Aktuelt / Konkurranser
Dette er vinneren av Arkitektenes hus-konkurransen
Nøysomt, ikke spektakulært. Sånn omtaler jurylederen vinnerforslaget til Kim Pløhn, Louis Gervais og Guðni Ásgeirsson. Vinnerne sier de har prøvd å få til mest mulig ved å gjøre minst mulig.
En enstemmig jury har kåret forslaget «Permakultur» til vinner av konkurransen om transformasjon og rehabilitering av Arkitektenes hus. Forslaget er laget av Kim Pløhn (arkitekt MNAL), Louis Gervais (arkitekt MNAL) og Guðni Ásgeirsson (landskapsarkitekt MNLA). De var en av tre finalister i en to trinns-konkurranse.
Med enkle, presise inngrep forsøker forslaget å forløse potensialet som ligger i den eksisterende bygningsmassen: sirkulasjon, innganger og universell utforming, skriver juryen i sin rapport. Forslagsstilleren viser en modenhet ved å ikke gjøre mer enn man må, og viser at man ved nennsomme grep kan forbedre flyten og bruken i bygningsmassen, og forslaget er også det mest utviklingsdyktige, mener juryen.
Svarer på de viktigste utfordringene
Juryleder Jonas Norsted utdyper hvorfor vinneren har vunnet.
– Det som ofte skiller transformasjonsoppgaver fra vanlige nybygg er at man som regel ikke vet hva resultatet vil bli når man starter på en slik oppgave. Vårt eget utgangspunkt er ofte at vi forsøker å finne kvalitetene i det bygningsmessige, samtidig som vi finner ut av hva som ikke fungerer. Det er viktig at et slik prosjekt er et godt svar på behov som skal løses. Dette har vinnerne vært veldig gode til å identifisere, sier Norsted, partner i Atelier Oslo, et kontor som har jobbet mye med transformasjon.
Vinnerforslaget er nøysomt, og prøver ikke å være spektakulært, men svarer godt på de viktigste utfordringene, mener Norsted.
– Alle vet at i et sånt prosjekt vil det helt sikkert dukke opp ting underveis. Vinnerne har skjønt hvor viktig selve prosessen er, og lagt vekt på mye involvering med medlemmer som helt sikkert kommer til å ha masse synspunkter.
– Gjør de riktige tingene
– Av alle forslagene som er trukket fram av juryen, både de andre finalistene og de som får hedrende omtale, ser vinnerforslaget umiddelbart ut som det som gjør minst ut av seg?
– Ja, det er jeg enig i, det gjør kanskje minst, men det gjør de riktige tingene. Det er et veldig godt utgangspunkt når man skal jobbe med transformasjon.
Prøver å være forbilde
Vinnerne selv påpeker at de har prøvd å få til mest mulig ved å gjøre minst mulig.
– Gratulerer! Dette er vel noe man kan starte kontor på?
– Ja, det er jo det vi vil! Det er alltid noe man tenker på når man gjør konkurranser. Dette er jo et omfattende prosjekt, i positiv forstand. Vi må nok ha begge beina planta i Josefines gate en stund framover, og kommer ikke til å kaste oss inn på Doffin på mandag. Men det er jo fantastisk å få sjansen til å jobbe med et sånt prosjekt, også med tanke på hvilke muligheter det gir på sikt, sier Kim Pløhn.
– Forslaget deres utmerker seg som det som gjør minst ut av seg. Har det vært et mål?
– Ja, hvis vi har fått til det så er det veldig bra. Det er det vi har diskutert oss i mellom underveis i utarbeidelsen. I utlysningen var det jo et mål at dette skal være et forbildeprosjekt, og da er det den veien bransjen må gå. Her har man tatt et prinsipielt valg om å beholde Arkitektenes hus der det er i dag. Det mener vi er riktig, og vi har forsøkt å ta den eksisterende bygningsmassen på alvor, med alle dens mangler og muligheter.
Langsomme karbohydrater, ikke tomme kalorier
Det å få til så mye som mulig med minst mulig har ligget til grunn for alle overveielsene underveis, forteller Pløhn, fra overordnede grep med riving og flytting til fasadeendringer og det arkitektoniske uttrykket.
– Vi har ikke prøvd å kontrastere eller bruke store armbevegelser. Man er kanskje vant til å fores med tomme kalorier, men vi har prøvd å gå for mer langsomme karbohydrater, som står seg godt over tid.
– At dette skal være en trinnvis prosess som kan endres underveis er sterkt fremhevet, også i illustrasjonene. Hvordan har dere tenkt her?
– Sånn vi leste bestillingen så er det et ønske om at Arkitektenes hus skal nå bredere ut. For å få til det tenker vi at det trengs mer enn bare formmessige grep, men at også selve prosessen blir en del av prosjektet. Vi har jobbet mye med den balansegangen der vi legger noen premisser for prosessen, mens noe samtidig er frigjort og ikke trenger å bli helt som vi har tegnet, sier Pløhn.
Kanskje kan man samarbeide med utdanningsinstitusjoner eller ha åpne verksteder, som kan være med og forme utvalgte deler av prosjektet, spesielt den nye hagen som er en sentral del av prosjektet, fortsetter han.
Også svake sider
Det er imidlertid også forbedringspotensial i prosjektet. I juryrapporten pekes det også på svake sider ved forslaget.
– Vi diskuterte uteområdene mye. Her var det andre forslag som hadde bedre løsninger enn vinneren. Å se muligheten man har i en hage midt i byen, hvordan det kan brukes og utnytte koblingen mellom inne og ute, der tenker vi det ligger et stort potensial som ikke vises nå, sier Norsted.
Finalister og hedrende omtale
De andre finalistene var Hans Hus arkitekter (Hans-Kristian Hagen og Frøydis Kolseth, begge arkitekter MNAL) og Eladio Ramm (Nicolai Ramm Østgaard, David Eladio Hugo Cabo og Michał Starzyński, alle arkitekter MNAL).
Følgende forslag fikk hedrende omtale:
«Forbilde», Sanden+Hodnekvam arkitekter
«Arkitekturens hage», Fax arkitekter
«Trio», Toto arkitekter
«Oppstandelse», Aniskova og Pugachenko
«Hus Hage Historie», Roman Kekel
«Hage i hage», Koreo arkitekter og Kolab arkitekter
Detaljprosjektering i høst
Hva nå? I konkurranseprogrammet het det at hensikten er å tildele kontrakt om rehabilitering og ombygging med arkitektene som blir utpekt som vinner av konkurransen. «Vinneren vil minst være engasjert for forprosjektfasen av prosjektet. Kontrakt for detaljprosjektering og gjennomføringsfase vil være avhengig av at prosjektet er økonomisk realiserbart, slik at det kan fattes vedtak om igangsetting», het det i programmet.
– Hvis alt går som vi håper vil vi bruke høsten på detaljprosjektering og budsjettering. Vi ser videre for oss at vi må frigjøre plassen i huset 2. kvartal 2025, sier Kari Bucher, generalsekretær i NAL.
Om prosjektet kan realiseres innenfor en økonomisk ramme som kan håndteres, gjenstår også å se, legger Bucher til.
Det er også utlyst en stilling som prosjektleder, som antas å være på plass før sommeren, sier Oda Ellensdatter Solberg, leder i OAF, som sammen med NAL eier Arkitektenes hus.
– Når teamet er på plass får vi laget en oppdatert fremdriftsplan, sier hun.
Les hele juryrapporten på Arkitektforbundets nettsider.