Automatisert interiørarkitektur?

Interiørarkitekene hos IARK har bestemt seg for å ta tyren ved hornene og gå utviklingen av kunstig intelligens i møte. Arkitektur møtte en ivrig arbeidsgruppe til samtale om et svært komplekst tema.

IARK Digital Lab og arbeidsgruppe for KI: Fra venstre Lotta Melin, Gordon James Brennan og Gaute Gjøl Dahle

IARK Digital Lab og arbeidsgruppe for KI: (f.v.) Lotta Melin, Gordon James Brennan og Gaute Gjøl Dahle. Gruppas fjerde medlem, Marte Straalberg, var ikke til stede da bildet ble tatt.

Foto: IARK

Spørsmålet er ikke lenger om vi, innenfor arkitekturbransjen, skal bruke kunstig intelligens fremover, men hvordan. Utviklingen av KI går i et forrykende tempo, og kompleksiteten øker. Å orientere seg i mylderet av ulike verktøy som bildegeneratorer, tekstgeneratorer og KI-agenter er en vanskelig oppgave.

Det var dette som var utgangspunktet for etableringen av IARKs arbeidsgruppe for KI i januar 2025, og bruk av KI vil være et av de sentrale satsningsområdene til firmaet fremover. IARK vil utforske hvordan de kan bruke det og integrere det i sine arbeidsprosesser i enda større grad enn de allerede gjør.

Arbeidsgruppen består av Gaute Gjøl Dahle, Gordon Brennan, Marte Straalberg og Lotta Melin – alle interiørarkitekter.

– Målet er å bli gode på det, alle ansatte skal lære seg det og kunne bruke det i hverdagen, forteller digital lead hos IARK, Gaute Gjøl Dahle.

IARK er opptatt av å forme bruken av KI til deres behov, både når det gjelder driften av kontoret, kartlegging av data og utfoldelse av den kreative prosessen, men dette krever også en stor innsats.

– KI er et mangfoldig og krevende tema, spesielt for små organisasjoner. Der større organisasjoner har mulighet til å kjøpe seg ekspertise og tilpasse det firmaets behov, sitter de mellomstore og mindre igjen med ansvaret selv, forteller Gjøl Dahle.

Han fortsetter:

– Det er en stor og ukjent jungel og orientere seg i. Hver gang det kommer en oppdatering har den tatt kvantesprang, og den kommer aldri med en bruksanvisning.

IARK ser gode muligheter for å få til et samarbeid på tvers av bransjen, slik Nr.17 – Bærekraftsnettverk for interiørarkitektur er blitt det. Ved å etablere en god kultur hvor innsikt, erfaringer og kunnskap deles kan dette gagne alle og bransjen kan bidra til en bedre forståelse sammen, hevder de.

Arbeidsverktøy

Er KI et verktøy alle bør bruke?

Det unisone svaret er «ja», men med forbehold, mener gruppen.

– Det må brukes med en tydelig hensikt for hva man ønsker å oppnå med det, forteller Marte Straalberg.

– Bruk av KI i løpet av den kreative prosessen kan være med på å utvide perspektivene våre. Samtidig har det stor verdi som effektiviseringsverktøy til for eksempel de rutinene som følger med kontordrift. Der vi ser et stort potensial er bruk av KI til innsamling og analyse av data, for ikke å snakke om BIM, sier hun.

Om implementering av KI i arbeidshverdagen skal nå sitt fulle potensial trengs det store investeringer av tid og ressurser i forkant. IARK satser nå på intern opplæring hvor det skal holdes kurs og eksterne foredragsholdere inviteres inn.

Det er etablert fire klasser som alle ansatte skal innom:

1) Tekst og innhold – en klasse som tar for seg de typiske tidstyvene og klassiske kontoroppgavene som behandling av tekst ved for eksempel bruk av Chat GPT.

2) Data og analyse – her belyses behandling og innsamling av data, for eksempel kartlegging av ombruksmøbler i markedet eller kunnskap om brukere av byggene IARK arbeider med.

3) BIM og Teknologi – selve masterklassen, i denne ligger også bruk av KI til visualisering.

4) Åpen klasse – her diskuteres viktige tema som oppstår, for eksempel etiske dilemmaer.

IARK har eksperimentert med KI i flere år, spesielt under konseptutviklingfasen for å generere og teste raske ideer visuelt. De har også testet KI-assistenter, utvikling av planløsninger og møbelsøk, men der trengs det mer utvikling. Med klassene sørger man for at alle blir med på den videre reisen.

Visualisering generert ved hjelp av KI. Bildegeneratorer som Midjourney opererer med en modell der man får 4 alternativer som kan utvikles videre.
Illustrasjon: IARK

Medaljens bakside

Bruk av KI åpner for en rekke etiske spørsmål. Ikke bare gjelder det dagens verdenssituasjon og hvem som sitter på våre data, men KI krever også store datasentre som potensielt bygger ned natur og bruker energi som har Co2 utslipp.

Her står man i limbo mener faggruppen, spesielt med firmaets bidrag og fokus på bærekraft, og dette kreves nøye ettertenksomhet.

– Vi må stille oss selv spørsmålet om hvorfor vi ønsker å bruke det og veie for og i mot, utdyper Straalberg.

Det er også derfor IARK har valgt å åpne for diskusjon rundt disse temaene i «Åpen klasse», der datasikkerhet vil være et sentralt tema.

– Vi er svært opptatt av å beskytte kundene våre og deres personvern, forteller Gjøl Dahle.

– Foreløpig brukes KI kun i prosess og konseptutvikling og ikke direkte ut mot kunder i det endelige resultatet, sier han.

Hvordan dette eventuelt kan gjøres er et lengre lerret å bleke.

Fra tekst til bilde

Generativ KI har fått mye oppmerksomhet siden det virkelig skjøt fart for et par år siden. For de som fortsatt lurer på hva det er, kan Chat GPT fortelle oss følgende:

«Generativ KI refererer til en type kunstig intelligens som er i stand til å skape eller generere nytt innhold, som tekst, bilder, musikk eller videoer, basert på eksisterende data».

Generatorene bruker tekst for å generere det nye uttrykket, såkalte prompts.

– Å gå fra ord til noe som er visuelt er svært vanskelig. Det er viktig å lære seg å forstå hva som trigger språkmodellene, forteller Gjøl Dahle.

Han mener det ligger et enormt potensial i bruk av KI for visualisering. Fremover vil det være et svært spennende felt for utvikling av teknologi både når det gjelder stillbilder og video. Foreløpig kan ikke bildegeneratorer som for eksempel Midjourney forholde seg til eksakt geometri, som begrenser bruken for illustrasjon av det endelige resultatet.

IARK har satt seg som mål å utvikle de verktøyene de allerede bruker for å teste ut det videre potensialet som ligger i bildegenerering.

Visualisering generert ved hjelp av KI. Innledende konseptskisse for design av resepsjon og resepsjonsområde.
Illustrasjon: IARK

Kan vi erstattes?

At vi skal bli utkonkurrert av KI som fagpersoner, mener gruppen er lite sannsynlig. Det trengs kompetanse for å stille de rette spørsmålene og ta de riktige valgene. Det er her erfaringene og den faglige kunnskapen blir viktig. Det sanselige og menneskelige aspektet er fortsatt det viktigste interiørarkitektene kan bidra med inn i utviklingen av prosjekter.

Gjøl Dahle utdyper:

– Erfaring spiller en stor rolle i de tekstbaserte modellene. Det å kunne leke med språk, forstå hva du skal spørre om – det lærer man bare gjennom erfaring i både livet og arbeidet. Som fagpersoner er det vi som sitter med nøkkelen til å se muligheter og bringe inn de menneskelige kvalitetene som taktilitet og sanselighet.

Vi har fortsatt alle de tradisjonelle metodene våre som fagpersoner, men hva ligger egentlig i mellomrommet mellom håndtegning og KI? Slipper man styringen og åpner opp for tilfeldigheter?

Gjøl Dahle avslutter:

– Samspillet mellom alle teknologier, fra analogt til digitalt, er det som er spennende fremover og som kan gi noen fantastiske resultat.