Økokrim: Breili-dommen får ikke banebrytende konsekvenser for arkitekter

Opplysninger og prosjektering hånd i hånd

Etter å ha blitt dømt for korrupsjon, ble Rune Breili i februar også domfelt for to typer straffbare forhold: For å ha gitt uriktig og villedende opplysninger til offentlige myndigheter, og for å ha prosjektert ulovlig.

Begge deler er brudd på plan- og bygningsloven.

– Det som er det kritiske for arkitektene er at de nå står i fare for å bli straffedømt for å ha tegnet en tegning som viser noe mer enn det du har omsøkt, har Breilis forsvarer Thomas Skjelbred tidligere sagt til Arkitektur.

– Når man gir opplysninger til offentlige myndigheter, så skal man gi riktige opplysninger. Man skal ikke villede det offentlige, det gjelder i flere henseende, ikke bare byggesøknader, gjentar Olsen.

Dette henger sammen med den ulovlige prosjekteringen, påpeker hun.

– Det har vært mye snakk om dette med tegninger, og vi må bare forklare at det er ikke slik at å tegne en tegning som strider mot lov eller planverk, er ulovlig i seg selv. Det står det ikke noe om i loven. Det er ulovlig prosjektering det dreier seg om. Så er spørsmålet da hva som ligger i ordet prosjektering, og i denne saken har retten kommet til at det har vært ulovlig prosjektering, hvor tegningene er en del av denne prosjekteringen. 

– Viktig at arkitekter forstår alvoret

Det har ikke vært andre tegninger i dette prosjektet, og det er disse tegningene som har vært brukt overfor hytteeieren, overfor interiørarkitekter, overfor entreprenører, og overfor kommunen i forbindelse med igangsettelsestilltatelse.

– Retten finner det bevist at det ikke har vært noe annet prosjekt ved siden av, det er dette prosjektet som skulle realiseres. Det taler jo også bevisene for, ettersom hytteeieren i ettertid har gått til søksmål mot kommunen for å få lov til å bygge akkurat det tegningene viser.

Det tegningene viser, er at man gjennom en fasadeendring går fra en hytte på cirka 120 kvadratmeter til cirka 550 kvadratmeter bruksareal, i strandsonen. 

– Det er viktig at arkitekter forstår hvor alvorlige de overtredelsene er, og at dette ikke handler om å tegne noen tegninger og sette arkitektkontorets stempel på det. Dette er noe helt annet, dette er ulovlig prosjektering, sier Olsen.

– Men den ulovlige prosjekteringen er vel avhengig av de uriktige opplysningene for å kunne bli ulovlig? Man gir uriktige opplysninger for å kunne få tillatelse til ting man ellers ikke ville fått?

– Ja, dette er retten inne på i dommen. Nå er det jo slik at for at kommunen skal kunne si at noe er galt, må de ha en grunn til å reagere. Hvis man villeder og gir uriktig informasjon, så gir du ikke kommunen anledning til å reagere og si nei, dette har du ikke lov til, sier Olsen.

– Det er så enkelt

Ved å søke om fasadeendring har Breili omgått politisk behandling og behandling hos Statsforvalteren.

I tingrettsdommen fremgår det at domfelte er funnet skyldig i bevisst å ha ført kommunen bak lyset, ved å oppgi en rekke uriktige og villedende opplysninger. Det er dette som er sakens kjerne. Domfelte visste utmerket godt at tiltakene både i Neholmveien og Havnaveien krevde dispensasjonssøknad. I en slik situasjon der domfelte bevisst har forsøkt å lure kommunen, kan han ikke komme etterpå og påstå at kommunen skulle veiledet han bedre. 

– Det er så enkelt. Man skal gi riktige opplysninger. Ikke holde tilbake opplysninger, men gi riktig opplysninger, og søke om riving og gjenoppføring, som var det de skulle ha gjort i disse to sakene, sier Hans Tore Høviskeland, førstestatsadvokat i Økokrim.

– Har du fått en tillatelse og prosjekterer i henhold til tillatelsen, eller fått en dispensasjon for eksempel fra strandsonevernet, da vil ikke prosjekteringen være ulovlig. Men her er det først søkt om fasadeendring, men det de hele veien planlegger å gjøre er i den ene saken å rive og gjenoppføre en hytte  fra cirka 120 til cirka 550 kvadratmeter bruksareal i 100-meterssonen, sier Olsen.

Må søkes riktig

Det samme gjelder i tilfellet Havnaveien, som også er i strandsonen: Det søkes om fasadeendring på to eksisterende bygg, men det som prosjekteres helt fra starten av, og som også gjennomføres, er riving og oppføring av to nye, mye større bygg enn de som stod der fra før, påpeker Olsen. 

– Det er ingen tvil om at det ikke er en fasadeendring. Når det da søkes om fasadeendring, og du vet at du skal rive, da blir det ulovlig prosjektering.

– Men la oss tenke oss en situasjon der man ikke har til hensikt å villede myndighetene. Hvilket handlingsrom har man da?

– For å straffes, og for at noe skal være ulovlig, så må man ha det som kalles subjektiv skyld. Enten gjør du noe med viten og vilje og hensikt, eller så må du holde det som sannsynlig at det gjør er ulovlig. Plan- og bygningsloven har et lavere skyldkrav enn straffeloven, og det betyr at også grov uaktsomhet straffes, sier Olsen, og fortsetter:

– Men hvis det er slik at du er overbevist om at de opplysningene du gir er riktige, så kan man selvfølgelig ikke holdes ansvarlig. Med mindre du kan sterkt bebreides for at du ga dem.

Ansvaret ligger hos «den som»

Det er viktig å huske på at kravet til hva som kan forventes av arkitekter er høyere enn for eksempel en privatperson som selv leverer inn en søknad til bygningsmyndighetene, påpeker hun.

– Det forventes at arkitekter har kontroll på regelverket.

– Er alt ansvaret da hos arkitekten?

– Nei, ansvaret ligger hos «den som» søker. Om du har erklært ansvar eller er ansvarlig søker, er egentlig ikke relevant. Det er den som fyller ut skjema og sender inn søknaden, som er ansvarlig for at de opplysningene som oppgis er korrekte, sier Olsen.

Denne typen krav er ikke unikt for plan- og bygningsloven, men finnes også i annen miljølovgivning, for eksempel forurensningssaker, påpeker Høviskeland.

Han minner om at det er flere som er domfelt i saken, i tillegg til Breili selv: Arkitektkontoret Breili & Partnere har vedtatt et forelegg, det samme har et bygningsfirma som hadde ansvar for riving og gjenoppføring i Havnaveien, i tillegg til at to personer har fått påtaleunnlatelse.

Den ene, som har fått påtaleunnlatelse og som var ansatt arkitekt i Arkitektkontoret Breili & Partnere er den som faktisk skrev den ene kjellersøknaden. I tillegg har foretaket fått forelegg, mens domfelte selv også holdes ansvarlig, selv om det ikke faktisk var han som skrev og sendte inn søknaden.

Kommunen har kontollfunksjon

– Har ikke kommunen også et ansvar for at ting er riktig?

– Ikke når det blir gitt uriktige opplysninger. Du kan ikke bevisst gi uriktige opplysninger og håpe at kommunen ikke oppdager det. Du må gi riktige opplysninger, gjentar Høviskeland.

I plan- og bygningssaker så har man et tillitsbasert system, minner Olsen om. Med byggesaksreformen på 1990-tallet ble mye av ansvaret flyttet fra kommunen til den andre siden, altså søkeren. Det innebærer at kommunen har mer av en kontrollfunksjon, og skal i utgangspunktet ikke drive undersøkelser, og når det gjelder den generelle veiledningsplikten som følger av forvaltningsloven, så er den sterkt modifisert når det kommer til plan- og bygningssaker, nettopp på grunn av hvordan det tillitsbaserte systemet er bygget opp, påpeker Olsen.

– Det er ikke noe krav til at kommunen skal gå i sine arkiver og se på tidligere saker. Kommunen må i så fall ha en foranledning til å gjøre det. Hvis en søknad fremstår som helt innafor, så har ikke kommunen noen grunn til å undersøke og oppdage at noe ikke er i henhold til loven, og dermed si fra om at det ikke er greit.

– Skulle satt foten ned

– Straff er det strengeste virkemiddelet vi har, og det skal behandles med respekt. Men i noen tilfeller er man nødt til å ty til straff. I disse tilfellene er opplysningene som er unnlatt å gi så graverende, og det er gjort med hensikt, at det er nødvendig å reagere med straff, fortsetter Høviskeland.

– Kan det være at Breili visste at det var urealistisk å få dette bygget, men bare tegnet det tiltakshaver ba ham tegne?

– Han skulle ha satt foten ned. Det forventes at arkitekter har kontroll på regelverket. Han har derimot søkt om igangsettelsestillatelse og sendt det ut på anbud. En ting hadde vært om han hadde brukt kreativiteten og tegnet tegninger og sendt dem til tiltakshaver. Det er ikke ulovlig prosjektering. Det ulovlige er at de hele veien hadde tenkt å bygge dette, sier Høviskeland.

– Ta kontakt og søk råd

– I tilfellet Havnaveien har blant andre Magne Wiggen sagt ‹er det så alvorlig da?», «det er bare satt opp to bygg der det allerede stod to bygg?». Da er det viktig å si at det å gi uriktige og villedende opplysninger til det offentlige i seg selv er svært alvorlig, sier Olsen, og fortsetter:

– Det er satt opp to bygg som er vesentlig større enn de var. Det er en stor verdiøkning, det er i strandsonen, det ene ligger så å si i strandkanten. Det er av nasjonal interesse å verne strandsonen, og dette er i tillegg i LNF-område. Det skal ikke bygges der, allmennheten skal ha tilgang, og ved å bygge i strandsonen reduserer man allmennhetens tilgang. Det er en privatisering av et område som ikke skal privatiseres. Det er et brudd på hele det tillitsbaserte systemet, og man tar seg til rette på et sted hvor man ikke får lov til å ta seg til rette.

– Er det alltid like tydelig hvor grensene går for hva som er en fasadeendring? Hva hvis man finner ut at man må bytte ut noe i konstruksjonen?

– Da burde man ta kontakt med kommunen og diskutere med dem hva man skal gjøre, og være åpen med kommunen om hva man har tenkt å gjøre. Hvis man er i tvil er det ikke noe i veien med å søke råd, sier Høviskeland.

Til slutt understreker Olsen og Høviskeland i Økokrim at tingrettsdommen ikke er rettskraftig, da domfelte har anket saken til Agder lagmannsrett. Lagmannsretten kan da forkaste anken eller beslutte at det blir ny behandling av saken for lagmannsretten. 

Breili: – Feil

Rune Breili er forelagt uttalelsene fra Økokrim. Han reagerer på deres formulering om at det ulovlige er hva han «hadde tenkt å bygge» i Neholmveien. 

«Det hadde vi ikke. Saken er todelt: Det lille vi søkte om, og som det er søkt igangsettelsestillatelse om, og det som var starten på noe mye mer, og som vi la ut på anbud for å vise at dette var totalt urealistisk. Jeg satte foten ned! Og det resulterte i at det ikke ble noe bygging. Å sende ut på anbud er ikke ulovlig. Å tegne opp hva tiltakshaver ønsker seg, og synliggjøre dette, er ikke ulovlig, Å føre opp noe som er strid med godkjenningen er ulovlig. Det er ikke gjort her», skriver Breili i en e-post. 

Breili mener også det er feil, som Økokrim påpeker, at de to byggene i Havnaveien ble større.

«De er nøyaktig like store. Det er gitt helt riktige opplysninger til det offentlige», skriver han.

«Jeg har vært og målt opp byggene. Jeg vet hvor store de er. De har ingen dokumentasjon på sin påstand», fortsetter Breili.

Han mener også det er feil å framstille det som at han ikke tok kontakt med kommunen for å diskutere og søke råd.

«Jeg tok kontakt med kommunen. Saksbehandler tok kontakt med sin overordnede for å avklare det hele. Det var ikke det minste tvil og søknaden som vi lagde tegninger til, og som tiltakshaver selv stod ansvarlig for», skriver Breili.

Breilis forsvarere Thomas Skjelbred og Tormod Tingstad har følgende kommentarer til Økokrims uttalelser:

«Vi konstaterer at uttalelsene inneholder faktisk feil, og vi er dessuten uenig i Økokrims forståelse av jussen i saken. Saken er anket, og vi håper at saken får en ny prøving i lagmannsretten. Ellers viser vi til det Breili selv uttaler».

Ikke samme regelverk

Magne Wiggen er også forelagt uttalelsene fra Økokrim, og skriver i en e-post at han som arkitekt i all tid har vært vant til å forholde seg til regelverk i tråd med norsk lov, og dette i samspill med kommunens representanter i byggesaken. «Mangler vi kunnskap om regelverket må dette innhentes, gjerne da via å lese seg opp på lovverk, reguleringsplaner, kommuneplaner eller i dialog med kommunens saksbehandler», skriver Wiggen.

Problemet med denne rettsaken, mener Wiggen, er at Økokrim forholder seg til regelverket slik det ønskes forvaltet av Færder kommune i dag, og ikke slik regelverket ble forvaltet av daværende Tjøme kommune og deres representanter i byggesaken som startet i 2015.

Til Økokrims kommentar om at Wiggen har uttalt at det ikke er så farlig å sette opp to bygg der det allerede stod to bygg, skriver Wiggen:

«Det jeg kan tenke meg Olsen her mener å referere til er, at jeg til Arkitektur stilte spørsmål ved Økokrims påstand om at Rune Breilis forbrytelse må være noe av det groveste som er utført i strandsonen. Å etablere en eksisterende bod på nytt, et eksisterende anneks på nytt, og det å forestå en byggesøknad på et prosjekt som ikke realiseres, det stilles opp som de groveste bruddene på tiltak i strandsonen gjennom tidene, det kan ikke stemme».