Vant Oslo bys arkitekturpris: – Ikke bedre enn Nasjonalmuseet av den grunn

Andre seier for Hovinbekken

Gylseth understreker at han ikke legger mindre ære i å motta prisen av den grunn.

– Å få en slik anerkjennelse for noe vi har arbeidet med i så lang tid, det er noe jeg kjenner at må få tid til å synke litt inn. Dette er viktig for hele landskapsarkitekturfaget, at det blir understreket hvor viktig faget er for byutviklingen, sier Gylseth.

Hovinbekken vant på et vis også forrige gang et landskapsarkitekturprosjekt mottok Oslo bys arkitekturpris, i 2015. Da gikk prisen til Bjerkedalen park, tegnet av Dronninga landskap, som også løftet bekkeleiet opp fra sine rør. 

– Ja, derfor har vi ligget lavt til nå. Vi kunne jo ikke prøve oss på prisen rett etter det, smiler Gylseth.

En beæret Klaus Schuwerk

På tross av at livsverket hans ikke nådde helt opp i kampen mot Hovinbekken, inkasserer Nasjonalmuseets hovedarkitekt, Klaus Schuwerk, juryens hedrende omtale som en seier:

– Jeg er beæret over at Nasjonalmuseet ble en av finalistene, sier en kortfattet Klaus Schuwerk.

Schuwerk forteller at lignende priser finnes i flere byer i Tyskland, men at det betyr noe eget å få anerkjennelse for sitt arbeid i Norge. 

– Jeg jeg har bodd og arbeidet her i seks år. Oslo er blitt et viktig sted for familien min og for min egen biografi, sier han.

– Hva synes du om hvordan Oslo har tatt imot arbeidet ditt?

– Jeg tror folket liker det. Jeg tror Nasjonalmuseet er blitt et sted å være. Et sted folk nyter.

– Rart om ikke et landskapsprosjekt hadde vunnet

Leder for Rådet for byarkitektur, Tanja Lie, bekrefter at samarbeidet med politikerne frem mot endelig prisvinner ikke alltid går på skinner: 

– Det har vært diskusjoner, ja. Dette er politikernes pris til syvende og sist. De hører på oss, men stokker litt om og er kanskje litt reddere for å være upopulær enn det vi er.

– Talte det til Hovinbekkens fordel at det har vært signalbygg som Deichman Bjørvika og Pressens hus, som har vunnet de siste to årene?

– Det har ofte vært et landskapsprosjekt på listen. At et slikt vinner nå er fint. Når det gjelder betydning for Oslo har bekkeåpningsprosjektet lenge vært noe av det viktigste, mener Tanja Lie.  

Line Oma, rykende fersk generalsekretær i NLA, understreker at det var på sin plass at et landskapsprosjekt nå vant prisen, åtte år siden sist:

– Jeg mener jo det er veldig viktig for faget. Landskapsarkitektur har virkelig endret seg i Oslo de siste åtte årene. En har fokusert på åpning av bekkene og mer grønt i det urbane. Så det hadde egentlig vært litt rart om ikke et landskapsprosjekt hadde fått denne prisen etter disse åtte årene, sier Oma.

Deler ut prisen for siste gang

Ordfører Marianne Borgen hadde for åttende gang æren av å dele ut prisen, sammen med James Stove Lorentzen, leder av byutviklingsutvalget.

– Dette har vært et arbeid jeg har vært involvert i helt siden jeg ble ordfører i 2015, og nå gjør jeg det for siste gang, sier hun.

Borgen forteller at dette er et av de siste arrangementene hun deltar på  med ordførerkjedet rettmessig rundt halsen, med snaue to uker igjen i jobben.

– Vemodig, sier borgen, som forteller at det har vært en utrolig fin begivenhet å være med på år etter år: 

– At kommunen synliggjør det vi har av arkitekter, miljøer og steder som gjør byen vår bedre for folket, det betyr noe. Vi får vist frem det vi mener er spennende og fremtidsrettet, samtidig som vi ser fagmiljøene som har skapt dette. En pris som denne har så mange effekter, sier avtroppende ordfører i Oslo.