Aktuelt / Bransje
Forlenger overgangsordningen for Sentral godkjenning
– For å sikre forutsigbare rammevilkår, blir overgangsordningen for Sentral godkjenning nå forlenget, sier kommunal- og distriktsministeren.
– For å sikre forutsigbare rammevilkår, blir overgangsordningen for Sentral godkjenning nå forlenget, sier kommunal- og distriktsministeren.
Erling Sande (Sp) er kommunal- og distriktsminister i Norge.
Foto: Trond A. Isaksen/Kommunal- og distriktsdepartementetOvergangsordningen for Sentral godkjenning for ansvarsrett ble innført i 2016 og er blitt forlenget flere ganger. Sist ble den forlenget fram til 1. juli 2025, for å sikre forutsigbare rammevilkår fram til nye regler i plan- og bygningsloven er på plass.
Det ble den gangen varslet at ytterligere forlenginger ville bli vurdert om det var behov for det.
– Dersom ikke overgangsordningen ble forlenget, kunne det ført til svekket kapasitet på områder som er viktige for samfunnet. Dette kan være prisdrivende, og virke inn på prosjektene sin framdrift. Derfor mener jeg det var viktig å forlenge overgangsordninga ytterligere, sier kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp) i en pressemelding fra departementet.
Endringer i kvalifikasjonskrav
Sentral godkjenning er en frivillig ordning fra Direktoratet for byggkvalitet (DiBK), som stadfester at et foretak oppfyller kravene satt i byggesaksforskriftene til faglig kompetanse, kvalitetssikringsrutiner og at de har betalt skatter og avgifter, skriver de.
DiBK sitt arbeid med å utgreie og foreslå endringer i kvalifikasjonskrav og reglene om kommunalt tilsyn og uavhengig kontroll er fremdeles pågående, og er allerede blitt møtt med kritikk fra bransjeorganisasjonene.
– Vårt viktigste budskap at vi får ikke bedre byggkvalitet ved å redusere kvalifikasjonskravene, uttalte direktør Steinar Skjerdingstad i Arkitektbedriftene i Norge i forrige uke, da det ble kjent at AiN, Norske arkitekters landsforbund (NAL) og Rådgivende ingeniørers forening (RIF) har sendt et brev til DiBK der de uttrykker sin bekymring over endringene.
– Vår bekymring etter møtene hvor vi har fått presentert forslag fra direktoratet, er at man har beveget seg bort fra bestillingen om å unngå byggefeil og øke kvaliteten, til bare å lage et forenklet system hvor man fjerner kvalifikasjonskrav til arkitektur og en del andre komplekse prosjekteringsområder, sa Kai Reaver, fagsjef i NAL, til Arkitektur.
Steinar Skjerdingstad, administrerende direktør i Arkitektbedriftene i Norge.
Foto: ArkitektbedrifteneEndrede tiltaksklasser må omsøkes
Overgangsordningen som nå forlenges innebærer at foretak som fikk Sentral godkjenning før 1. januar 2016, kan være trygge på at tidligere gitt godkjenning kan fornyes uten endringer, skriver departementet.
Ved søknad om endrede godkjenningsområde eller tiltaksklasser, må derimot kvalifikasjonskravene fremdeles oppfylles fullt ut.
