Ingen endelige løsninger i Plan- og bygningsetaten

Den store helheten

Siri Gauthun Kielland har vært etatsdirektør siden 2019, og egentlig har omorganiseringen av Plan- og bygningsetaten vært på agendaen helt siden da, forteller hun selv.

Men pandemi og lengre sykefravær for hennes del har gjort at ting har tatt tid. Når hun skal forklare bakgrunnen for omorganiseringen viser hun til opprettelsen av Plan- og bygningsetaten på begynnelsen av 1990-tallet, som en sammenslåing av Byplankontoret, Bygningskontrollen og Oppmålingsvesenet. 

Disse skillelinjene har levd videre, og toppen av hierarkiet har vært den overordnede byplanleggingen, mener Kielland. Målet med den nye organiseringen har vært å få én, helhetlig etat.

– Vi har jobbet med å definere verdikjeden vår. De fleste tror vi kun leverer på plan- og byggesaker, men det gjør vi ikke. Det er veldig mye mer vi leverer på, også mye internt. Det å ha fokus på helheten, den enkeltes fagansvar i den store helheten, det har vi brukt tid på, sier direktøren.

Løfte intern debatt

Kielland begynte som direktør med en bestilling om å fikse arbeidsmiljøet i etaten, etter varsler om mobbing og trakassering. 

Sånn snakker hun: Balanse i oppgaveløsningen, fokus på resultat og utvikling, god styring av den totale verdikjeden, kontinuerlig forbedringsarbeid.

– Oppi alt dette har dere opprettet en ny seksjon for arkitektur og urbanisme. Hvordan kom det i stand?

– Vi har hatt et sentralt fagmiljø i etaten som har jobbet overordnet med arkitektur i mange år, men det har inngått i en mer sammensatt enhet. Da jeg kom inn som direktør var jeg opptatt av å løfte den interne arkitekturdebatten hos oss, og vi har opprettet et internt arkitekturforum, for å samle og bruke den kompetansen vi har her på huset, med over 100 arkitekter, også utover deres arbeidsoppgaver. I denne omorganiseringsprosessen har det vært naturlig å løfte arkitektur som tema.

Stadig dialog med byrådet

– Hva innebærer denne endringen i praksis?

– Den tydeliggjør en prioritering fra vår side. Vi har forventninger om at brukerne våre eksternt skal merke at vi har omorganisert oss, og at det skal gi positive resultater. Så også når det gjelder arkitektur.

– Betyr det at dere tenker at folk skal merke at PBE er med og bestemmer hva som bygges?

– Nå er det sånn at det er ikke tenkt at denne seksjonen skal være et orakel for de 100 arkitektene i etaten som til daglig jobber med plan- og byggesaker. Det er ikke tanken. Men vi har en arkitekturpolitikk som kan brukes i større grad, vi har en fargeveileder og noen andre verktøy som både kan brukes mer og som kan videreutvikles.

– Mener du da «brukes» i konkrete plan- og byggesaker?

– Ja, men også som et bidrag til en debatt ute i byen. 

– Byråden for byutvikling snakker som om denne seksjonen er et redskap for at han skal sette ut i live sine idealer for arkitekturpolitikk?

– Jeg er veldig glad for at byråden gir gode tilbakemeldinger på de grepene vi har tatt. Så er det sånn at har stadig en dialog med byråden vår, om det politiske oppdraget vi får. 

– Legger han seg mer opp i hva dere gjør enn hva tidligere byråd gjorde?

– Nei det vil jeg ikke si. Oslo har en veldig ryddig organisering, med et parlamentarisk styresett som vi har hatt i mange år, så det er vi ganske gode på. 

– Så når Stove Lorentzen og Arve Juritzen sier de rydder opp i arkitekturpolitikken, så skal vi ta det med en klype salt?

– De har jo ambisjoner om å delta i debatten. Men omorganiseringen av PBE startet vinteren 2023, og var stort sett ferdig i fjor høst, før det nye byrådet kom på plass. Så registrerer jeg at byrådet og politikken generelt sett har forventninger til at ny organiseringen av etaten skal gi gode resultater. Det er jeg glad for.

Mye fasader

– Har den økte debatten om arkitektur i samfunnet ført til sterkere forventninger fra politikerne til det dere leverer?

– Vi har et ansvar som ligger i plan- og bygningsloven. Vi skal ha fokus på arkitektur som en viktig del av byutviklingen. Så har vi fått en debatt i samfunnet forøvrig der arkitektur er blitt et viktig tema, og det syns jeg er veldig bra. At politikerne er opptatt av det, gjenspeiler selvfølgelig debatten i samfunnet. Det er viktig. Og så er det sånn at alle tider har sitt uttrykk.

– Hvordan da?

– Det har vært mye diskusjon om fasadeuttrykk, men det er viktig å huske på at byutvikling er langt mer enn bare fasader. Byen består også av rommene mellom husene og deres sammenheng, fasadene er også til dels uttrykk for byggenes funksjonalitet. Det er vi jo mange innenfor fagfeltet som uttrykker.

– Men jeg vet ikke helt om du svarte på spørsmålet om dette har ført til endrede forventninger til etaten?

– De politiske forventningene til alle deler av kommunens administrasjon får vi en gang i året i tildelingsbrevet fra byrådet. Den politiske viljen ligger i byrådserklæringen, så spesifiserer de hva det betyr for oss i tildelingsbrevet. Ellers så er vi selvsagt lyttende til politiske signaler.

Endret nabofasaden

Direktøren gjør oss oppmerksom på at bygget som er rett bak henne, Urtegata 1 i Oslo, kan tjene som et godt eksempel.

– Dette bygget hadde i utgangspunktet et helt annet fasadeuttrykk. Det ble diskutert i vårt arkitekturforum. Der fant vi ut at vi hadde behov for noe annet i det området. Så gikk vi tilbake med en kvalifisert vurdering av forslaget vi hadde fått, og gikk i gang med en dialog for å få til noen endringer.

– Det var en dialog?

– Jeg er opptatt av at det skal være det, at vi skal være en kvalifisert sparringspartner for de som faktisk gjennomfører utbyggingen av byen.

– Funker det i praksis?

– Vi kan jo ikke gå i den typen dialog i alle saker. Men noen bygg er viktigere enn andre i byutviklingen. Det handler jo blant annet om hvor mange mennesker det påvirker.

Saksbehandlingstid på vei ned

– Så dere går ikke inn og foreslår endringer i alle byggesaker?

– Da hadde vi trengt større kapasitet og flere folk. Og vi har jo også saksbehandlingstider vi skal forholde oss til. 

– Ja, apropos, hvordan går det med dem?

– Jeg er veldig stolt av at vi klarte å gjøre grunnleggende grep når det gjelder saksbehandlingen på byggesak under pandemien. Vi har fått lagt om arbeidsprosessene våre som har gjort at tiden har gått betraktelig ned. Å ta sakene når de kommer inn i stedet for å gå flere runder med fordeling og siling, det har gitt gode resultater. Amnestiperioden i småhusplanen gjorde det krevende å fortsette den praksisen, men vi er nå på vei tilbake til denne arbeidsmetodikken.

200 forslag til endringer

– Hva med tidene på innsendt plan?

– Der har jeg igangsatt et prosjekt som har analysert prosessen grundig. Fem og et halvt år i snitt er for lang tid, det er alle enig om. Her har vi satt i gang et arbeid, i samarbeid med bransjen, som har stilt opp, og kommet med forbedringsforslag. Vi inviterte både internt og eksternt, og fikk inn 200 forslag. Vi valgte ut 72 av dem som vi testet, og de fleste av dem blir med videre.

– Hvordan er saksbehandlingstiden nå?

– Den går ned. Men vi har et potensial å hente ut blant annet i dialogfasen.

– Hva er problemet?

– Det handler mye om hvordan vi samhandler med bransjen.

– På hvilken måte? Du har tidligere snakket om at utbyggere ofte pusher grensene?

– Planprosesser har tre ulike aktører: forslagsstillere, politikere og oss som administrasjon. Alle har ulikt fokus. Utbygger har en økonomisk oppside ved å bygge mer, mens vi har rammer gitt av politikken og skal tenke byutvikling som helhet, mens politikken skal fatte beslutninger og kan ta andre hensyn enn oss. Men det er klart at det å få noen ekstra etasjer kan bety økt økonomisk gevinst.

– Hvor lett er det for dere å stå imot hvis dere mener det er feil for byutviklingen da?

– Da har vi mulighet til å si nei, eller lage alternativ. Det vi ofte gjør er å lage alternativ som er innenfor de overordnede rammene som politikken i utgangspunktet har satt. Det jeg tror vi kan vinne tid på er å erkjenne at vi er uenig i utgangspunktet, i stedet for å alltid forsøke å diskutere oss fram til konsensus, som vi ikke alltid når.

Ingen byarkitekt

– Det blir ikke noen byarkitekt i Oslo med det første. Byråden mener det holder å teste ut denne nye seksjonen i PBE. Hva tenker du om det? Er det en erstatning?

– Om politikerne velger at det er en erstatning eller ikke, får være opp til dem. Jeg er opptatt av at vi har et sterkt fokus på arkitektur hos oss, og at vi har tatt grep som løfter det frem. 

– Men denne seksjonen har ikke fått noen leder ennå?

– Det vil komme, og stillingen ble lyst ut i dag.

– Men så du har ingen meninger om hvorvidt det ville være bra for arkitekturen i Oslo å ha en egen byarkitekt?

– Det får være opp til politikerne å vurdere. PBE har de gode arkitekturressurser, og jeg er opptatt av å ta vare på og videreutvikle dem.

– Saksbehandlingstid, mangelbrev, omorganisering. Det ligger i kortene at det er noe som ikke har fungert så bra i Plan- og bygningsetaten?

– Vi har, som vi har snakket om, tatt flere grep og det ligger i kortene at vi fortsatt har forbedringspotensial. Og det vil det alltid være i den typen arbeid. Det finnes ikke to streker under svaret eller endelige løsninger, også fordi alt henger sammen med alt. Vi har kommet er godt stykke på vei, men stopper ikke med det.