Breili-saken: – Et ansvar jeg ikke er kjent med at vi har som arkitekter

Vant til samhandling

En av de tingene Wiggen trakk fram som vitne i rettssaken, var at han er vant til at en byggesak handler om dialog og samhandling. 

– Vi som arkitekter har en medspiller i saksbehandlere i den offentlige forvaltningen, og jeg er vant til å kunne stole på beslutninger som tas fra det offentliges side. Slik jeg leser dommen så vil man ikke lenger kunne gjøre det.

Har mindre makt

Forståelsen av arkitektens rolle, slik den formidles og uttrykkes fra aktoratets side, er at arkitekten har mer makt enn det man reelt sett har i dag, mener Wiggen.

– Det minner litt om hvordan Arkitekturopprøret beskylder oss for å ha større grad av makt enn vi har. Vi hadde kanskje det for mange år siden. Men selv opplever jeg ikke å sitte med den makten.

– Hva slags makt er det snakk om?

– Vi følger byggesaker kortere enn vi gjorde før, og nye entrepriseformer har fratatt arkitekter ansvar. Mye har endret seg som handler om at perioden vi er inne og påvirker byggesakene er innskrenket, og vi har mindre reell myndighet.

Men kanskje kan det også komme noe godt ut av det, mener Wiggen.

– Kanskje vi kan begynne å ta oss bedre betalt for å sitte med mer ansvar, og at rollen vår må bli mer verdsatt. Arkitekten blir navet i byggesaker, både i forhold til saksbehandlere, øvrige ansvarlige prosjekterende, utførende og kontrollerende.

– Henger ikke på greip

– For Økokrim har det vært viktig å få denne saken til å handle om strandsonevernet. Er ikke det viktig?

– Jo, absolutt. Jeg er enig med alle som hevder nødvendigheten av å verne strandsonen. Det jeg ikke får til å henge på greip er hvordan disse to sakene forbryter seg mot dette i en så alvorlig grad som det hevdes. Ikke på noen som helst måte. 

– Det er bare å åpne en hvilken som helst avis, så vil man se større brudd på lovverk ved lemfeldig bruk av natur, mener han.

– Å etablere en eksisterende bod på nytt, et eksisterende anneks på nytt, og det å forestå en byggesøknad på et prosjekt som ikke realiseres, det stilles opp som de groveste bruddene på tiltak i strandsonen gjennom tidene, det kan ikke stemme.

Har selv «tegnet ulovlig»

– Er du bekymret for å bli dømt for å tegne en tegning?

– Det ble i rettssaken snakket mye om ulovlige tegninger. Jeg har aldri hørt den betegnelsen før. Jeg har heller aldri tenkt at jeg kan gjøre noe ulovlig ved å tegne. Det ligger jo i vår natur som arkitekter og å se muligheter, se ting på nye måter, og det gjør vi gjennom tegning, det er måten vi presenterer ideene våre på.

– Har du selv gjort ting du ut fra denne dommen kunne blitt dømt for?

– Ja, med utgangspunkt i lesning av dommen, så har jeg tegnet ulovlig, både i forhold til reguleringsplaner, kommuneplaner, høyder og funksjoner. 

Vil ha NAL på banen

Wiggen er opptatt av å få fram at hans mandat ikke har vært å forsvare Rune Breili.

– Det var ikke min rolle. Jeg var sakkyndig vitne på initiativ av forsvarerne. Oppgaven min var, så fyllestgjørende som mulig, å fortelle retten om min forståelse av en arkitekts ansvar, om hvordan jeg har utøvet mitt yrke, og hvordan jeg forstod det materialet som ble lagt fram som bevis i saken. 

– Hvis det nå er slik at NAL ikke engasjerer seg, så er jeg den eneste som står som en faglig objektiv person i denne saken. Det som er viktig for meg, er å søke og være så objektiv som mulig med en praktiserende arkitekts syn på saken, for slik å belyse en ensidig fremstilt sak slik at rettferdighet for norsk lov kan finne sted.

NAL inviterer til seminar

NAL er på saken, forteller generalsekretær Kari Bucher.

Etter påske invitere til et seminar om hvilke konsekvenser Økokrims vurderinger kan få for arkitekter.

– Vi tar tingrettens dom til etterretning. Vi planlegger nå et seminar for å belyse ulike problemstillinger som kommer fram i kjølvannet av denne saken. Det er viktig for oss å øke kunnskapen blant våre medlemmer, om opplyse om hva som er mulige konsekvenser for dem, sier Bucher.

– Da tenker jeg spesielt på situasjonen for en tidligere ansatt hos Breili, som fikk bot for brudd på plan- og bygningsloven. Alle våre medlemmer må være bevisste på hva man skriver under på som ansvarshavende, avslutter hun.

Økokrim: Wiggen misforstår

Tone Strømnes Olsen, politiadvokat i Økokrim, skriver i en e-post til Arkitektur at Wiggens forklaring for retten og hans uttalelser til Arkitektur viser at han har en misforstått oppfatning av sakens spørsmål og dommens resultat. Wiggen forklarte i tingretten at hele saken virker «overdreven» og at dette er «en liten sak som det gjøres mye ut av». Til dette skriver tingretten; «Dette er etter rettens syn ingen «liten sak», men tvert imot meget alvorlig».

«Breili er domfelt for å med hensikt ha gitt uriktige og villedende opplysninger til kommunen, og videre for å med hensikt ha prosjektert byggeprosjekter som er i strid med lov og planverk. Ansvaret for å ikke gi riktige opplysninger til offentlige myndigheter er noe som påhviler alle uavhengig av det offentliges plikter, og det er en stor vesensforskjell mellom det å tegne noe og ulovlig prosjektering», skriver Olsen, og fortsetter:

«Overtredelsene Breili er domfelt for rokker ved ryggraden i det tillitsbaserte plan- bygningssystemet og er i strid med sterke nasjonale interesser. Likevel forklarte Wiggen for retten at byggingen av anneks i strandsonen og LNF-område i Havnaveien ikke var så farlig da det bare dreide seg om to ubetydelige små bygg.»

– Ikke kjennskap til ulovlighetsreglene

Wiggen omtaler seg som sakkyndig vitne oppnevnt av retten, noe som er feil fremstilling av hans rolle i saken, påpeker Økokrim. Skal en bli oppnevnt som sakkyndig av retten setter straffeprosessloven flere krav til den sakkyndige. Wiggen ble engasjert av domfelte og hans forsvarere som privat sakkyndig vitne, hvor parten selv styrer bevisførselen. (Wiggens omtale er nå endret, red. anm.)

«I dommen fant Vestfold tingrett det nødvendig å knytte bemerkninger til Wiggen som sakkyndige vitne, herunder at hans erfaring hadde «liten eller ingen overføringsverdi» til de spørsmål saken reiser. Tingretten fant at til tross for at han forklarte seg over en hel rettsdag, så hadde hans forklaring helt begrenset bevisverdi og viste også til at «dette understøttes av at Breilis forsvarere knapt hadde én henvisning til sitt eget sakkyndige vitne i sitt avsluttende innlegg». Økokrim deler tingrettens vurdering av Wiggens sakkyndighet og vil også vise til at han forklarte at han til tross for sin lange erfaring som arkitekt ikke hadde kjennskap til ulovlighetsreglene i plan- og bygningsloven», avslutter Olsen.

I et tidligere versjon av artikkelen stod det at Magne Wiggen var sakkyndig vitne, oppnevnt av retten på initiativ av forsvarerne. Dette har Økokrim påpekt at er feil. Skal en bli oppnevnt som sakkyndig av retten setter straffeprosessloven flere krav til den sakkyndige. Wiggen ble engasjert av domfelte og hans forsvarere som privat sakkyndig vitne, hvor parten selv styrer bevisførselen. 

Arkitektur kommer tilbake med mer.