– Naivt, om ikke kynisk

Lener seg på rusen

Snøhetta trekker frem sine egne samarbeidspartnere i hovedstaden Riyadh, som et bevis på at landet er i endring. «Vi jobber sammen med et lokalt arkitektkontor fra Riyadh, noen fantastiske, unge, kvinnelige arkitekter. Bare det samarbeidet viser meg at landet er i forandring», sier Trædal Thorsen i intervjuet. Også her reagerer Tin i Amnesty. 

– Det er selvsagt inspirerende å jobbe sammen med disse kvinnene og jeg ser at Snøhetta her forsøker å ha noen kjønnspolitiske prinsipper. Kvinners situasjon vet jeg har vært viktig for dem også i de tidligere prosjektene i landet. Samtidig sier det meg at Snøhetta blir fullstendig dratt med i den rusen som finnes rundt kvinners nye muligheter i Saudi-Arabia.

– Hva mener du med «rusen»? 

– Etter at kronprins Mohammed bin Salman tok over for alvor i 2017 har det vært en rivende utvikling. De har åpnet opp mot verden og bedriver en kjempeutbygging av nettopp kulturinstitusjoner hvor tidligere forbudte kulturuttrykk endelig vises frem. Samtidig har kvinner fått mer bevegelsesfrihet og lov til å delta i det offentlige rom. For de globale og digitale unge i landet er det selvsagt berusende å være en del av den utviklingen.

– Men det finnes en bakside? 

– Ja, det kommer med et kjempestort «MEN». Verken kvinner eller unge kan uttrykke seg fritt uten risiko for liv og frihet, og kvinner er fortsatt underlagt et mannlig vergesystem. Her mener jeg Snøhetta gir inntrykk av at de ikke ser konteksten de opererer i, eller med vilje velger å se bort fra fundamentale problemer. Sånn sett oppfatter jeg dem som ganske naive – eller at de dekker over det de ikke har lyst å snakke om og er dermed ganske kyniske. 

Dødsdom for tweet

Den nye friheten for kvinner og kulturlivet i Saudi-Arabia er, ifølge Tin, en del av en større masterplan – hvor landets kronprins løser opp én del av samfunnet, men strammer inn skruen andre steder. Blant annet innen overvåking og dertil brutal avstraffelse – ofte dødsstraff. 

– Bin Salman er en absolutt autoritær hersker som ikke gir befolkningen noen politisk innflytelse. Den som kommer med et «pip» av kritikk havner i fengsel. Alle er glad for de frihetene kronprinsen har gitt dem, men hvis du selv taler for lignende friheter blir du fengslet. Han skyr ingen midler. Denne utviklingen blir bare verre og verre – og det er det som er det enorme dilemmaet. 

Nylig ble den pensjonerte læreren, Mohammed al-Ghamdi, fengslet og dømt til dødsstraff for en Twitter-melding om regimets utenrikspolitikk. Han hadde rundt ti følgere på Twitter. En saudiarabisk kvinne, Salma al-Shehab, bosatt i Storbritannia ble på ferie i Saudi-Arabia arrestert og dømt til 27 års fengsel og 27 års utreiseforbud for en retvitring. 

– Disse dommene forteller oss først og fremst at det er en total overvåking av alle mennesker i Saudi-Arabia. Ingen kan si noe kritisk i noen sammenhenger uten at du risikerer absolutt alt. Det betyr at de kvinnelige arkitektene Snøhetta samarbeider med gleder seg over friheten, men vet samtidig hvor grensen går. Det vil si at du aldri vil få en fri kunstnerisk meningsutveksling med noen av disse lokale partnerne. 

– Hva bør Snøhetta og andre kontorer som er i Saudi-Arabia da tenke om denne interaksjonen? 

– For det første må de overveie om de skal være der i det hele tatt. Snøhetta må også vurdere om de kan sette sine partnere i fare ved å stille dem spørsmål som det er vanskelig å svare ærlig på. Her ser det ut til at Snøhetta ikke har gjort grundige risikoanalyser av hvilke begrensinger som finnes og hva man faktisk bidrar til.

Snøhetta som fjær i hatten

Operaen i Diriyah er Snøhettas tredje prosjekt i Saudi-Arabia. Kronprins bin Salmans masterplan, Saudi Vison 2030, hvor blant annet satsingen på kultur og turisme er med, er skrevet ved god hjelp fra det amerikanske rådgivningsselskapet McKinsey. Ifølge Amnesty er regimet totalt avhengig av internasjonale rådgivere for å lykkes. Her føyer også Snøhetta seg inn i rekken. 

– Det er veldig mange internasjonale hjelpere som tjener gode penger på å styrke kronprinsens posisjon. Det bidrar også arkitektene i Snøhetta med. Det er statlige prosjekter de går inn i og det er klart de bidrar til å styrke kronprinsens makt og visjon. At Snøhetta ønsker oppdraget, er hundre prosent en fjær i hatten for regimet. Turisme og kultur er et av beina landet skal stå på i fremtiden. Det er her jeg mener Snøhetta er naive hvis de tror at de kan påvirke Saudi-Arabia i noen som helst retning. Selv om det ikke er intensjonen, blir de dessverre et nyttig redskap for herskeren i landet.

NEOM vs. Operaen i Diriyah

Til Arkitektur fortalte Snøhetta at deres grense i Saudi-Arabia går ved kultur-, kunst- og skolebygg. De har eksempelvis takket nei til å være med på gigantprosjektet NEOM i den saudiske ørkenen. Norske arkitekter er imidlertid involvert i NEOM gjennom kontoret Chap –Cook Belacevic Haffner & Partners. 

Her er Tin spent på hvordan norske arkitekter setter sine grenser i møte med Saudi-Arabia. Hun mener samtidig bransjen bør diskutere åpent hvordan man forholder seg til slike autoritære byggeprosjekter. 

– Det er interessant, og jeg blir nysgjerrig på hva Snøhetta mener er forskjellen på NEOM og operaen i Diriyah. Både NEOM og Diriyah er prosjekter som skal skape oppslutning og utvikling for staten og bygge opp kronprinsens prosjekt. Alt er kontrollert og styrt av staten og staten er kronprinsen. Og alle byggeprosjektene i Saudi-Arabia blir bygget av grovt utnyttede migrantarbeidere.

– Hvis du skal prøve å være forsonende med Snøhettas tanker: Er det ikke et gode for befolkningen at arkitektene her er med på å tilgjengeliggjøre nye kulturuttrykk? 

– Kulturinstitusjoner i all sin alminnelighet er klart et kjempeviktig gode for en befolkning. Operaen kommer til å glede de saudierne som har råd til å bruke den, men den bidrar neppe til en bedre menneskerettighetskultur i Saudi-Arabia.

Fortsetter arbeidet

Snøhetta og Kjetil Trædal Thorsen har blitt forelagt kritikken fra Amnesty Norge. De viser til intervjuet i første saken om operaen og Trædal Thorsen svarer følgende på kritikken: 

«Vi har stor respekt for Amnesty og deres viktige arbeid for rettferdighet og forsvar av likhet i mange land.

Snøhettas verktøy for å bidra til bedre kår mange steder i verden, er våre fag, arkitektur og design. I over 30 år har vi gjennom våre prosjekter sett effekt og gradvise endringer for enkeltpersoner og grupper av mennesker, som økt tilgang til undervisning, kultur og allmenn tilgjengelighet for offentligheten.

Vi kommer til å fortsette dette arbeidet fordi vi er overbevist om at arkitektur og design hjelper mennesker der de er.»