Aktuelt / Byutvikling
Tar gata tilbake
Ny bok foreslår å omdøpe gatene og gi dem kvinnenavn. Forfatterne mener Oslo for lengst er klar for Lilla Hansens terrasse, Amalie Skrams aveny og Radka Toneffs promenade.
Ny bok foreslår å omdøpe gatene og gi dem kvinnenavn. Forfatterne mener Oslo for lengst er klar for Lilla Hansens terrasse, Amalie Skrams aveny og Radka Toneffs promenade.
Hilde Østby er sammen Martha Breen og Helene Uri ute med boken «Kvinnenes by. En feministisk guide til Oslo».
Foto: NRKForfatter og idéhistoriker Hilde Østby har sammen med Martha Breen og Helene Uri skrevet boka «Kvinnenes by. En feministisk guide til Oslo». Den handler om alle kvinnene som har satt sitt preg på hovedstaden, og som har, eller burde hatt, gater og plasser oppkalt etter seg.
– I boka har dere rett og slett tatt gater oppkalt etter menn og omdøpt dem etter kvinner?
– Ja, og siden dette er Arkitektnytt vil jeg fremheve Lilla Hansen, som regnes som Norges første kvinnelige arkitekt, men som likevel ikke har fått noen gater oppkalt etter seg. Vi har gitt henne Heftyeterrassen på Frogner, et boligkompleks hun selv tegnet. Det skulle teoretisk sett het Lilla Hansen-terrassen. Det er også verdt å nevne designeren Nora Gulbrandsen, som revolusjonerte norsk design, fra småblomstrete pynt til Bauhaus-inspirerte serviser for Porsgrunds Porselænsfabrik. Hun har fått Colletts gate, hvor hun vokste opp og bodde mens hun utdannet seg ved Statens håndverks- og kunstindustriskole.
– Helt ulogisk
– Hvem er din favoritt blant de kvinnene som har fått gater oppkalt etter seg?
– Jeg er veldig fan av Ellen Gleditsch, kjemikeren som jobbet for Marie Curie og regnet ut halveringstiden for radium. Hun har fått en gatestubb i Groruddalen, som er helt ulogisk. Det er ikke en nedvurdering av Groruddalen, men det er ingenting som tyder på at hun tilbrakte mye tid der, hun bodde i Jacob Aalls gate, og derfor har vi gitt henne den i stedet.
Boken «Kvinnenes by. En feministisk guide til Oslo», av Hilde Østby, Martha Breen og Helene Uri, tar et oppgjør med mannsdominansen i Oslos gater.
Foto: Cappelen DammÅpne byen for kvinner
– Patriarkatet er utvilsomt synlig i gatenavnene. Men kunne man tenkt seg noen måter å gjøre byen mer kvinnelig på som strakk seg enda lenger enn bare gatenavn og statuer?
– Ja, og det skriver vi også om i boka. Arkitekten Eva Storrusten har lansert idéen om en kvinnevennlig by, og hvordan man kan designe byen sånn at den er mer åpen for kvinner og barnefamilier, med færre farlige kroker og mindre tilpasset bilen, og i stedet større grøntområder, og flere italienske piazzaer. Det tror vi legger mer til rette for kvinner i byen.
«Kvinnenes by. En feministisk guide til Oslo» av Hilde Østby, Martha Breen og Helene Uri er ute nå på Cappelen Damm.
