Hårete klimamål for 2022

Common Ground har allerede innført vegetarlunsj, flystopp og går til kontoret. Nå vil de gjøre enda mer: Målet er full klimanøytralitet i løpet av året.

Christoph von Mach, daglig leder og Anita Vårbo Berglund er begge grunnleggere av arkitektkontoret Common Ground. De er klar for å gjøre bedriften klimanøytral innen 2022. Foto: Bjørn Wad

Hva kan et lite arkitektkontor, med allerede høy klimabevissthet, gjøre for å bli klimanøytrale? Spørsmålet er helt fremme i pannebrasken på arkitektkontoret Common Ground denne våren. Ved hjelp av miljøstrategi-selskapet Awake og kommunikasjonsbyrået Maskinen har de som mål å bli klimanøytrale i løpet av 2022.

– Som arkitekter og landskapsarkitekter er vi flinke til å fortelle andre hvordan våre byer, bygg og landskapsrom kan bli mer miljøvennlig. Men hva gjør egentlig verdens arkitektbedrifter hjemme hos seg selv, internt i bedriften, spør Christoph von Mach, daglig leder og grunnlegger av Common Ground.

Kontorets DNA

Arkitektkontoret på Torshov i Oslo, med fem ansatte og søsterkontor i Berlin, har siden oppstarten i 2016 hatt store klimaambisjoner. Det første prosjektet de gjorde var totalrehabilitering av verneverdige Rødtvedt barnehage, som fikk et tilbygg med både plusshus-standard og Breeam-Nor-sertifisering. Prosjektet ble nominert til Oslo kommunes Arkitekturpris 2019.

I år jobber de med blant annet Grindvold omsorgsboliger i Moss, som er kommunale omsorgsboliger i massivtre. Disse har passivhusstandard og Breaam-Nor-sertifisering. (Omsorgsboligene er prosjektert av Arkitekturverket i Moss, In Situ Landskapsarkitekter ogMulticonsult frem til godkjent detaljreguleringsplan og rammegodkjenning red.anm.)

– Klima og miljø har vært en del av vårt DNA hele veien, sier von Mach, som grunnla og driver Common Ground sammen med Anita Vårbo Berglund.

– Vi har begge gått på arkitektskoler hvor det har vært mye klima- og miljøengasjement. Jeg er selv fra Tyskland hvor miljødebatten har eksistert siden 1970-tallet, på en kanskje litt mer fremtredende måte enn slik det har vært i Norge i samme periode, forklarer han.

Common Grounds første prosjekt var totalrehabilitering av verneverdige Rødtvedt barnehage i Oslo. Prosjektet ble nominert til Oslo kommunes arkitekturpris 2019. Foto: Tove Lauluten

Ikke fly, bare gå

Von Mach forteller at Common Ground allerede har innført strenge klimakrav gjennom en egen bærekraftstrategi fra 2017. Blant annet bør ansatte kunne gå, sykle eller bruke kollektivtrafikk til jobb.

De velger også prosjekter hvor de ikke trenger å bruke fly, hvis oppdraget ellers ikke gir stor merverdi. Etter seks års drift har de derfor bare flydd fire ganger. I tillegg tilbyr de blant annet plantebasert lunsj.

– Finnes det egentlig flere ting å gjøre for å bli mer klimavennlige?

– Ja, det er det vi nå skal finne ut av. Det er fremdeles mange områder hvor vi kan bil flinkere. For eksempel har vi en lunsjavtale med et firma som leverer lunsj med bensinbil hver dag. Her ønsker vi å se om dette kan endres. Det kan også handle om hvilke typer strømavtaler vi inngår. Vi har også ambisjoner om å etablere oss i det tyske språkområdet, men vi må finne ut om dette kan gjøres uten å bruke fly.

Common Ground holder til i bydelen Torshov i Oslo. De har også et søsterkontor i strøket Weissensee i Berlin. Foto: Bjørn Wad

Tenker mot 2050

I tillegg til små og store detaljer i daglig drift handler det om å påvirke bransjen gjennom å gå foran med et godt eksempel, stille eksplisitte krav og være kresen når man velger prosjekt.

– Etter seks år har vi lykkes såpass godt i markedet, at vi kan ta oss den luksusen det er å si nei til oppdrag som bryter med våre kjerneverdier. Men for å kunne ta den rollen overfor oppdragsgiver må vi stille de samme kravene til oss selv først. Samtidig handler det om å holde fokus på 2030 og 2050 og være klar for de krav som uansett kommer i bransjen.

Vil ikke bli dinosaur

– Hva er hoveddrivkraften bak ønsket om klimanøytralitet?

– Det er først og fremst den globale trusselen fra klimaendringene. Et land som Norge, med stor rikdom og enorme utslipp, må gjøre alt for å få ned utslippene. Våre norske offentlige oppdragsgivere bruker mye penger på arkitektur, så det finnes et stort handlingsrom her i landet. I tillegg har vi fått barn og vi vil gjerne forsikre oss om at vi gjør alt vi kan i yrkeslivet for å sikre fornuftige levekår til neste generasjon.

– Er det også merkevarebygging?

– Ja, det er også en forretningstanke bak dette. Jeg tror det er nødvendig som bedrift å gjøre dette nå, for å sikre fremtidig drift og konkurransedyktighet. Ser vi litt inn i glasskulen, tenker jeg vi må satse nå og ikke bli en dinosaur, som bare står og ser på utviklingen før vi til slutt dør.