Aktuelt / Miljø
Nationaltheatret trenger sårt en rehabilitering.
Foto: Torgeir Holljen ThonMå vi virkelig bygge et nytt Nationaltheater, spurte Peter Butenschøn i en kommentar på Arkitektur.no denne uka, hvor han slaktet Statsbyggs utredning som konkluderer med at Nationaltheatret trenger et nytt bygg på Tullinløkka til 10 milliarder kroner.
– Alle må ta ansvar, ikke ønske oss nye ting hele tiden. Ikke bare bygg, men alt i samfunnet, og begynne å tenke at det vi har fra før er nyttig og bra, sa Anders Fylling, direktør for bærekraft og spesialfag i Statsbygg under Arendalsuka. Ordene falt i en debatt som handlet om hvordan byggebransjen kan bli bedre på transformasjon og rehabilitering, i stedet for å alltid bare bygge nytt.
Men likevel anbefaler altså Statsbygg å bygge et nytt nasjonalteater på Tullinløkka – til 10 milliarder kroner, før de deretter vil begynne å pusse opp det gamle Nationaltheatret.
Vi konfronterte Statsbygg-direktøren med dette på Arendalsuka.
– Veldig krevende
– Hvordan passer dette sammen, Fylling, skal vi ikke ta vare på det vi har?
– Vi har vurdert tre løsninger i vår siste utredning, blant annet foreslår vi å etablere en moderne scene og en inkubatorscene på Tullinløkka i et nybygg under parken. Nasjonalgalleriet skal rehabiliteres og benyttes til publikumsarealer og støttefunksjoner for teateret og får dermed viktig gjenbruk. Nationaltheatret blir rehabilitert med det som er helt nødvendig for å tilfredsstille antikvariske, funksjonelle og tekniske krav, sier Fylling, og fortsetter:
– Vi prøver å ta vare på det vi har og det gamle teateret er høyt prioritert hos oss. Men når vi skal dekke de behovene som teatret har, for eksempel med tanke på kapasitet og ytelse, så har det vist seg veldig krevende å få dekket dette godt nok i den eksisterende bygningen, selv med en fullstendig rehabilitering. I tillegg er det også et premiss i vårt oppdrag at teateret skal ha aktivitet også under bygging.
Teaterbygningen fra 1899 er lappet sammen etter alle kunstens regler.
Foto: Torgeir Holljen ThonBlanke ark gir forventninger
Statsbygg havner i en del lignende situasjoner, forteller han, der det viser seg vanskelig å dekke det som skal dekkes innenfor eksisterende bygningsmasse.
– Men vi må i enda større grad dra i den retningen, før man ser på andre alternativer.
– Men handler det ikke om hva slags innstilling man har, at man ikke nødvendigvis kan få alt man har lyst på? Bør ikke denne bygningen man tross alt har sette noen begrensninger?
– Hvis man begynner å se på hvilke behov man har ut fra blanke ark, uten noen fysiske rammer å forholde seg til, så skapes det ofte forventninger som blir vanskelig å få inn i de eksisterende rammene. En idé kan være å i større grad ta utgangspunkt i de eksisterende mulighetene, og ikke akkurat utforme behovene ut fra disse, men tilpasse dem.
Anders Fylling fra Statsbygg (til høyre), i en debatt under Arendalsuka, der både utgangspunkt og konklusjon var at vi må bli bedre til å ta vare på det vi har, og at vi må slutte å bygge nytt.
Foto: Torgeir Holljen ThonDepartementet bestemmer
I Nationaltheatrets tilfelle er det ifølge Fylling lett å se at det man har ikke dekker behovet framover.
– Det er behov for en rehabilitering av Nationaltheaterbygningen, men også en moderne teaterscene i en ny tid.
– Men i Nationaltheatrets tilfelle er det vel også et 1:1-forhold mellom institusjonen og bygningen? Hvorfor skal ikke Nationaltheatret være i Nationaltheaterbygningen?
– Bygningen fortsetter å være en Nationaltheaterbygning i utredningen vi har lagt frem, men hvilken løsning som velges skal Kultur- og likestillingsdepartementet få ta stilling til. Først skal utredningen vår kvalitetssikres. Man har gjort en evaluering av det man har, og funnet ut at man også trenger noe mer.
Det er likevel viktig å understreke at det generelt ikke skal være slik at alle som har spesielle behov skal få nybygg, påpeker Fylling.
Det har i mange år vært snakket om at teaterbygningen trenger oppussing. Men stadig vekk er planene blitt skjøvet på.
Foto: Torgeir Holljen ThonStatsbygg: – Ikke vurdert andre scener
Ifølge Peter Butenschøn har det åpenbart ikke vært vurdert «å improvisere i en ombyggingsperiode, ta forestillinger ut til resten av landet, der mange byer og scener venter besøk, kanskje redusere scenetekniske ambisjoner en stund, kanskje oppsøke et annet publikum».
Han mener også det finnes nok av andre teaterscener i Oslo sentrum man burde kunne benytte seg av:
«Nationaltheatret har Torshov, Kanonhallen og Økern i tillegg til de tre scenene i sentrum. Oslo Nye teater, visstnok konkurstruet etter laber støtte fra kommunen, har Centralteatret og Trikkestallen i tillegg til Hovedscenen. Så er det Christiania Teater, Folketeatret, Chat Noir og Edderkoppen og Chateau Neuf, i tillegg til Parkteatret og Rockefeller og Sentrum Scene og flere, noen ute av aktiv bruk som teater».
Har ingen av disse scenene noe å tilby, selv om dagens scenetekniske standarder ikke er på høyde med en «helt tidsriktig funksjonalitet», spør Butenschøn. Og hvorfor har man ikke vurdert å improvisere mer, og om man har det, hvordan har man likevel kommet til at det er bedre å bruke 10 milliarder kroner på å bygge noe nytt? Det er jo veldig mye penger?
Alt dette spør vi Fylling om, men svaret vi får er begrenset.
– Statsbygg har ikke hatt i oppgave å vurdere andre teaterscener i denne utredningen, svarer direktøren.
