Vil negativ byutviklingsdebatt til livs

Positivt demonstrasjonstog

Det toppet seg med negativitet i det offentlige samtalen rundt det nye Kollektivknutepunktet. Da tok MAF og arkitektene affære, med det de kaller «et positivt demonstrasjonstog» under åpningen. 

– Vi ville vise at vi var glade for den nye kollektivterminalen. Så vi valgte å demonstrere hvor lykkelig vi var, med plakater og hele greien. Det var mitt andre demonstrasjonstog i livet, sier Hellstrøm. 

– Hvordan er arkitekturdebatten i Ålesund? 

– Det er akkurat det som er problemet. Det er mye skittkasting og påstander som vi prøver å bidra med en positiv og konstruktiv respons til. Da er slike arrangementer som arkitekturkafé viktig, sier MAF-leder Gitte Langlo, til vanlig arkitekt i Sporstøl arkitekter.

Samler arkitektene 

En sentral del av debatten i Ålesund handler om hvilken form ny bebyggelse skal få, opp mot den ikoniske jugendbebyggelsen. 

– Vi har et arkitketuropprør som har sine meninger om jugendbyen, men vi ønsker oss en diskusjon som går litt mindre overfladisk til verks, sier Hellstrøm. 

Arkitekturkaféen i Ålesund er først og fremst et tiltak for lokale arkitekter. Det er sted for å møtes og diskutere fag. 

– Det handlet om å skape positivitet rundt arkitektur og byplanlegging og samtidig kunne samle oss arkitekter, sier Hellstrøm. 

Kaféene ble arrangert fire ganger i vår. Disse var både som et idéverksted for bare arkitekter, men også bolker hvor ålesundere flest kunne være med å skape idéer rundt to utvalgte tomter i byen.

– Debatt for dem som roper høyest

De brukte en metode Hellstrøm bruker i Asplan Viak når de bistår politikere som skal jobbe seg gjennom en ny kommuneplan. Samtidig inngikk de et samarbeid med den uavhengige nettavisen Bypatrioten, som har som mål om å løfte og skape engasjement i Ålesund. 

– Vi hadde over tid ytret at vi savnet arkitektenes stemme i debatten om byutvikling, og forstod at der er mange grunner til at de ikke orker eller kan engasjere seg i kommentarfelt der debattene ofte foregår, sier Trine Klemetsen, leder av Bypatrioten.

Klemetsen mener det er forståelig at arkitektene skyr unna offentlig debatt, men at det også er synd.

– Da mister vi fagfolkene sitt perspektiv, og mye overlates dermed til de som gjerne roper høyest. Da blir det også vanskelig å komme med konstruktive innspill og få til en god diskusjon som tar oss som by fremover. Men det «tomrommet» ble snudd til en mulighet, da ideen om samarbeid og arkitekturkafé ble skapt, sier hun.

Et visuelt tilsvar

Bypatrioten arrangerer også Bra By-konferansen, som er den største byutviklingskonferansen i Ålesund. Her ble resultatet fra idéverkstedet presentert i høst under tittelen «Byrom Takeover!».

Da hadde gruppen fått bistand fra arkitekt Eva Birkevold, MAF-medlem og arkitekt i ART arkitekter og ingeniører, som tidligere har jobba med tilsvarende problemstillinger i sentrum.

Hun transformerte skissene og fikk digitalisert ideene med blant annet hjelp fra KI.  

– Birkevold sin bearbeiding løfta resultatene til et nivå som kunne vise kommune, gårdeiere, folk flest og ikke minst politikerene at vi arkitekter i byen bryr oss om utviklingen, at vi sitter på høy kompetanse, sier Langlo.

– Det ble et godt tilsvar på all negativ vinkling på faget. Dette har også Bypatrioten vært tydelig på. De vil vise at fagkompetanse er avgjørende for å få Ålesund til å bli en levende og god by!

Alternativer til nedbygging

Den ene tomten var Dronning Sonjas plass ved Brosundet. Her hadde en kommunal arkitektkonkurranse lansert et forslag om å bygge igjen hele tomten, men arkitektene kom frem til en alternativ plan. 

– De første planene var på nybygg med 6-7 etasjer ned mot sundet og veldig dominerende visuelt sett. Vårt forslag handlet om å jobbe frem noe annet, sier Hellstrøm. 

Da kom det fram idéer om å bygge lavere mot eksisterende bebyggelse og åpne opp byrommet mot sundet med møteplasser og ulike aktiviteter knyttet til vannet.

– Birkevold visualiserte forsalgene våre til mer lavmælte bygg og med flere alternativ – og viste både moderne uttrykk og mer tilpasset, tradisjonell arkitektur, sier Hellstrøm

Jobbe uten å være bundet

Selv om disse idéene mest sannsynlig ikke vil resultere i konkrete planer og nybygg, mener arkitektene i MAF at det har en stor verdi å jobbe på denne måten. 

– Det handler om å vise at det finnes andre ideer, faglige diskusjoner, og for oss internt var det givende å sitte sammen med andre for å få lov til å tenke litt fritt. Det var fint og ikke være bundet av en oppdragsgiver som har definert hele oppgaven og få inspirasjon fra folk utenfor eget kontor. 

MAF har nærmere 100 medlemmer spredt rundt i et langstrakt fylke, med tyngdepunkt i Ålesund. 

– Vi er mange som er veldig få eller bare sitter alene og jobber. Da er det veldig verdifullt å treffe andre og jobbe sammen, sier Hellstrøm. 

Det jobbes nå med å utvikle rammene for neste utgave av arkitekturkaféene. Målet er å få enda flere innbyggere med seg. 

– Hvordan skal dette initiativet bidra i den videre samtalen om arkitektur i byen? 

– Det handler om å engasjere folk flest og vise at vi arkitekter er folk vi også. Det handler om å skape dialog og høre hva folk mener, hva som savnes i byen og overordnet gjøre ting mer positivt. I tillegg handler det om å vise frem hva vi driver med og hvordan vi jobber, avslutter Langlo.