Femten år med Lala Tøyen

Rawfood

Linn-Heidi Halvorsen (LHH): Jeg ringte og maste en hel sommer etter å ha hatt Iwan og Kyrre som gjesteveiledere på BAS. De presenterte et alternativ til det objektfikserte fokuset på skolen, som jeg ikke kunne gjenkjenne meg i. Dette var det første møtet med arbeidslivet, og hvordan starte et prosjekt; å gå ut og snakke med folk der de var. Dette var før medvirking var formalisert, med enkle spørsmål som «hva gjør du her?», «hva jobber du med?»

Iwan Thomson (IT): Arkitektur er den ene tingen man ikke slipper unna. Vi ønsker å tilgjengeliggjøre språket.

LHH: Og ta barrieren vekk. Nøste opp i arkitektspråket, et språk mange ikke kjenner seg igjen i, inkludert arkitekter.

IT: Først når man inkluderer hele det romlige inn i estetikkbegrepet, da er det interessant. De tingene har alle mennesker et ord for, men vi mangler et felles språk.

De unge landskapsarkitektene ble like etter oppstarten dratt frem av Dagbladet Fredag som ting å følge med i nyåret 2011. Midt mellom buzzord som raw food, redesign og vektede rocke-ringer.

IT: Det er gøy. At vi har vært ute og kranglet og ment ting på tvers av bransjen fra begynnelsen. Vi har ikke vært redde for å si fra om det vi mener er viktig.

Tøff i Arkitektnytt

IT: Det bildet må du ta med – meg som poserer små-arrogant på forsiden av Arkitektnytt!

Som følge av en vekst fra to til over tjue ansatte, har Lala Tøyen måttet flytte kontor, med et aldri vikende krav om å holde seg på gateplan.

LHH: Det er ikke lett. På et punkt hadde vi et kontor med tre adresser i Urtegata.

IT: Intensjonen den gang var å faktisk bli minnet på den byen du driver og designer. Det er banalt, men jeg blir en bedre arkitekt av det. Bare påminnelsen av å kunne følge med på en stusselig blomst svaie i vinden. Å kunne teste èn til èn, ha kontakt med mennesker og med omgivelsene.

Benkeforslag

Lalas ønske om å være på gaten, gi folk et møtested, en invitasjon til interaksjon har vært med fra start, fysisk forankret i den samme benken, som har vært utenfor alle kontorene deres. 

IT: Det er helt vilt.

LHH: Den har det blitt drukket mye øl på.

Dokumentert på Lala Tøyen sin Facebook juni 2014:

Sånn ser det for øyeblikket ut utenfor kontoret i Urtegata 32. Akkurat nå sitter det ingen på benken, men ofte gjør det det. Forrige ukes høydepunkt var mannen som satte seg ned og spilte fløyte, for så å få akkompagnement av en tilfeldig forbipasserende som lagde lyd ved å blåse i hendene sine. Det er fint å ha kontor på bakkeplan på Grønland.

LHH: Han kom hver dag og spilte fløyte – han var så rar. Og hun ene som ville ha stiklinger hele tiden. Det er mange vi har blitt godt kjent med. Postmannen på Tøyen drakk vi alltid kaffe og spiste bolle på fredager. Da vi flyttet hit møtte vi han på nytt etter ti år, dette er også på ruta hans!

IT: Vi har gitt dem plass til noe, et møtested.

Lufta er for alle

I 2014 bestemte Lala Tøyen seg for å hjelpe nabolaget med luft i sykkeldekkene deres. Den felles sykkelpumpen Lala Luft som stod utenfor inngangen, er i dag blitt berømt.

Fra Lala Tøyens Facebook, September 2014:

Minibyutvikling: Lala Luft er allerede en suksess! Her er Olav i full sving med å hjelpe kidsa å pumpe opp sykkeldekk.

LHH: Den var faktisk veldig mye i bruk. Den var litt vanskelig å bruke, så vi kom i kontakt med folk fordi de trengte hjelp.

Seierherrer

Fra Dogas begrunnelse:

«Juryen mener at Lala Tøyen trekker faget inn i fremtiden, og at de med sin egenart og seriøsitet, kreativitet og lekenhet er en inspirasjonsskilde for hele design- og arkitekturbransjen».

Dette var juryens ord da Lala Tøyen ble det første landskapsarkitekturkontoret til å vinne Jacob-prisen i 2023:

LHH: Det er fint å bevise at en annen måte å jobbe på har en verdi, og at de myke verdiene kan bety like mye som andre parametre. Vi følte oss veldig sett. Man blir ydmyk.

IT: Vi jobber veldig bredt og de hadde sett hele den bredden – boost for en gruppe som har jobbet med å bygge en kultur over lang tid. Det er veldig motiverende. Vi håper at andre landskapsarkitekter tar til seg at det er viktig å jobbe med bredde fra naturbaserte, sosiale og tekniske løsninger.

– Er det vanskelig å inkludere og bevare verdiene i møte med større prosjekter?

LHH: Ja, det er det.

Etter et lite spark under bordet fra Iwan ...

LHH: Nei, det er det ikke!

IT: Det er Linn-Heidis spesialitet – å snakke med folk. Regulering og byutvikling i større skala handler om de samme tingene som de små. Man må få kjennskap til stedet gjennom å snakke med de menneskene som har relasjoner til stedet. Vi tror ikke på generalisering.

Lærdommer og erfaringer fra medvirkning

Lala snakker villig om feiling og erfaringer sanket og videreført inn i neste prosjekt.

IT: Veldig greit å sparke litt på den, nå er det så lenge siden.

Høsten 2018 ble Lala hentet inn for å organisere omgjøringen av Østre torg på Hamar, hvor det ble lovet mer enn de kunne gi.

IT: Politikerne ville ha medvirkning men resultatet var de ikke like begeistret for. Vi har lært å få på plass rammer først, og avklare i begge retninger. Det høres så fint ut å bestille en medvirkningsprosess – men det koster mye av tilliten til folk hvis en kommune gjør det flere ganger.

Besøker man Østre torg på Google Earth ser det ikke ut til at det har skjedd så mye på torget annet enn noen benkegrupper og en enslig blomsterkjegle i sentrum.

Det finnes også lærdom i de mer lettsindige feilene. Blant annet avklaring av forventninger, eller hvor man får lov til å male. I samarbeidet og dugnaden på Linderud-paviljongen satte barna i gang med å male med hver sin farge – over alt.

LHH: Det blir jo brunt. Det måtte bli malt på nytt.

Eller da de ble bedt om å organisere søppelordningen i et borettslag – og sendte invitasjon til medvirkningen på en CD, men nesten ingen hadde CD-rom.

LHH: Det var veldig få som kom [latter].

·       De neste 15 årene – sykkel, engasjement og aktivisme

Fra Lala Tøyens Facebook, august, 2016:

«I dag har vi sendt inn høringsuttalelse til Oslostandarden for sykkeltilrettelegging. Vi har gått grundig til verks og utarbeidet svingradier for ulike typer lastesykkel. Nok plass for å svinge med alle typer sykkel er viktig!»

IT: Jeg vil snakke om fremtiden. Vi er veldig innstilt på å jobbe saktmodig på de samme tingene vi har jobbet med fra start. Det er gamle ting vi snakker om. Kulturendring fra det industrielle synet på byrom og infrastruktur, det har beveget seg litt. Vi begynner å definere gaterom som arkitektur og ikke infrastruktur. Det er en ny boost på sykkel. Det vil jeg jobbe med de neste 15 årene. Det er en samfunnsbevegelse vi har vært med på å fronte, men det er jævlig langt igjen.

IT: Situasjonen da vi startet var veldig annerledes enn den er nå – når Sweco har flyttet til Grønland og driver leksehjelp. En bevegelse som vi applauderer og heier på. Hvis det er litt inspirert av oss er jeg megastolt.

– Har dere andre mål?

IT: Faktisk jobbe med ombruk – der har vi også bare begynt å skrape overflaten. Det kan bli dritdårlige rom av det, og det kan bli superfine rom av det. Det er en ny designmetodikk vi ønsker å få dreis på.

LHH: Vi gjorde dette for ti år siden, i gjenbruk av tegl på Ammerud.

IT: Men vi må få det inn i system og på større plan, ikke som en liten gøy del av et prosjekt, men noe vi gjør i første fase.

Bursdagsfest for alle

Men før det – feiring av de femten som har vært.

IT: Vi har alltid brukt lokalet som møtested offisielt og uoffisielt, for å hjelpe få forskjellige mennesker å til å snakke sammen over pizza eller et glass vin. Vi vil bruke våre lokaler som et sted å være også på tvers av fagfeltet.

IT: Det vil vi invitere til. Nå er gata poenget. Alle som føler de kjenner oss, eller vil bli kjent med oss er hjertelig velkomne, dag eller kveld. Det blir dansing på kvelden, og hopping i hoppeslott på dagen. Byråden for miljø og samferdsel åpner festen, og Marianne Skjulhaug, rektor på Khio, skal holde innledning. Da er vi i skjæringspunktet mellom kunst og byforming. Det er der vi vil være!