Utdanner vi interiørarkitekter for en bærekraftig fremtid?

I hvilken grad er bærekraft inkludert i utdanningsplanen for kommende norske interiørarkitekter, og hva mener
studentene selv?

Diskusjonen om bærekraft i interiørfaget er en viktig del av fagets fremtid. Mange i bransjen har rettet økt oppmerksomhet mot tematikken i senere år, for eksempel gjennom ombruk. Da Ledsten Arkitektur skulle innredde meglerfirmaet ABG Sundal Colliers nye kontorer i nybygget Via Vika, valgte kontoret å gjenbruke firmaets gamle møbler. Der det ble supplert med flere møbler, ble de kjøpt på bruktmarkedet.

Foto: Inger Marie Grini

Interiørarkitekturens fremtid er de siste årene blitt vektlagt gjennom offentlig diskusjon vedrørende fagets tilnærming til bærekraft og interiørarkitektens posisjon.

Diskusjonen er blitt oppfordret gjennom seminarer og innlegg som viser til konkrete tiltak i interiørarkitekturen som påvirker vår felles fremtid.

Institusjonene som tilbyr utdanning innen interiørarkitektur har ulike tilnærminger til bærekraft, noe som begrunnes gjennom begrepets komplekse og brede aspekter. Det er tydelig at ideen om en grønn omstilling må realiseres, og at dialogen må videreformidles i alle grener av faget.

Bærekraftsdebatten er høyst aktuell for praktiserende interiørarkitekter. Men hva med våre fremtidige kollegaer?

Arkitektur tok praten med studentene om hvilken posisjon bærekraft har i deres utdanningsløp.

August Brevik går siste året på bachelor i design med studieretning møbeldesign, romdesign og interiørarkitektur ved Universitetet i Bergen (KMD).
Foto: privat

En selvfølge?

– Vi blir ikke minnet på bærekraft ofte. Jeg tenker det er positivt, at det bare er en selvfølge å ha et bevisst forhold til bærekraft i prosjektene våre, forteller August Brevik som går siste året på bachelor i design med studieretning møbeldesign, romdesign og interiørarkitektur på fakultet for kunst, musikk og design ved Universitetet i Bergen (KMD).

Universitetet i Bergen er én av tre skoler i landet som tilbyr både bachelor- og masterutdanning i interiørarkitektur, i tillegg til Kristiania og Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

Brevik poengterer at bærekraft er en så selvfølgelig del av faget, at lærerne stoler på at de har fornuften selv til å implementere bærekraft som en essensiell grunnpilar i prosjektene sine.

Emilie Brandvold Laastad er masterstudent ved KMD.
Foto: privat

Emilie Fallet er masterstudent ved Kristiania.
Foto: privat

Omfattende begrep

Bærekraft er et omfattende begrep som rommer flere aspekter ved faget, noe Emilie Brandvold Laastad, masterstudent ved KMD, også refererer til.

– Bærekraft er et veldig stort felt. Det er viktig for oss å presisere om vi fokuserer på bærekraft i for eksempel materialbruk eller om det er sosial bærekraft som vektlegges. Men bærekraft er jo fremtiden vår, derfor gjennomføres det uoppfordret.

Interiørarkitekturen er kompleks og mangfoldig. For at studentene skal få en helhetlig forståelse av hva bærekraft innebærer i interiørarkitekturen, er det essensielt å oppsøke relevant informasjon og prosjekter som viser til konkrete tiltak.

Likevel har utdanningsinstitusjonene et særs ansvar i å legge til rette for en utdanning som inkluderer og praktiserer sentrale begrep som sirkulær økonomi, sosial bærekraft og grønnvasking.

August Brevik mener at lærerne ved KMD vektlegger bærekraft i undervisningen:

– Lærerne er tydelige på at bærekraft er alltid en del av tankegangen, det blir heller en bevisstgjøring å være kritisk mot det. Hvorfor vektlegger vi bærekraft? Er det bare fordi det er trendy, eller er det viktig for fremtiden?

Også masterstudent ved Kristiania, Emilie Fallet, viser til samme erfaring:

– Jeg har definitivt lært mye om bærekraft de siste årene. Vi lærer også på masterlinjen om kritisk tenkning, og hvorfor samfunnstrukturene er som de er. Lærerne er opptatt av forankringen i pensum og vår tekniske tilnærming, sier hun.

Kari Grindaker fullfører snart sin bachelorgrad i interiørarkitektur ved Kristiania.
Foto: privat

Grønnvasking

En gjennomgående bekymring hos studentene er utfordringen med å skille reelle bærekraftige elementer, og hva som i realiteten er grønnvasking.

Kari Grindaker, som snart fullfører sin bachelorgrad i interiørarkitektur ved Kristiania, deler denne bekymringen:

– Det kan være vanskelig å skille ut hva som er det beste bærekraftige valget, og hva som er grønnvasking. Det hadde vært interessant å lære mer om hvordan man skiller hva som er hva, og få mer veiledning i hvordan man kan velge riktige materialer som faktisk er de mest bærekraftige på lang sikt.

For å skape en overordnet forståelse av bærekraftige aspekter innad i faget, er det essensielt å skape holdnings- og handlingsendringer gjennom åpne seminarer, workshops og diskusjoner.

Denne tankegangen bør tidlig overføres til studenter gjennom utdanningsløpet for å skape en kritisk tilnærming til avgjørende faktorer innen bærekraft, og spesielt for å utelukke feilaktig bærekraftig informasjon.

I likhet med Kari Grindaker viser studenter ved KMD og KHiO til samme problematikk. August Brevik fra KMD forteller:

– Jeg kunne ønske at studiet gjorde meg mer kritisk til bærekraft, og at de la opp til en mer kritisk tenkning på hva som faktisk er bærekraftig med tanke på grønnvasking.

Også masterstudent Christian Sandbye fra KHiO supplementerer:

– Jeg opplever i økende grad at den tekniske delen av bærekraften kun blir et tall. Hvis man bare skal forholde seg til det er det lett å gå inn i en grønnvasking-spiral hvor det ikke blir noen utvikling, sier han.

Magda Thomsen er bachelorstudent ved KHiO.
Foto: privat

Bærekraft versus estetikk

Interiørarkitekturen er preget av balansen mellom funksjon og estetikk, to elementer som duellerer om sin relevans. Institusjonene legger til rette for hvilke krav som vektlegges innad i faget, hvor bærekraftige valg implementeres ulikt.

Sandbye ved KHiO tror at estetikken har forrang i faget:

– Det høres nesten rart ut å si at estetikken trumfer alt, men det er en del av den sosiale bærekraften at ting skal vare, og det gjør det blant annet gjennom estetikken. Vi nedprioriterer ikke bærekraft på KHiO, men vi har muligens en annen synsvinkel.

Bachelorstudent ved KHiO Magda Thomsen legger til:

– Å for eksempel bytte ut plastmaling med linoljemaling er noe vi snakker om og gjør ofte, men er et grep som også handler om bestillingens budsjett. Heldigvis er det lettere å få gjennomslag for slike valg i dag enn kun for fem år siden.

Thomsen fortsetter:

– Slik jeg opplever undervisningen i et sosialt bærekraftsperspektiv, er det estetikken som er veiledende for hvordan tilrettelegging og universell utforming skal skje. Da er det nødvendig å finne materialer med de kvalitetene som holder den standarden som man har satt seg.

Studentenes individuelle synspunkt viser til hvordan den bærekraftige holdningen til faget kan implementeres på ulike måter, og at det ikke finnes en bestemt mal for hvordan utdanningsløpet skal forholde seg til tema.

Emilie Fallet fra Kristiania viser til et annet perspektiv og hvordan tematikken skal videreføres:

– Bærekraftige løsninger trenger ikke nødvendigvis å gå på bekostning av estetiske verdier, men jeg føler bærekraft vektlegges i stor grad også fordi estetikken er så subjektiv. Det kan være aktuelt å redefinere hva estetikk betyr, spesielt i sammenheng med gjenbruk. Det er en selvfølge at vi tar med oss bærekraftige elementer fra studiet og ut i utdanningen, selv om estetikken er en essensiell og stor del av faget, avslutter hun.