En arkitekturformiddag i Arendal

Kan vi regulere oss til skjønnhet?

Mye av det som bygges er dårlig, innleder Erling Dokk Holm, forsker ved NMBU. Det gjelder særlig større boligprosjekter og kommersielle næringsbygg, sier han. 

Det er også mye dårlig offentlig arkitektur, men også mye bra, fortsetter Dokk Holm.

– Det bygges mange bra barnehager, mange bra vektkontroller for trailere.

Hva som er dårlig, er alle enig om.

– Jeg spurte en utbygger som bygger mye bra, hvordan de får det til? De svarte: vi bygger bare små prosjekter, fortsetter Dokk Holm.

Så hvor er det skoen trykker? Er det blant utbyggerne, arkitektene eller det offentlige?

Det finnes nemlig eksempler på gode kommuner, mener han, og ramser opp: Askim, Bergen («så lenge det varte»), Lom, Kongsberg, samt Bjørvika i Oslo og Barbu i  Arendal.

– Vi kan ikke regulere oss til skjønnhet, men vi kan kanskje regulere oss ut av det verste, spør han. 

Redning for Ulsteinvik

Skjønnheten ligger og vaker i bakgrunnen videre utover dagen.

Ordfører i Ulstein kommune, Stian Skorgen Scheide (H), er hentet inn for å snakke om vellykkede Ulstein arena, et flerbruksbygg tegnet av Lund + Slaatto, som vant Statens pris for byggkvalitet i 2018 og som har gitt positive ringvirkninger for kommunesentrum Ulsteinvik.

Scheide snakker som en politiker – han skryter av Karsten Warholm og at de er «en maritim kommune med sterk identitet». Ulstein arena er viktig for bolyst, folkehelse, og ikke minst verdiskapning.

Men når han blir utfordret på skjønnheten – er det noe pent da? – svarer han noe interessant:

– Bygget passer veldig godt inn i terrenget. Går man rundt bygget og ser på det ser du den maritime historien til Ulsteinvik, sier Scheide.

Han forklarer at man også var opptatt av at bygningen ikke skulle være for dominerende i terrenget.

– Helt krise

«Vi bygger så stygt fordi vi som samfunn ikke vil mer», skrev Geir Brendeland fra Brendeland & Kristoffersen i en kronikk hos Arkitektur i vår, og skapte debatt. Nå er han hentet inn for å utdype. 

Han viser til hvordan Trondheim er blitt bygget ut de senere årene, hvor det er typisk at hvert enkelt bygg er sånn passe bra, men at sammen blir det helt krise. 

– Reguleringsprosessen blir ofte kun summen av krav, men resultatet blir aldri diskutert. Det er vanskelig å snakke om hvorvidt det skal bli fint til slutt.

Sverre Fehn ville ikke overlevd

Vi snakker alt for lite om skjønnhet, mener Brendeland. Vi ber ham utdype i pausen. 

– Hvorfor snakker vi ikke mer om skjønnhet?

– Jeg tror det handler om synet på arkitektur som forfatterskap. Det er noe vi i det store og hele er i ferd med å miste. Hvis vi tenker oss Sverre Fehn (som i dag ville fylt 100 år, jour.anm.) i dagens bransje, så ville han antakeligvis ikke overlevd som arkitekt. Han ville ikke fått bestillinger; ville ikke kunne konkurrere ut fra sånn vi bestiller i dag. Det er noe vi som bransje bør tenke litt på, sier Brendeland.

Utvikle forfatterskap

Det er viktig og bra å ha store, robuste fagmiljøer som kan ta store oppgaver, men vi må rekruttere og utvikle nye, gode forfatterskap, mener Brendeland. Det er en form for verdiskapning. 

– Snøhetta fikk det til fordi det var noen som så hvor flinke de var. Men de måtte ut av Norge og få det til før de kom tilbake. Det ligger på bestillersiden, særlig hos det offentlige.

Store prosjekter i dag mangler gjerne en helhetlig, arkitektonisk idé.

– Gardermoen ville for eksempel sett helt annerledes ut hvis det ble bygget fra bunn i dag. Vi har ikke lenger noen Dorte Mandrup-er som bare sier «sånn gjør vi det». Og når denne tendensen blir løftet opp på byplannivå, det er da det blir virkelig ille, mener Brendeland.

Bedre bestillinger

I en debatt med tittelen «Er det egentlig så viktig hvem som eier arkitektene?» skulle det handle om hvorvidt det er et problem at arkitektkontorer stadig blir kjøpt opp av store ingeniør- og konsulentselskaper.

Problemet er, også i denne sammenheng, bestillerkompetansen. Det mener i hvert fall Kaja Tiltnes i Pir2. Det er veldig krevende når man skal ha store team som skal dekke alle fagfeltene i en og samme kontrakt.

– Det handler om gode bestillinger. Det offentlige regelverket sier ikke at man må kjøre alt i én kontrakt, man kunne delt det mer opp. Men det er sikkert deilig for innkjøpsjuristen, sa Tiltnes.

Se til Danmark?

«Arkitekturen skal skabe forestillinger om en fremtid som er attraktiv» står det på skjermen når danske Pil Høyer Thielst fra Lundgaard & Tranberg arkitekter snakker. Hun leder den danske ekspertgruppen som arbeider med en ny dansk nasjonal arkitekturpolitikk.

I tillegg til naturkrise, klimakrise, biodiversitetskrise, har vi også en krise innen arkitektonisk kvalitet, mener hun. 

– Når vi bygger i dag skal vi bygge noe vi gråter av dersom det brenner om 400 år, sier hun.

Thielst vil også til livs idéen om at det ikke handler om penger.

– Det er løgn at det ikke koster med god arkitektur, sier hun, og mener man får for lite arkitektonisk kvalitet for de pengene og ressursene som benyttes. Det er også mangel på utvikling, formidling og anvendelse av nye bærekraftige i arkitekturen.  

En fremgangsmåte for å påvirke arkitekturpolitikken, er å skape debatt gjennom idékonkurranser, mener hun.

– Arkitektur kan være med og skape debatt om hvordan ting skal bli i fremtiden.