Politisk aften: En kveld øremerket løsninger på naturkrisen

Arealplanlegging er essensielt

Gro Sandkjær Hanssen er forsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet, og professor i by- og regionplanlegging ved NMBU. Hun har også vært en del av Klimautvalget 2050. Frem mot 2050 må vi omstille oss radikalt. Hanssen er tydelig på at vi er avhengig av løsninger på mange nivåer – også på de ulike plannivåene:

– Når man går fra systemnivå er det mange lag før man kommer til prosjektnivå, og alle de lagene må svares ut. Her må riktig kompetanse inn på riktig plass. Dere som er landskapsarkitekter må inn på disse nivåene, sa hun.

Bindende nasjonale rammer

Sandkjær Hanssen forklarte videre ressursknapphetsperspektivet: at de ressursene vi trenger for å bli et klima- og naturomstilt samfunn er knappe. For å prioritere knappe ressurser trengs et sterkt politisk lederskap med langsiktig perspektiv.

Areal er en slik knapp ressurs, sa hun, og la til at arealpolitikken må i mye større grad begrense tap av natur.

– Det må også settes tydeligere og mer bindende nasjonale rammer for bruken av arealer, og så trengs det planer med ambisiøse mål. Her blir det viktig å være klar på hva det kommunale selvstyret skal svare ut, forklarte hun. 

– Veldig mye av løsningen er å unngå utbygginger og heller forbedre det vi har.

Hanssen trakk også frem behovet for å innføre bedre regnskapssystemer for areal, natur og økosystemtjenester. Det bør ikke lenger være gratis å bygge ned natur, og her ligger Nordre Follo et hestehode foran andre kommuner, mente Sandkjær Hanssen før hun kom med en oppfordring:

– Jeg vil oppfordre til at dere kobler dere på diskusjonen, både når det kommer til reguleringsplaner og kommuneplanens arealdel. Her har dere mulighet til å være med å legge premissene. Det er her rammene og hjemlene og de juridisk bindende føringene fastsettes. Djevelen ligger i detaljene. Det er stor forskjell på skal og bør.

Byene våre er økosystemer

Rune Skeie er landskapsarkitekt i Asplan Viak og ekspert på urban økologi. Kan en byøkologisk tilnærming bidra til å hjelpe oss ut av klima- og naturkrisen?

– Byene våre er økosystemer. Disse er nå i krise. Byøkologi handler om at vi må optimalisere disse økosystemene, med utgangspunkt i naturbasert landskapsplanlegging. Dette krever at vi må jobbe sammen. Det vi planlegger skal være vakkert, endringsdyktig og varig. Man må se ressursbruk, klimagassutslipp, klimatilpasning, naturmangfold og sosial bærekraft i sammenheng.

Skeie trekker frem at vi må lære av naturen og dens løsninger:

– Vi må integrere naturen som del av våre bygde omgivelser. Naturen er vårt viktigste forsvar mot klimaendringene.

Å velge en byøkologisk tilnærming er en ting. Men hvordan får man med byggherre? Det viktigste argumentet er at det er lønnsomt. Fungerende økosystemtjenester kan spare samfunnet for millioner. Milliarder, skal man tro Skeie.

– I tillegg til å gi økonomisk gevinst, vil naturbaserte løsninger minimere uønskede hendelser. Og så gir det godt omdømme. Man tar et sosialt ansvar.

Kunnskap og samspill er også en del av løsningen. Den byøkologiske tilnærmingen testes ut i flere prosjekter, kunne Skeie fortelle.

– Vi lærer masse av forskning på prosjekter. Doktorgradsavhandlinger, tilbakemeldinger fra forskere og masteroppgaver som skrives bidrar med ny kunnskap. Samspill mellom ulike aktører er også kjempeviktig for å lykkes.

Skeie trekker også frem metodeutvikling som viktig læring. Et eksempel her er Futurebuilts kriterier for naturmangfold og naturbasert overvannshåndtering. Her jobber man med en rekke parametere, blant annet krav om restaurering og naturregnskap. Skeie avslutter:

– Det er helt avgjørende at vi skjønner at vi jobber med et økosystem. Da må vi tenke helhetlig. Krav og dokumentasjon blir viktige hjelpemiddel i dette arbeidet.

Kunnskapsutveksling mellom akademikere og praktikere

– Vi i denne bransjen, landskapsarkitekter, anleggsbransjen og grøntanlegg, er bedre rustet enn de fleste til å løse utfordringene vi står ovenfor. Men vi må lære både å lage og tåle mer rot i prosjektene våre, og det må vi lære kundene våre også, åpnet anleggsgartner Karsten Totland Raddatz, daglig leder i Hageform AS og prosjektleder for Team#Up, sitt innlegg i Hagestuen:

– I Team#Up skal vi utvikle pensum og utdanningsmoduler, og vi skal lære opp fagfolk på naturrestaurering. Det spennende med Team#Up er at det er en blanding av fagfolk fra praksis, men også forskere fra akademia.

Raddatz trekker også frem viktigheten av å sette krav til at anleggsgartnerne har fagskoleutdanning. Videre mener han at samarbeid på tvers er avgjørende når det kommer til naturrestaurering:

– Mye av løsningen på krisen vi står i ligger i det å sitte i samme rom og diskutere. Og det kan ikke være samme rom som man skriver kontrakter i. Kort oppsummert: vi må komme oss ut av ekkokamrene og samarbeide på tvers.

– Det viktigste tiltaket vi gjør

Jørn Olav Løkken er planteøkolog i Naturrestaurering AS med doktorgrad i biologi og master i naturressursforvaltning.

– Behovet vårt for å kontrollere naturen har blitt en trussel for vår egen eksistens. Flere av oss er ikke lenger i stand til å skille mellom natur og det menneskeskapte, og det er kritisk, for da vet vi ikke lenger hva vi skal redde.

Løkken trekker frem naturrestaurering som et tveegget sverd. Ikke alt kan repareres, og vi må huske at naturrestaurering aldri kan bli et argument for videre nedbygging, advarer han.

– Forskjellige økosystemer krever forskjellig restaurering. Det er en evig læringsprosess, men restaureringsprosjektene gir oss god kunnskap om økosystemene. Slik lærer vi oss også nye løsninger. Disse kan vi bruke i urbane sammenhenger når vi planlegger grønne løsninger, eller må rehabilitere ødelagte areal.

Vi må bryte ned muren mellom oss og naturen. Vi må gi den mer plass og styrke den, og så må vi formidle dette på riktig måte, mente Løkken, som også var opptatt av hverdagsnatur:

– Jeg vil slå et slag for hverdagsnaturen, den som ligger der fra før, når en skal planlegge grønne tiltak. Her ligger mye av grunnlaget vi trenger, og det blir ofte billigere. Samtidig må vi øke presset om endring: Dersom mange nok etterspør stedegne arter og gode løsninger må produsenter og tiltakshavere etter hvert henge seg på, sa Løkken.

Politisk ansvar og gode forbilder

Tilbake bak mikrofonen rettet ordstyrer Line Oma spørsmålet til panelet:

– Skal vi fortsette å ha det systemet vi har?

– Det er politikken og demokratiet som må løse utfordringene våre. Lokaldemokratiet blir kjempeviktig her, fordi man må være oppmerksom på det stedegne. Med så mye ansvar ut i kommunene er det også viktig at vi har systemene som trengs for å måle og kontrollere at man svarer ut kravene i blant annet naturavtalen, svarer er OsloMet-forsker Sandkjær Hanssen.

Rune Skeie i Asplan Viak trakk på sin side frem gode referanseprosjekter, fyrtårn, som man kan strekke seg mot og lære av.

– Alt ligger også til rette for å innføre livsløpsvurdering for uterom og landskap. Det burde være obligatorisk med naturregnskap, sa Skeie.