Aktuelt / Byutvikling
– Et rop om at de lokale, småskala-prosessene må få dominere
Peter Butenschøn mener det er forskjell på Drammen og Dhaka, men kanskje ikke på alle områder? Nå er han straks ute med ny bok om byer.
Peter Butenschøn mener det er forskjell på Drammen og Dhaka, men kanskje ikke på alle områder? Nå er han straks ute med ny bok om byer.
I slutten av februar kommer det en helt ny bok om byer, kalt Megalopolis! – En fremtid av storbyer. Forfatteren bak, Peter Butenschøn, er nok kjent for mange av Arkitekturs lesere fra før av. I tillegg til å være fast torsdagsspaltist, har han en gang i tiden vært redaktør for Byggekunst. Ja, finnes det i det hele tatt noe han ikke har gjort?
– Jeg ble utdannet arkitekt i England og USA, så jobbet jeg på arkitekthøyskolen i 70-åra, så som byplanlegger i Oslo, ledet Institutt for Byutvikling i 80-åra. Så jobbet jeg i kulturdepartementet, og så som direktør i Norsk Form. Så var jeg rektor på Kunsthøyskolen, og fra 2008 var jeg frittstående byplanrådgiver for mange norske byer, forteller bokaktuelle Butenschøn.
Byvandrer
Poenget er at flere av disse rollene sendte ham ut på reiser, rundt i hele verden. Erfaringene han har høstet i forbindelse med dette er blitt til hans kommende bok, som tar leserne med til Lagos i Nigeria, en by Butenschøn besøkte første gang i 1969, men også flere ganger siden; slående skildringer blir gitt fra bilbyen Atlanta i Georgia, der han bodde som ung, og fra den tette kvartalsbebyggelsen i Barcelona der han senere bodde.
– Det er også byer jeg skriver om som jeg ikke har vært i. Mange av de planlagte reisene mine ble avlyst på grunn av pandemien. Man må jo ikke nødvendigvis traske i gatene for å forstå litt av hva de handler om. Det er jo nettopp det litteraturen kan bidra med, forteller Butenschøn.
Levende skildringer
En glinsende rød tråd gjennom boka er hvordan analysene forankres i levende skildringer, der Butenschøn får mange av byene til å ese ut av papiret: «det selges fra kasser, disker og rykende griller, av folk som uredde og myke åler seg frem mellom bilenes støtfangere».
Det er snakk om Lagos, det nest mest folkerike byområdet i Afrika, og en by Butenschøn beskriver som overtatt av uformelle nettverk, klaner og markeder. Regjeringen har nært sagt lagt vekk ansvaret for byen og bygget seg en ny hovedstad i stedet. Samtidig mener Butenschøn det er viktig kunnskap å hente fra Lagos, og andre dynamiske, porøse, fleksible, og mer uformelle byer.
– Dette er et rop om at de lokale, småskala-prosessene må få dominere byutviklingen, og i mye større grad enn det vestlige planleggere har sett for seg, sier han.
Stor og kompleks
Boken er delt inn i ti kapitler, som i og for seg kunne vært bøker på egne ben. Kapitlene er disponert rundt temaer, som Butenschøn spinner rundt globusen og leter gjennom historien for å belyse.
Det er en metode basert på sammenligning – skal man lære noe om gata hjelper det ikke bare å spasere opp og ned i den, men å gå i gata ved siden av, eller åtter kvartaler unna.
– Det må jo se ut som Google Earth på innsiden av hodet ditt!
– Det er klart det er en stor og kompleks verden.
Ideen om by
Fra å diskutere stigende havnivå og økonomiske avhengighetsforhold på tvers av landegrenser er Butenschøn minst like opptatt av by som livsverden. Til byene flytter ungdom fra bygdene for å jage etter drømmene sine, selv når det innebærer at de vokser av seg røttene sine og mister kontakt med familien sin.
På samme måte tror ikke Butenschøn begjæret etter kaffe med varmt melkeskum oppstår i hodene til norsk bygdeungdom av seg selv.
– Er vi hekta på ideen om by?
– Ja, enten vi vil det eller ei. Det former våre idealer, fra USA til Doha, via Tokyo og London.
Kontekst, kontekst, kontekst
Butenschøn håper arkitekter vil lese Megalopolis! for å bedre forstå hva byen har å si for eget fag, om forholdet mellom hus, gate, plass og by.
Han beskriver seg selv som tidvis romantisk og nostalgisk når det gjelder det enkle formspråket, men andre avleiringer fra modernismen vil han til livs.
– Jeg er nok kritisk til den delen av norsk samtidsarkitektur som plasserer litt rare, skjeve objekter oppå et eller annet sted, uavhengig av kontekst, forklarer han, og legger til:
– Ideen om at arkitektur er et fremmed, vakkert objekt som dumper ned på en tomt er farlig og verdensfjern. I dagens byer må vi forholde oss til den bymessige virkeligheten.
Peter Butenschøn: Megalopolis! – En fremtid av storbyer slippes på Forlaget Press den 29. februar med en boklansering på Byens Tak i Oslo. For mer informasjon og påmelding, trykk her.