Aktuelt / Miljø
Hvilke direkte konsekvenser har Parisavtalen for hvordan vi kan bygge? For noen år siden begynte Sinus Lynge, arkitekt og partner i EFFEKT arkitekter, å grave dypere i spørsmålet. De ble overrasket over at de ikke fant de håndfaste svarene de var ute etter, og besluttet seg for å ta saken i egne hender.
EFFEKT slo seg sammen med Cebra arkitekter og ingeniørfirmaet Artelia, og kontaktet også fire forskere for å sikre nøyaktigheten av deres funn.
Resultatet ble Reduction Roadmap, et forskningsbasert veikart som viser retningen mot de drastiske utslippskutt som skal til for å oppfylle de ambisiøse målene i Parisavtalen. En del av finansieringen til den omfattende prosessen stammer fra initiativet Boligbyggeri fra 4 til 1 planet, lansert av den filantropiske foreningen Realdania og det allmennyttige fondet Villumfonden.
Største delen av kostnadene, både i rene penger og arbeidstimer, står likevel aktørene bak veikartet for selv.
– Jeg tror det er viktig at slike initiativ også kommer innenfra for å vise at vi mener alvor, at det er en vilje til å endre bransjen, konstaterer Lynge.
Konkretisering av målsetninger
Reduction Roadmap tar utgangspunkt i nybygg, og den seneste av to versjoner omfatter alt fra eneboliger og leilighetsbygg til institusjoner og næringsbygg. Hensikten var å lage et praktisk og operativt verktøy, som belyser hvor mye CO2 byggebransjen slipper ut i dag – og hvor mye og hvor raskt det er nødvendig å redusere utslipp for å ikke overskride 1,5 graders-målet.
– Det var det vi opplevde at vi selv manglet, et simpelt og konkret tall å forholde oss til som gjør det mulig å måle fremgang og effekt, forklarer Lynge.
I dag ligger det politiske utslippskravet i Danmark på 12 kg CO2 per kvadratmeter per år. Mens en gjennomsnittlig bygning slipper ut 9,5 kg. Ifølge beregningene i Reduction Roadmap må nybygg i 2025 slippe ut mindre enn 5,8 kg for å overholde Paris-avtalen.
– Tallet er ambisiøst, men absolutt ikke urealistisk. Det finnes allerede mange eksempler på at det kan la seg gjøre. Det som trengs, er felles målsetninger og tydelige premisser. Samtidig som man ser på andre tiltak som transformasjon og effektivisering av eksisterende bygg, påpeker Sinus Lynge.
Levende steder
For å vise at det kan la seg gjøre å få til radikale forandringer her og nå, bare ved å benytte seg av eksisterende kunnskap og løsninger, har EFFEKT arkitekter utviklet konseptet Living Places. Konseptet er basert på fem prinsipper: sunne, rimelige, enkle, sirkulære og skalerbare boliger.
Demonstrasjonsprosjektet ble lansert i det nye utviklingsområdet Jernbanebyen da den danske hovedstaden var vertskap for UIA World Congress of Architects i fjor sommer. Det består av to eneboliger fordelt på tre plan. CO2-utslippet ligger på 3,8 kg, tilsvarende en tredjedel av den nåværende danske lovgivningen krever. Materialet er i hovedsak tre, med innslag av fibergipsplater og sprekkfuger malt med pulverisert østersskjell. Husene er designet med tanke på mulig demontering. Formspråket er simpelt og røft, både inne og ute.
Det som opprinnelig bare skulle være et utstillingsprosjekt har skapt interesse verden over, og konseptet har mottatt flere priser og utmerkelser.
– Living Places har vist at vi ikke trenger å vente, vi har allerede den kunnskapen og de verktøyene som trengs, sier Lynge.
Arkitektur som omstillingskraft
Det tette samarbeidet mellom arkitekter, ingeniører og bestillere har vært helt avgjørende for resultatet. Sinus Lynge kaller det et «innovativt partnerskap» og understreker at mye av svaret ligger i den tidlige fasen, det vil si før designprosessen går i gang.
– Det handler om å skape en felles forståelse og felles målsetninger. Vi må tørre å stille spørsmål om utfordrer eksisterende praksis, men også bruke de redskaper vi allerede har på en bedre måte.
Lynge konstaterer at det som skal til handler like mye kultur som teknologi. Han mener vi må gå bort fra å tenke på bygninger som eiendeler og isolerte objekter, men betrakte dem som en del av et større økosystem og verdikjede. Akkurat som arkitekturen tradisjonelt sett har formet relasjoner mellom mennesker og naturen, må vi spørre oss selv om hvordan ser vi oss selv og våre bygninger som en del av naturen, i stedet for noe som er adskilt fra den.
– Vi trenger mer fokus på hvordan arkitekter i stedet for å utforme fysiske strukturer, kan ivareta utviklingen og driften av byer og steder. Med risiko for å gjenta meg selv, det handler om å stille oss selv noen helt andre spørsmål om hva som er mulig å få til, på en måte som både respekterer planetens tålegrenser og skaper gode steder å leve, sier Lynge.
En månelanding for byggebransjen
I forbindelse med lanseringen i 2022 gjorde aktørene bak Reduction Roadmap et forsøk på å mobilisere den danske byggebransjen, og oppfordret til å signere veikartet dersom man mener at dansk lovgivning bør avspeile klimavitenskapen for å nå Parisavtalen. Responsen var overveldende. Så langt har over 600 aktører, både private og offentlige, stilt seg bak oppfordringen om strengere reguleringer og klare målsetninger som bransjen kan navigere etter.
– Overgangen til bærekraftig bygging er ikke noe enmannsshow, men det krever at alle ledd i verdikjeden, fra arkitekter til entreprenører og materialeprodusenter, jobber sammen mot et felles mål for at vi skal lykkes, sier Sinus Lynge.
Han trekker paralleller til President Kennedys berømte «mission» om å sende en mann til månen.
– Byggebransjen er konservativ, men samtidig er innovasjonskraften enorm. Og viljen er uten tvil til stede, men vi må snakke mindre og gjøre mer. Noen frukter er lavt hengende, andre vil helt klart være mer krevende å plukke. Nøkkelen ligger uten tvil i samarbeid og tette partnerskap, sier Lynge.
Reduction Roadmap og Livjng Places fremstår som konkrete eksempler på hvordan man kan lykkes med innovasjon gjennom nye samarbeidsmodeller, og på betydningen av å ha konkrete indikatorer for å kunne dokumentere fremgang og måle effekt.
I Sverige har en håndfull aktører gått sammen for å lansere et tilsvarende initiativ basert på de danske erfaringene. Her i Norge diskuteres mulige klimagasskrav i TEK17, hvor også EFFEKT arkitekter har bidratt med innspill. Blant annet det å la top-down-føringer møte bottom-up-ambisjoner som en del av oppskriften på suksess.