ting som er objektivt feil og som strider mot premisser og faglige anbefalinger gitt i planprosessen. Siden byrådsmodellen er ny i Trondheim, og saksframleggene politisk vektet blir det interessant å se om vi nå får mye mer debatt om byutviklingssaker, sier Breidablik og viser til den opphetede Bybane-debatten i Bergen. 

– Det kań slå ut både positivt og negativt, mener han. 

– Hva er det som er objektivt feil?  

– Bare noe så enkelt som at de oppgir feil etasjetall på våre to foreslåtte alternativer. Mulig det er tilfeldig, men i praksis ser det tendensiøst ut når det legges på to etasjer sammenlignet med det vi foreslår.

Avviser kritikk av bokvalitet  

Et annet eksempel på feil er uttalelsen om bokvalitet. Byrådet skriver i framlegget at det er «positivt med studentboliger her, men bokvaliteten i prosjektet vurderes som dårlig også for studentboliger». De peker blant annet på begrenset uteområde og at det ikke tillates «åpningsvinduer mot gaten». 

– Utfordringen er at tomten ligger mot en sterkt trafikkert gate med utfordrende luftkvalitet og støy. Det er heller ikke mye plass til uterom. Det er også vedtatt politikk at man ønsker boligfortetting i sentrum. Og som kjent er det å planlegge boliger langs en trafikkert bygate utfordrende. 

– Det er det vi i to år har jobbet med å løse best mulig, samt å få til et prosjekt som fremmer fellesskap og god folkehelse. 

Formål for tomten er også endret fra ordinære leiligheter til studentboliger blant annet på grunn av et strenge uteromskrav til ordinære boliger, men også fordi tomten ligger nærme universitet, park, kollektivtrafikk og Studentersamfundet. 

– Planen har studentkollektiver med felles kjøkken/oppholdsrom i hver etasje, fellesområder i første etasje og vaskeri og sykkelgarasje i underetasjen. At prosjektet ikke har god bokvalitet, mener vi derfor er urimelig.

Positiv til avvising

Byarkitekt Nadja Sahbegovic forstår at situasjonen kan oppleves frustrerende for både byggherre og arkitekt. Likevel støtter hun byrådets avvisningsforslag. 

– Forslaget til studentboliger, slik det fremstår, er dessverre lite tilpasset bygningsmiljøet i gaten, sier Sahbegovic.

I tillegg mener hun beslutningen om bevaring av Jugenddronninga skaper en ny helt ny faktor for området: 

– Det  foreligger endelig en konklusjonen om bevaring av jugendgården. Dette betyr at vi nå har mulighet til å få til et bygg som forholder seg til gata og avslutter kvartalet på en god måte. Da er det positivt at byrådet tør å avvente og se hva som er mulig å få til på den tomten, som er noe mer enn det forslaget som ligger på bordet i dag, sier Sahbegovic til Arkitektur.

Håper på dialog

At Byarkitekten i Trondheim blir henvist til som en av instansene som har vist prosjektet tommelen opp er feil fremstilt, mener Sahbegovic. 

– Byarkitekten har en rådgivende rolle. Vi må forholde oss til de rammene vi jobber innenfor, og velge våre kamper med omhu. Da saken var ute på høring i 2023 uttalte Byarkitekten at vi helst skulle sett et volum på maks 7 etasjer, men vi ble forelagt to alternativer og da støttet vi det laveste. 

Det var hennes forgjenger som tidligere måtte ta stilling til de alternativene som lå på bordet. 

– Byarkitekten har hele veien vært opptatt av kvaliteten i prosjektet, men diskusjonen har hovedsakelig vært fokusert på byggehøyder, og da med kun to alternativer: 10 etasjer med nedtrapping til 6 etasjer eller 9 etasjer med nedtrapping mot 5 etasjer.

Hun synes derfor at det er bra at byråden nå ber utbygger og arkitekt om en fot i bakken og en ny tegnerunde.

Sahbegovic mener også aktørene må ta på alvor at byråden ber om en diskusjon om ervervelse av gategrunn. 

– Men her sier utbygger at de har fått blankt nei fra fylket? 

– Det vi vet er at den flotte jugendgården nå skal bevares. Dette betyr at vi har en ny situasjon, som også fylket er klar over. Dette kan gi noen nye muligheter, og bety at prosjektet kan ha bedre forutsetninger til å lykkes med den gode overgangen mellom ny og gammel bebyggelse. Det hadde vært utrolig flott med en ny bybygning som tar mer hensyn til strøkskarakteren.

– Skal ikke kopiere

Tilbake hos byråd Gaupset er man klar på at denne beslutningen om Elgseter gate viser at det er et nytt regime for byggesaker i Trondheim. 

– Vi må bli bedre til å ta vare på det man har. Det viser historien til nabogården, Jugenddronninga, som nå bevares. Også må vi vise at sittende byråd ønsker å ta mer hensyn til eksisterende bebyggelse også når vi bygger nye hus. 

– Er det arkitekturopprøret som har påvirket dere? 

– Opprøret har satt temaet på dagsorden og et uttrykk for et folkelig engasjement for penere bygg og mer harmonisering med eksisterende bygg. Vi skal imidlertid ikke kopiere gamle stilarter, men vi må videreutvikle det som er der fra før. 

– Arkitekter og utbyggere er opptatt av forutsigbarhet. Er det en fare for at denne nye politikken ikke er forutsigbart nok for dem som skal bygge og tegne? 

– Det er jeg uenig i. Her har det vært veldig forutsigbart fra dag én. Bygningsrådet har fattet et politisk vedtak om at det skal harmonisere. Så har arkitekt og utbygger egentlig gjort det motsatte. Da har man ikke fulgt opp de forutsetningene politikerne satte ved førstegangsbehandling.

Varsler en ny tid

Her viser Gaupset til bystyrevedtak fra 2023 som sier at «bystyret forutsetter at nytt bygg skal ta hensyn til nabobygget 30b i den videre prosessen, og harmoneres mest mulig slik at overgangen mellom bygården og det nye bygget ivaretas på en best mulig måte». 

– Det som nå presenteres er heller ikke i tråd med de signalene som ble sendt ut i den politiske plattformen til det blågrønne samarbeidet som kom etter valget i 2023, og byrådserklæringen som kom sommeren 2024 

– Hvorfor tror du de da «prøver seg» likevel? 

– Det må du spørre dem om. Men jeg tror det har vært en tendens i Trondheim at man har fått aksept for en del prosjekter som ikke burde vært bygd.

– Blir det flere avvisningssaker? 

– Det kommer an på hva som foreslås. Det er også veldig mye bra som bygges, men vi kommer til å stille tydeligere krav og avviser prosjekt som ikke er gode nok. 

I Villaservice Vips håpes det på at bystyret sier nei til avvisningen.

– Jeg forventer nå at bystyret heller ser prosjektets kvaliteter og at de hilser velkommen et topp moderne bygg for studenter midt i det nye campus og at bystyret  godkjenner reguleringsplanen, sier Eriksen i Villaservice. 

Hos Byarkiteten er man også klar for å spille en konstruktiv rolle – til det beste for byen Trondheim.  

– Jeg vil sterkt oppfordre til at man går i dialog med fylket, og gjerne også med den nye eieren av Jugenddronninga. Vi må forsøke å se på dette under ett. Det er så få ubebygde tomter langs gata igjen, det som kommer opp her må bidra til å løfte kvaliteten slik at den blir en verdig inngangsportalen til Trondheim, sier byarkitekt Sahbegovic.