– Bygda er ikke en leveranse til byen

– Har imponert meg veldig

Å ta over den forlatte gården hadde vært drømmen lenge for både Ramstad og mannen, men det måtte modne en stund for tidligere eier. Deler av kommunen var heller ikke veldig begeistret. Men nå har første del av en langdryg prosess kommet nesten i mål, og i tillegg til et snart ferdig hjem er et naboskap godt etablert.

Ramstad peker på nabogårdene og forteller hvem som bor der, om at hun jobbet på en av dem i sin ungdom, at gode venninner bor på andre av dem, hva slags jobber naboene har, om et seminar om raviner som ble holdt hos en nabo i fjor, hvilke tjenester de hjelper hverandre med og hva de finner på sammen.

En av de nærmeste naboene ble veldig glad for å høre at Ramstad fikk jobben som triennaledirektør.

– «Dette blir bra, Line, nå får du fast inntekt!» sa han.

I nabolaget

Under Christan Paghs ledelse har triennalen utforsket nettopp nabolaget – og det er den tematikken som gjorde Ramstad interessert i jobben. 

– Temaet, men også måten de har jobbet med triennalen på, har imponert meg veldig. Jeg liker så godt den dreiningen triennalen har tatt mot noe mer konkret og tilgjengelig under Christian og resten av teamets ledelse. Jeg er skikkelig spent på og glad for å få ta over rollen som direktør, og gleder meg veldig til å jobbe videre med dem. 

Hun kan fortelle at hun planlegger å jobbe videre med samme tematikk, men med noe mer fokus på natur og miljø, og at hun ønsker å beholde den samme måten å jobbe på og henvende seg til publikum på. 

– Triennalen skal fortsatt dreie seg om noe håndfast. Den skal ikke oppleves som en satellitt som lander i Oslo i noen dager og som ingen forstår innholdet av. Det tror jeg var en av suksessfaktorene ved forrige triennale, sier Ramstad.

Fra Harvard til Vormsund

Det er ikke mange ukene siden Ramstad gikk på podiet på Harvard i Cambridge utenfor Boston etter ett år som Loeb-stipendiat. Året på USAs østkyst virker symptomatisk for Ramstads kanskje sterkeste sider – internasjonalt nettverk; å dykke ned i mange ulike problemstillinger; se koblinger på tvers av fagdisipliner og verdensdeler og tilsynelatende sitte igjen med et overblikk som kan stake ut kursen videre, denne gangen for en arkitekturtriennale. 

På tunet springer hunden Lanka lykkelig rundt bena våre. Enten det dreier seg om huset og gården som har blitt familiens hjem, skoler på grensen mellom Thailand og Burma eller tettstedutvikling på Romerike, er Ramstad opptatt av å se hvert sted som noe eget.

– Det er mange i vår bransje som er rådgivere eller holder workshoper om utviklingen av tettsteder, som på Romerike. Det er veldig bra, men jeg har også opplevd å høre fagfolk snakke om å utvikle kvartalsstrukturen på Årnes og snakke om «nærheten til Marka». Det er ikke kvartalsstruktur på Årnes og her går vi tur i skauen! For meg er det viktig å forstå hvor jeg er og bygge videre på de kvalitetene som er der. Det handler også om respekt for de som bor på et sted og om å legge til rette for inkludering av et mangfold av befolkningen over tid.

Bygdepotensial

– En problemstilling man snakker mye om er at 70 prosent av verdens befolkning vil bo i byer i løpet av de neste tiårene og hvordan man skal utvikle byene for å tåle dette. Hvilket potensial ligger i bygda framover, tenker du?

– Jeg tror det er et stort potensial i disse områdene! Vi snakker mye om at det bor stadig flere i byer, men det er ikke så mange tiår siden den brøken var omvendt og de fleste bodde på bygda. Kanskje må vi lære litt av hvordan samfunnet fungerte på den tiden og ikke se bygda som en leveranse til byene, men bygge opp under de kvalitetene som finnes slik at vi kan ha bærekraftige liv begge steder, sier Ramstad.

– Vi prater ofte om urbane kvaliteter når vi skal utvikle knutepunktene rundt om i kommunene her. Det er kanskje et villspor?

– Ja, i hvert fall når det blir bare det. Ulike steder har ulike kvaliteter, og det som er viktig for å skape et godt sted og nabolag i byene er ikke nødvendigvis direkte overførbart her. Det er større avstander og vi er omringet av natur – da er kanskje ikke en liten urban «park»-gressplen det viktigste for trivselen i et nabolag, men hvordan vi forholder oss til eksisterende bygningsmasser, hvilke faktiske miljømessige og sosiale kvaliteter vi legger i de nye byggene vi setter opp, og ikke minst relasjonen mellom dem og landskapet rundt oss, er like avgjørende her. Det kan bare se litt annerledes ut, sier hun.

Ut i åa

Besøket avsluttes med en svømmetur i Uåa, ofte kalt bare Ua. Uåa renner gjennom ravinelandskapet ned til Glomma, litt nord for der Glomma og Vorma møtes ved Vormsund. Navnet kommer av det norrøne úa, som betyr «myldre».

Arkitektur blir med Ramstad og Lanka ned bakken til elven og de tobeinte plumper uti og legger på svøm mens Lanka følger med langs elvebredden. Hvor mange fisk som myldrer rundt oss vet vi ikke, men det svever en hauk over hodene våre, mens vi svømmer der midt blant ravinene i sola.

Kanskje er lykken heller, for noen, å redde et fraflyttet gårdsbruk og gjøre det til et hjem, med egen badeplass, blomstereng, en kjøkkenhage under opparbeidelse og en skulptur av en ku midt på tunet.