VALG 2023: Byarkitekt under debatt

Oppe til forhandling

Vi møter Søgnen, BAF-leder Morten Falbach og styremedlem Torbjørn Sivertsen på fortauskafé like før debattarrangementet. I trofast bergensregn forklarer BAF-trioen at initiativet til et valgkamparrangement kommer etter at Bergen Høyre har åpnet for å legge ned den seks år gamle Byarkitekten-etaten. 

– Det var Byarkitekten-saken som gjorde at vi satte i gang med dette. Når vi skjønte at det kom forslag om å legge den ned forsto vi at det ble litt for slapt om BAF ikke mente noe i den saken, sier Sivertsen, som til vanlig jobber i Norconsult. 

I Bergensavisen skriver de tre at «etableringen av Byarkitekten er, etter Bybanen, det mest fremoverlente Bergen har gjort på byutviklingsfronten». De trekker også frem konkrete prosjekter hvor den rådgivende etaten har vært med å gjøre prosjektene bedre, som Bane Nors nye verksteder, deleboligprosjektet «Delegården» og boligfortettingsprosjektet i Nystuveien, og skriver «Bergen arkitektforenings medlemmer opplever at nettopp den arkitekturfaglige diskusjonen i byutviklingsspørsmål har økt i både mengde og kvalitet siden etatens opprettelse.»

– Skjebnen til Byarkitekten kommer veldig an på konstellasjonen etter valget. Mens Bergen Høyre varsler mulig nedleggelse, er Venstre, MDG og Ap veldig for Byarkitekten. De har skrevet i programmet at de vil styrke den etaten, forklarer BAF-leder Falbach. 

Høyre er i dag i opposisjon til et mindretallsbyråd bestående av Arbeiderpartiet og Venstre, men er største parti på meningsmålingene og sikter mot å overta makten i Bergen.

Vil spare tid og penger

I debatten mandag kveld var representanter fra Fremskrittspartiet, Høyre, MDG, Venstre, Arbeiderpartiet og SV kalt sammen til et fullsatt Kulturhuset. Her ble det diskutert Dokken-planer, flytting av cruisehavn, arealpolitikk og saksbehandlingstid – men absolutt også skjebnen til Byarkitekten.

Her forklarte Charlotte Spurkland (H) hvorfor Høyre fremdeles mener at en nedleggelse av etaten er en god idé.

– Vi er opptatt av arkitekturkompetanse i kommunen, men det vi ikke forstår er behovet for et eget kontor og en egen etat for Byarkitekten. Vi ser dette i sammenheng med opprettelsen av en rekke direktørstillinger, fra 17 til 37 direktører. Så på den ene siden handler dette om det prinsipielle rundt hvor stor kommunens administrasjon skal være og på den andre siden spørsmålet om en byarkitekt er det beste for å få til god arkitektur i Bergen.

Spurkeland hevdet videre at byens utbyggere opplever et økt byråkrati som følge av etableringen av en byarkitekt.

– De forteller at de må innom Byantikvaren, Bymiljøetaten, Statens vegvesen – og Byarkitekten for å få en uttalelse om planene deres. Det blir en runddans i kommunen. Vi krever bedre samhandling og en evaluering av hvordan vi som kommune er organisert. Vårt forslag er å øke arkitektkompetansen i Plan- og bygningsetaten (PBE) i stedet for å ha Byarkitekten som egen etat.

– Heier veldig på Byarkitekten

En evaluering av nettopp Byarkitekten, bestilt av Høyre, ferdigstilles i disse dager. De andre partiene, med unntak av en litt uklar kandidat fra Frp, viste nettopp til resultatet av denne, men ga samtidig sin klare støtte til etaten – deriblant Andreas Madsen Berg (SV).

– Det er fornuftig med en evaluering. Vår oppfatning er at mandatet til Byarkitekten ikke har vært klart nok og at handlingsrommet ikke har vært stort nok. Det vi ønsker er at man i de områdeplanen, som dessverre ikke lages, kunne jobbet frem veiledere og arkitekturmaler for områder. Slik kunne Byarkitekten skapt mer overordnete linjer, i stedet for kanskje å spille en rolle i enkeltsaker.

Katrine Nødtvedt (MDG) var kanskje tydeligst i sin støtte. Hun er spent på evalueringen, men lover samtidig å kjempe for etaten.

– Vi heier veldig på Byarkitekten. Det er utrolig viktig å ha den som en egen etat, fordi den da har en sterk og selvstendig fagstemme. Det gjør at det blir vanskelig for oss politikere å holde oss unna de arkitektoniske synspunktene i sakene – fordi det er offentlig. Putter man Byarkitekten inn i PBE, vil dette kanskje komme inn i fagnotatet, men vil bli mer usynlig. Det henger også lite på greip at de gjør dette for å spare penger, samtidig som de skal flytte på folkene og ta de inn i en annen etat, sa Nødtvedt.

Henger seg opp i illustrasjoner

Venstre påpekte at det var nettopp dem som fikk etablert Byarkitekten, men at han samtidig både støttet og gledet seg til resultatet av evalueringen.

– Det er nyttig å set hvordan etaten har virket etter disse årene. Det er også klart at ønsket vi politikere har til å blande oss i estetikken i byggesaker er ubegrenset, men jeg vet ikke om den er så lur. Jeg vet ikke om et er vi som er innvalgt som lekfolk, egentlig skal blande oss altfor mye i estetikken, selvom det er illustrasjonene vi får i en byggesak eller klagesaker, vi henger oss opp i. Vi trenger derfor støtte og hjelp fra Byarkitekten, sa Per-Arne Larsen (V), dagens byråd for finans, næring og eiendom.

Også Arbeiderpartiet la seg på samme sporet. Geir Steinar Dale (Ap) var overbevist om at en del av de nyere prosjektene i Bergen har fått en høyere kvalitet på grunn av etableringen av Byarkitekten.

– Den er en nyttig part som både utbyggere og vi politikere kan spille ball med. Jeg er derfor veldig for at vi opprettholder den etaten, også får vi heller diskutere litt innplasseringen.

Bybane-humring

Tilslutt ble Spurkland utfordret av debattleder, politisk redaktør i Bergensavisen Sølve Rydland. Han lurte på om den ofte kritiserte utbyggingen langs Bybanen, stort sett planlagt før Byarkitekten ble opprettet, kunne blitt bedre med innspill fra en byarkitekt.

– Ser en ikke et lite rop om at her var det noen som kanskje skulle fått litt mer arkitektonisk hjelp, spurte Rydland til humring fra salen.

– Ja, det er jo en grunn til at Arkitekturopprøret er populært. Ikke at jeg er enig med dem. Men selv om vi er lekfolk så diskuterer vi estetikk og arkitektur når vi har klagesaker inne. Du kan også si at Byarkitekten har blitt innført uten at man helt har visst hvordan man skulle bruke det – og at det derfor har blitt med på å gjøre det mer komplisert for dem som vil bygge noe i Bergen.

Underspilt uenighet

Debattleder Rydland mente det var en gjeng politikere på scenen som prøvde å få ned friksjonen mellom partiene i byutviklingsdebatten.

– Den viktigste observasjonen er at partiene prøver å dempe konfliktene som egentlig er der. Motsetningene mellom Høyre og Arbeiderpartiet er mye større i bystyret enn det de viser her i dag. Det virker som de vil demonstrere at de er på linje og ikke ta radikale standpunkt, sier Rydland til Arkitektur etter debatten.

– På hvilke områder er det du opplever denne tendensen?

– For eksempel ser vi at Høyre her sier at de har gitt opp å kjempe inn en del utbyggingsområder som dagens byråd har tatt ut av kommuneplanens arealdel. Dette er ganske nye toner fra Høyre og noe som viser at man prøver å dysse ned konfliktlinjene.

Kan bli reddet i forhandlinger

– Hva så med Byarkitekten? Hvilke inntrykk fikk du om den saken i kveldens debatt?

– Det er Høyre og Frp som vil fjerne etaten. Resten av de etablerte partiene slår ring om Byarkitekten som institusjon, men at alle avventer evalueringen som legges frem før valget. Spørsmålet nå er hvor hardt Høyre vil stå på dette i en forhandlingsposisjon. Det er åpent, men tror det er vanskelig å få med Venstre eller MDG over på Høyres side, siden begge de partiene har mange aksjer i at Byarkitekten eksistere. Sannsynligvis er det her snakk om såpass små midler, som da de små partiene klarer å forhandle seg frem til å redde den.

– Hvor viktig blir byutviklingsdebatten i slutten av valgkampen?

– Det er noen byutviklingssaker som blir viktige for enkeltpartier. Men siden bybanedebatten har tatt så mye energi, har kanskje de andre sakene forsvunnet litt. Da er det kanskje litt illustrerende at partiene ser ut til å slutte rekkene, heller enn å spille på det de er uenige om.