Aktuelt / Byutvikling
Planer for liv på kaia
Kanskje trikk, senket motorvei, ny bynatur og mulig bekkeåpning. Nå starter arbeidet med hva som kan være mulig å få til på Filipstad.
Kanskje trikk, senket motorvei, ny bynatur og mulig bekkeåpning. Nå starter arbeidet med hva som kan være mulig å få til på Filipstad.
Filipstadkaia er i dag havn for blant annet Kielfergen. I framtiden skal kanskje så mange som 3000 boliger bygges her.
Foto: NorconsultUtviklingen av havneområdet Filipstad, vest i Oslo, er på vei inn i en ny fase. Oslo kommune oppretter nå en egen etat for utbyggingen, og søker denne våren etter direktør for denne.
I forrige uke ble det samtidig kjent at Nordic Office of Architecture, SLA og Norconsult har vunnet anbudskonkurransen om å levere «overordnet plan for teknisk infrastruktur, mobilitet og blågrønn struktur».
Amund Siem Utne, prosjektdirektør og landskapsarkitekt i Norconsult, omtaler prosjektet som «et av de mest spennende prosjektene i Norge».
– Her får vi mulighetene til å påvirke utviklingen av Oslos siste store utbyggingsområde ved sjøen. Nordic, Norconsult og SLA har hatt fingrene med i det meste av havneutviklingen i Oslo, og gleder oss til å ta med oss lærdommene derfra og inn i dette nye prosjektet. Det viktigste blir å legge til rette tidlig i prosessen for at vi lykkes med å skape gode møteplasser og byliv, sier Utne til Arkitektur.
Bruk av vann i by
Havneutbyggingen og utfyllingen av Filipstad tok til 1870-årene, men ble for alvor igangsatt først i 1909. Navnet kommer fra apoteker Philip Moth, som skal ha hatt en urtehage på 1600-tallet ved enden av dagens Munkedamsveien.
Arbeidet til Norconsult, SLA og Nordic skal være ferdig mot slutten av 2025. En del av oppgaven er å undersøke hvilke verdier som finnes fra før, som kan tas vare på og henter frem igjen. Det er flere interessante grep, forklarer Utne.
– Vår oppgave er å bruke stedets verdier til det beste for fremtidens planer. Vi ser nå på hvilke muligheter som finnes og ser på temaer som trikk, kontra ikke-trikk, Frognerbekken og Skillebekkens ve og vel, etableringen av en offentlig badeplass på området «Vorta» og hvordan kaiområdene kan forbindes med Frogner ved å senke motorveien E18.
– Hva tar dere med dere fra tidligere arbeid med havneutvikling i Oslo?
– At strandsonen skal tilgjengeliggjøres for allmennheten og at bydelen tilgjengeliggjøres for alle.
– Hvordan lykkes man med at Filipstad blir en badeplass for alle, men hvor ingen har råd til å bo?
– Vårt oppdrag på Filipstad styrer ikke i hvilken ende av skalaen kvadratmeterprisene vil ligge, det blir opp til politikerne og utbygger å påvirke, sier Utne.
Team Filipstad er Oslo havn, Hav Eiendom, Eiendoms- byfornyelsesetaten (EBY), Bymiljøetaten, SLA og Norconsult. Her avbildet ved Oslotreet i Trettenparken på Fillipstadkaia tidligere i vår.
Foto: NorconsultSterk plan for bynatur
Landskapsarkitektene i SLA skal også delta på prosjektet. Deres oppdrag blir å bidra til å sikre at vann, vegetasjon og sosialt inkluderende byrom på Filipstadkaia får de beste mulige betingelser
– Målet er å løse lokale klimatilpasningstiltak samtidig som vi skaper et rikt og levende sted som gir verdi og økt livskvalitet for folk som bor der, og byen som helhet. Dette skal vi blant annet gjøre gjennom holistisk tilnærming og sterk prioritering av bynatur, sier Kjersti Wikstrøm, daglig leder i SLA Norge, til Arkitektur om oppdraget.
Hun mener det er få andre prosjekter hvor det i så stor grad legges til rette for å lykkes med nettopp dette – på en realistisk måte.
– Hva skal dere gjøre for å lykkes med dette i første omgang?
– Dette er ikke et prosjekt hvor noe skal prosjekteres per nå. Nå handler det om å legge et grunnlag i planen hvor vi sikrer at visjonene kan og vil gjennomføres. Fra SLAs perspektiv er det viktig å kunne være med så tidlig som mulig, slik vi er nå. Her skal ulike interesser og behov løpende veies opp mot hverandre. Det gleder vi oss til å gripe fatt på sammen med Norconsult, sier Wikstrøm.
– Grønt i verdensperspektiv
Wikstrøm har selv kalt det «en landskapsarkitektonisk drømmeoppgave» hvor det satses på såkalt «blågrønn strukturer» som sikrer bydelen mot flom og styrtregn, og som samtidig optimerer den i forhold til mikroklima, luftforurensning, urbane varmeøyer og biodiversitet.
Som alltid er SLA opptatt av å skape de beste vilkår for liv – alt liv, mener daglig leder.
– Målet er å få til et samspill hvor det grønne ikke bare må presses inn til slutt, mellom de andre tekniske løsningene, men at plassen og hensynet til bynaturen og det levende mangfoldet er like viktig fra start.
– Hvordan kan man sikre at det blir slik?
– Det handler om å prioritere natur fra dag én og ikke velge løsninger isolert fra hverandre, men se det som likeverdige behov. Samtidig handler det om tankesett. Kommunen har selv omtalt dette som et bærekraftig og grønt prosjekt, som skal legges merke til også ute i verden. Det skal være grønt og bærekraftig i et verdensperspektiv. Skal man nå slike ambisjoner er det ikke «business as usual». Da må vi tenke annerledes og innovativt hele veien.
Stabler planen på beina
Områdereguleringen av Filipstad ble vedtatt tilbake i 2020. Her ble det blant annet lagt opp til bygging opp mot 3000 nye boenheter, samt at kollektivtrafikk og myke trafikanter skulle prioriteres.
Det første bebygde området er Hans Jægers kvartal, som ligger nærmest Aker Brygge. Tidligere i vinter ble A-lab og Asplan Viak valgt av HAV Eiendom som rådgivere for første del av plan- og utviklingsprosessen.
Det Norconsult, SLA og Nordic nå skal gjøre er imidlertid litt uvanlig, forklarer Amund Utne i Norcunsult.
– Det er kanskje litt uvanlig for arkitekter å jobbe med overordnet plan på denne måten, sammenlignet med et klassisk arkitektprosjekt. Vanligvis jobber vi med forprosjekt, detaljprosjektering og reguleringsplan, men dette er en overordnet plan som skal legge grunnlaget for en videre detaljering. Vår oppgave blir å stable en byplan på beina og ha stort fokus på lave klimagassutslipp og Futurebuilt.
– Hvordan jobber man med det som arkitekt og landskapsarkitekt?
– Det er mange interessante og utfordrende oppgaver, men det viktigste er å finne fram stedets kvaliteter og finne inspirasjon fra andre lignende prosjekter.
