Aktuelt / Landskap
Rak arkitektur tegner mange prosjekter som omfattes av Oslos småhusplan, her representert ved et tilbygg i Årvollveien på Tonsenhagen. På grunn av PBEs strenge tolkninger av regelverket, foretrekker arkitektene å tegne på flatt i stedet for skrånende terreng.
Foto: Jonas AdolfsenI en artikkel i Aftenposten nylig fikk en rekke arkitekter og utbyggere lufte sin frustrasjon over Plan- og bygningsetaten i Oslo (PBE) og deres tolkning av Småhusplanen. I planen ligger en intensjon om å bevare eksisterende terreng i størst mulig grad – å unngå store terrenginngrep og ta vare på trær.
De store utfordringene oppstår når PBE tolker planen dithen at et terrenginngrep på en skrånende tomt må måles sammenhengende. Fjerner man eksisterende vegetasjon i en skråning med 1,5 meter høydeforskjell, legger 10 cm med jord og ruller ut en ferdigplen, vil ikke inngrepet beregnes til 10 cm, skriver Aftenposten.
PBE vil måle inngrepet til 1,5 meter, og dermed kunne avslå det.
– Håpløse regler
Arkitekter og utbyggere opplever tolkningen som urimelig og i flere saker har Statsforvalteren opphevet PBEs vedtak. Det skaper forvirring at de to instansene har ulike tolkninger.
– Du orker ikke ta diskusjonen. Du gir opp, sier arkitekt Marte Strand i Strand & Løken til avisen.
Arkitekt Caroline Støvring i Morfeus arkitekter forteller at hun syns intensjonen i planen er god, men at målereglene er «håpløse».
Arkitekt Jonas Adolfsen i Rak arkitektur, opplyser at de holder seg nesten utelukkende til flate tomter.
Alt er altså ikke vel i Oslos villastrøk. Men er retten til ferdigplen arkitektenes kamp å kjempe? Eller er det også noe positivt, slik Støvring påpeker, ved at PBE tolker disse utregningene og kravene strengt, slik at mest mulig natur blir bevart?
Vi spurte en landskapsarkitekt.
– Hvis poenget er å bevare noe, så bør det ikke være enkelt å fjerne det. Jeg mener det er bra at de er så strenge. Ferdigplen er harry, sier Rainer Stange, partner i Bokemo og professor i landskapsarkitektur ved Institutt for urbanisme og landskap ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.
Noe så tilsynelatende ufarlig som en ferdigplen skaper trøbbel i skrånende terreng i Oslo. Men det er hva du gjør med terrenget før du ruller ut som betyr noe, ifølge PBE.
Foto: Anna Shvets/Pexels«Rull ut ferdigplenen!»
Stange mener vi har kommet til et punkt hvor vi må tenke mer på naturens premisser.
– Vi er langt derfra. Jeg er mot alle sånne felt: boligfelt, hyttefelt, industrifelt. Det er årsaken til arealkrise og naturkrise. Vi må bli bedre, og folk kan jo begynne med hagen sin og huset sitt, sier landskapsarkitekten til Arkitektur.
Før helgen svarte PBE på kritikken og forsikret om at det er lov å legge ferdigplen – det er hva du gjør med terrenget under ferdigplenen som kan bryte med kravene i dagens småhusplan.
– Hensikten med planen er å sørge for et sterkere vern av de grønne verdiene når det i fremtiden skal bygges. Småhusområdenes karakter og kvaliteter bevares, og det skal legges til rette for mer klimavennlige utbygginger, pluss at regelverket skal forenkles, skriver etatsdirektør Siri Gauthun Kielland i debattinnlegget.
En ferdigplen er ikke søknadspliktig, da den ikke i seg selv er et terrenginngrep, så her er det bare å rulle ut, skal vi tro etatsdirektøren.
Men Småhusplanen skaper hodebry på flere områder.
Landskapsarkitekt Rainer Stange syns det er bra for naturens del at Småhusplanen gjør det vanskeligere å gjøre inngrep i eksisterende terreng. Han foreslår at folk heller sår sin egen plen eller eng.
Foto: Torbjørn Tumyr NilsenHvis et tre faller i hagen
Etter at et stort bøketre veltet på Frogner i Oslo i midten av mars, kunne Aftenposten opplyse om at trær på din eiendom er ditt ansvar. Og hvis trærne ramler over noe og forårsaker skade, så er det du som står ansvarlig. Kommunen har kun ansvar for trær på kommunal grunn.
«Nettopp derfor burde det være enkelt å felle egne trær, tenker du kanskje. Særlig hvis de er gamle og litt morkne? Så enkelt er det ikke. I alle fall ikke i Oslo», skriver Aftenposten. For Småhusplanen spiller også inn her, og du må søke om tillatelse til å felle trær på eiendommen din.
Stange tror man ville kunne unngå mye av det tungvinte byråkratiet ved å hyre inn ordentlige fagfolk.
– Byggherrer og arkitekter må i større grad invitere flinke landskapsarkitekter inn til å skape hagekunst ut av hagene, i stedet for det dødskjipe begrepet utomhus. Det finnes ikke noe utomhus, det finnes kun hus i landskap. Landskapet var her millioner av år før det kom noen hus. Det er en frekkhet av et begrep.
Den utrydningstruede slåpetornstjertvingen på slåpetorn i Stavern.
Foto: Rune ClausenNaturens advokater
Landskapsarkitekten opplever at det er vanskelig å oppdra arkitekt og byggherre.
– De vil gjerne ha arkitektoniske svar, ikke naturens svar. Og ofte blir de rundt oss sure når vi påpeker det. Men landskapsarkitekter må kanskje være naturens advokater. Det gjør oss ofte upopulære i prosjektene, men det må vi nesten finne oss i.
I spørsmålet om ferdigplen har Stange et eget forslag til løsning:
– I dette tilfellet er svaret innlysende. Så ei eng eller en grasbakke i stedet. Alle kan se at ferdigplen ikke er bra og det koster hundre ganger mer enn å så noen frø.
Stange vil også gi ros til Bymiljøetaten i Oslo, som har innført krav om at man kun bruker stedegen vegetasjon i offentlige prosjekter.
– Først syns jeg det var vanskelig, men nå er det kjempegøy. Framtiden skal være på naturens premisser.
Oslos plantegeografi inkluderer vegetasjon fra lavlandet på Østlandet, Vest-Sverige og Sørlandet, forklarer Stange. Et eksempel er slåpetorn, som kun vokser langs Oslofjorden.
– Det finnes en utrydningstruet sommerfugl som heter slåpetornstjertvinge. Den legger kun egg i slåpetorn. Så fra nå av bruker jeg slåpetorn i alle prosjekter.
