– Enorm kunnskapsmangel

Skal man skape gode nabolag må man ha bedre statistikk om sosial bærekraft, mener Erling Dokk Holm, som har vært med å redigere ny nabolagsbok.

– Hvis du leser en kommuneplan i dag har den mange fagre ord om sosial bærekraft, men det er som regel veldig lite konkret, sier Erling Dokk Holm.

Foto: OAF

– Det er helt klart en fornyet interesse for nabolag. Når vi med Oslo arkitekturtriennale har tatt opp dette i ulike sammenhenger har responsen vært overveldende, fra alt fra klassiske akademikere til eiendomsutviklere og lokale aktivister. Det er et begrep som forener ulike grupper, sier Erling Dokk Holm, som er styreleder i triennalen.

Han er også en av redaktørene for den nye boka «Nabolag: AHOs urbane utredninger 2022», utgitt av Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, i samarbeid med Oslo arkitekturtriennale.

– Det er noe selvsagt i at det er bra å ha gode nabolag. Men det er også åpenbart at gode nabolag har noen fellestrekk som vi har for dårlige analytiske begreper om, mener Dokk Holm.

Til triennalen

Kapittelforfatterne er deltidsstudenter i urbanisme, med erfaring innen byutvikling, planlegging og byforming, mens boka er redigert av Dokk Holm sammen med Lisbet Harboe, arkitekt, førsteamanuensis i urbanisme og leder for videreutdanningsmaster i urbanisme ved AHO, og Peter Hemmersam, arkitekt og professor i urban design ved skolen.

Boka kommer i forkant av triennalen, som i september arrangeres for åttende gang, og har nabolag som tema.

Petersborghuset på Ensjø i Oslo er et samlingssted i bydelen, og inviterer til både plan lagte og uplanlagte møter. Huset er brukt som eksempel i artikkelen «Hvordan planlegge for nabolagshus?» av Christina Føllesdal Brown og Ane Nesje.

Realisere sine liv

— Det handler dypest sett om sosial bærekraft. Å bo et sted hvor du blir gjenkjent som individ, hvor du har institusjoner rundt deg som kan ta vare på deg i forskjellige livsfaser. Når vi flytter merker vi at nabolaget er en sosial konstruksjon, og blir stilt overfor spørsmålet: Er det mulig for meg å få et bra liv her? Et godt nabolag er et sted som gjør at folk kan realisere sine liv, og ikke føle den klassiske fremmedgjøringen, sier Dokk Holm.

I boka undersøkes de historiske forsøkene på å utvikle boliger med større grad av sosiale funksjoner.

– Dette er jo blitt veldig moderne, med alt fra Selvaags pluss-konsept, til mer idealistiske utviklere som jobber med å etablere fellesarealer, uten at det blir bokollektiv, fortsetter han.

Det finnes en sterk urbanismetradisjon, særlig fra 1970-tallet, med en mer sosial dimensjon ved arkitekturen og byplanleggingen. Det var et forsøk på å hele tiden skape intimitet i modernismen, forteller Dokk Holm.

– Men boliger, særlig i eneboliglandet Norge, har fått stadig flere funksjoner privatisert, og vi har gått fra felles vaskekjeller til vaskemaskin i leilighetene, og fra kino til Netflix. Nå ser vi at behovet for kjennskap og vennskap vokser, og at det kan styrkes veldig gjennom fysisk planlegging.

I en artikkel om ulike nabolags fellesskapsidealer skriver Thomas Cook og Anne Sæther Lislevand om Selegrendbevegelsen, som hadde ambisjoner om å være noe mer enn bare et alminnelig borettslag. De bygget store selegrendlag, som skulle bli selvstendige, demokratisk styrte enheter med Selegrendbevegelsen som institusjonell overbygning. Her fra Nordås Selegrend.

Enorm kunnskapsmangel

Boka inneholder også bidrag som tar for seg hvordan man kan sikre sosial bærekraft gjennom kommunal planlegging.

– Når man jobber med miljømessig bærekraft kan man jo telle alt mulig, hvor mye hver og en slipper ut av CO2, og så videre. Man trenger jo ikke telle alt her i verden, men det å få inn sosial bærekraft som en dimensjon i kommunal planlegging burde man ikke være redd for. Hvis man klarer å etablere god statistikk for dette kan det være med og gjøre det lettere for de som har det tøffest.

Her er det nemlig en enorm kunnskapsmangel, mener Dokk Holm.

– Hvis du leser en kommuneplan i dag har den mange fagre ord om sosial bærekraft, men det er som regel veldig lite konkret. Dette er det flere bidrag i boka som tar for seg, sier han.

Ikke-kommersielle lokaler?

Hvordan er det egentlig å bo på Løren? I boka studeres flere nye boligprosjekter, deriblant Oslo-nabolaget som har blitt utskjelt for sin arkitektur.

– Løren er et interessant eksempel, fordi de som bor der er ganske fornøyd med leilighetene sine, men det de synes det er for lite av er lokaler hvor mennesker kan møtes, som strikkeklubb eller sjakklubb. Det demonstrerer et annet viktig poeng i boka, fortsetter Dokk Holm:

– Vi ser en dreining mot å i større grad diskutere ikke-kommersielle lokaler i større eiendomsstrukturer. Når en kommune utvikler et nytt område stilles det en hel masse krav, til blant annet utearealer, grønne arealer, og så videre. Burde den også stille krav til ikke-kommersielle lokaler, som kommunen kan kjøpe og leie ut? Dette er et av mange spørsmål som diskuteres i boka, avslutter han.

Det blir bok-lansering og nabolagsdebatt torsdag 25. august kl. 17.30 i det gamle Munch-museet på Tøyen: https://aho.no/no/kalender/nabolag-og-fellesskap-i-kompaktbyen

På debattkvelden vil boka «Nabolag: AHOs urbane utredninger 2022» være til salgs (til selvkost). Deretter blir den tilgjengelig for nedlastning vil AHOs nettsider og bibliotek samt til salgs på AHO.