Aktuelt / Bransje
Sjaktnorm møter motstand
Et utvalg arkitektkontorer vil ha endringer i sjaktnormen. De mener den er for lite fleksibel.
Et utvalg arkitektkontorer vil ha endringer i sjaktnormen. De mener den er for lite fleksibel.
Organisasjonene Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF), Entreprenørforeningen for bygg og anlegg (EBA), Norsk Eiendom, Rørentreprenørene Norge og Norske Arkitekters Landsforbund (NAL) jobber videre med sjaktnormen etter innspill fra arkitektene.
Foto: Norsk eiendomI november ble bransjenormen «Føringsveier i sjakter for vanninstallasjoner» lansert.
Organisasjonene Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF), Entreprenørforeningen for bygg og anlegg (EBA), Norsk Eiendom, Rørentreprenørene Norge og Norske Arkitekters Landsforbund (NAL) hadde sammen utviklet en veileder for plassering og utforming av sjakter.
Siden har det kommet tilbakemeldinger fra arkitektbransjen: Normen er for lite fleksibel.
Etter responsen inviterte NAL denne uka til et møte med utvalgte kontorer som jobber med større boligbygg. R21, TAG, Dyrvik, Alliance og Mad fikk alle komme med sine innspill til hvordan normen kan forbedres.
– Vi mener at normen må revideres, og har hatt et godt møte med NAL om hva og hvordan. Vårt hovedpoeng er at man må ha fleksibilitet i plassering av sjakter for å lage gode boliger, sier Olav Fåsetbru Kildal i R21 arkitekter, som først tok kontakt med NAL om forbedring av sjaktnormen.
– Arkitekturen har ikke fått nok plass til nå, mener Olav Fåsetbru Kildal i R21 arkitekter om sjaktnormen.
Foto: PrivatTrenger gode eksempler
Kildal mener utgangspunktet for normen er positivt: Å ha noen omforente spilleregler for sjakter.
– Noen av de tingene man har fått med i normen er avklarende isolert sett, men totaliteten gjør at man risikerer å ikke få til gode, arealeffektive to-roms leiligheter. Den setter for mange regler rundt hvor det er lov å plassere sjakter, sier Kildal.
– Hvis vi skal kunne levere gode leiligheter, og en leilighetsfordeling som utbyggerne er fornøyde med, trenger vi fleksibiliteten, mener han.
Kildal påpeker at teknisk forskrift definerer funksjonskravene, og byggforskserien gir få løsninger man får brukt i det daglige. Det er nyttig om disse kan utfylles med gode, omforente eksempler, mener Kildal.
– Slik normen fremstår i dag, fører den til suboptimalisering. Arkitekturen har ikke fått nok plass til nå.
Punkthus i Ski, tegnet av R21 arkitekter, som er et av de boligbyggende kontorene som har engasjert seg i sjaktenes plassering.
Foto: Ruben RatkusicNAL: – Bra bransjen er engasjert
I møtet med NAL var alle de inviterte arkitektkontorene inne på de samme poengene, sier fagrådgiver Daniel Lund Godbolt, som har vært NALs representant i sjaktarbeidet sammen med arkitekt MNAL Michael Lommertz.
– De viktigste tilbakemeldingene fra arkitektene går på at normen begrenser mulighetene for plassering av sjaktene. Det er viktig at normen sikrer fleksible planløsninger og god boligkvalitet - ikke bare for arkitektenes handlingsrom, men også for sluttbrukerne og boligkjøpernes del, sier Godbolt.
Fagrådgiver Daniel Lund Godbolt har vært NALs representant i sjaktarbeidet, sammen med arkitekt MNAL Michael Lommertz.
Foto: Børge Sildnes / NALVenter revidert versjon
– Burde ikke tilbakemeldingene fra arkitektene kommet før normen ble lansert?
– I beste fall hadde det selvfølgelig vært fint om de kom inn før. Samtidig har tanken med dokumentet vært at det kan revideres og oppgraderes. Vi er egentlig bare glad for at bransjen er engasjert og følger med, og håper vi får gjennomslag for synspunktene deres i den reviderte versjonen, sier Godbolt.
– Det er et veldig viktig arbeide NAL er i gang med og det danner en forventning fra de rundt oss til hva arkitekter skal løse. Det er viktig at innholdet i normen er konkret og at den fungerer som en operativ håndbok som bidrar til å lage gode boliger, avslutter Olav Fåsetbru Kildal i R21 arkitekter.
