En presidents farvel

Nytt storbytungt styre 

Til tross for økt harmoni var det litt misnøye å spore på årets representantskapsmøte. Flere mindre lokallag var kritisk til at NALs valgkomité foreslo et styre som kun representerte Oslo arkitektforening (OAF) og Bergen arkitektforening (BAF).

Styret og Harambasic virket på sin side spørrende til at valgkomiteen valgte å bytte ut styremedlem Navid Navid, kun fordi de ønsket fornying. For Harambasic handlet hans spørsmål om NAL-styret først og fremst trenger mer kontinuitet – ikke utskifting for utskiftingens skyld.  

– Det er viktig å understreke at dette ikke handler om de som var innstilt til verv. Det er bra folk og kolleger som kommer til å gjøre en god jobb for organisasjonen. Dette var først og fremst en diskusjon mellom lokallagene og ikke mellom landsstyret og lokallagene, sier han og fortsetter:

– Jeg tror det er veldig bra at RS-møtene ikke bare blir søvnige affærer hvor alle er enige om alt. Det skal være diskusjon i RS, blant annet fordi RS har reell makt over noen saker hvor styret ikke har makt. Styresammensetning er en av disse sakene. 

– Ble det nye NAL-styret for storbytungt?  

–  RS la inn en kommentar om at man ved neste valg må ta større hensyn til geografisk spredning. Styret, som kun har talerett i denne saken, var også tydelig på at vi støttet innholdet i denne kommentaren og kanskje var ikke valgkomiteen klar over hvor viktig geografi er i sammensettingen av styret.

Råd til ny president  

Det er altså Tina Larsen fra Byarkitekten i Bergen som tar over for Harambasic. Formelt skjer dette skiftet 1. juli. Den avgående presidenten gleder seg til å følge Larsens arbeid videre.  

–  Det viktigste for den nye presidenten er å bygge videre på den etablerte tilliten i hele organisasjonene og lokalforeningene.  

–  Har du noen tips til Larsen på veien?  

–  For meg har det vært viktig å forstå hvor langsiktig arbeid man bedriver i en organisasjon som NAL. Det aller meste strategiarbeidet tar mye lengre tid enn jeg først var klar over. Alle de viktigste sakene for faget vårt er veldig langsomme.  

Han viser til prosessen med å få på plass et nytt system for sentral godkjenning. Prosessen ledes av Direktoratet for byggkvalitet (DIBK), med innspill fra blant annet NAL. Den startet under Gisle Løkken i 2018, har vært en del av jobben til Harambasic og blir noe også Tina Larsen må jobbe med i sin periode.  

– For oss handler dette om muligheten for å beskytte arkitektyrket i et virvar av aktører som ønsker å kunne ta ansvar som tradisjonelt sett hører til vårt fag. Det blir spennende å se hva DIBK faller ned på, vi har blant annet argumentert med at arkitektyrket må regnes som en samfunnskritisk profesjon. Helhetlig planlegging og plassering av bebyggelsen i en bestemt kontekst, har stor innvirkning på samfunnet, spesielt når det gjelder klima og miljø.

Flere byarkitekter 

En tredje viktig sak for Harambasic har vært det politiske arbeidet og behovet for en oppdatert arkitekturstrategi på et nasjonalt nivå, hvor målet er å «løfte frem satsing på økt kvalitet på de bygde omgivelser». 

NALs mål er å få til en samordnet nasjonal arkitekturpolitikk, med en riksarkitekt og byarkitekter over hele landet.  

– Vi gleder oss over byarkitekter i Østfold, Trondheim, Bergen og Stavanger. Jeg ser også at byråd for byutvikling i Oslo, James Stove Lorentzen (H), refererer til arkitekturstrategien i Bergen når han snakker om deres arbeid med arkitektur. Det Lorentzen sier om Oslos nye seksjon for arkitektur, som ligger i PBE, høres egentlig ut som en byarkitekt i alt annet enn navnet. At de velger å ikke kalle det byarkitekt, har ikke nødvendigvis så stor betydning.  

Det viktigste for NAL er at det kommunale arbeidet fasiliteter en samtale om arkitektur på et mer overordnet nivå og at det skjer før man er i gang med å saksbehandle.

Dette blir spesielt bør sees i sammenheng med byens nye KPA:  

– At Stove Lorentzen refererer til  Arkitektur+-strategien som eksempel på hans bestilling til PBE, ser vi som et tegn på at vi har lykkes med å spre betydning av den type strategiske verktøy.  

–  Men man kan vel også snu på det og si at Oslo ikke vil ha byarkitekt, Bergen truer med å fjerne sin byarkitekt og regjeringen virker å være langt unna å se på arkitekturpolitikken som særlig viktig. Har arbeidet deres vært forgjeves?  

–  Stove Lorentzen i Oslo sier selv at de ikke har konkludert i spørsmålet om byarkitekt. Det er PBE selv som ønsket denne arkitekturseksjonen og ikke egen Byarkitekt. Det er mulig de lander på samme struktur i Bergen. For oss som faggruppe er det viktig at den rollen finnes i flest mulig kommuner eller fylker, uavhengig av hva navnet er. Kanskje valg av navn og organisasjonsmodell har noe å gjøre med politikeres ønske om å eie løsningen selv?

Vil flytte debatten 

Relatert til debatten om byarkitekt finner vi diskusjonen om Arkitekturopprøret. I 2021 var det ganske steile fronter mellom arkitektstanden og opprøret. Da Harambasic ble president uttalte han at det var viktig for arkitektene «å reflektere åpent rundt hvorfor kritikken fra grupperinger som Arkitekturopprøret kommer».

Han mente arkitektene måtte «ta tak i diskusjonene uten å være belærende og tro at det vi mener er best og riktigst». 

–  Hvordan har du lykkes i debatten med opprøret?  

–  Det må andre bedømme, men jeg opplever at det har dukket opp stemmer hos både opprøret og blant arkitektene, hvor man kommer hverandre i møte. Samtidig må disse diskusjonene flyttes til andre arenaer, om det skal kunne være en reell og opplyst meningsutveksling. På Facebook kan man sjelden ha en fornuftig diskusjon om noe som helst. 

–  Burde du vært mer i sosiale medier som NAL-president?  

–  Det er mulig det er lurt med større synlighet i sosiale medier, men det er som sagt ikke lett å føre en konstruktiv samtale der. Vårt fokus har vært å være imøtekommende, både i nasjonale medier, i fagpressen og fysiske arrangementer. Samlet sett, med innsats fra mange gode kollegaer, tror jeg vi som fag har kommet greit ut av debattene. Det gledelige er jo at Arkitektur har klart å få en større  del av diskusjonen over i sine spalter og kanaler. Men også Arkitektur sliter innimellom med å få til en mer saklig tone og diskusjon på deres Facebook-side.  

Må tenke nytt om estetikk 

Andre steder opplever han imidlertid en mye mer konstruktiv samtale. Under et debattmøte i samarbeid med Fritt Ord i vår følte Harambasic at de endelig beveget seg mot sakens kjerne.  

–  Målet er ikke enighet, men at vi får til å snakke fag på en opplyst måte og uten at det blir uthenging og trusler.  

Harambasic ønsker at Arkitektur i større grad kontekstualiserer arkitekturdebatten, både historisk og med en bredere internasjonal kontekst.  

– Det skapes for ofte et inntrykk av at Arkitekturopprøret er noe nytt, men det er jo til dels en gjentakelse av tidligere og allerede kjente fagdebatter. I bunn handler det om arbeidet vårt skal domineres av en idétenkning eller emosjoner. Åpenbart må vi ha med begge deler.  

–  Hva har du lært av å stå i denne debatten i tre år? 

–  At vi arkitekter skal ha en bevisst holdning til våre estetiske valg. Det må også kunne forventes at vi kan kommunisere våre holdninger og valg på en måte som er forståelig for flere enn oss fagpersoner. Det er en generell misnøye med det som bygges. Det må arkitekter absolutt ta på alvor – i likhet med utbyggere, entreprenører og politikere.  

Samtidig handler Arkitekturopprøret også om tidsånden, mener Harambasic.  

–  Når vi mennesker føler oss utrygge eller mister fremtidstro, så er vi tilbøyelige til å se tilbake til fortiden for inspirasjon og løsninger – da «alt var mye bedre». For meg må styrken til ideen og konseptet også være til stede for å skape god arkitektur, hvis ikke blir byggene kun en scenografi. Men denne debatten er allerede påvirket av estetiske valg vi arkitekter tar og den vil nok påvirkes av det en viss tid fremover.

Tre år til 

Tre år i presidentrollen går altfor fort, innrømmer Harambasic. Som et farvel vil han utfordre NAL på at de kanskje bør vurdere at presidenten kan bli sittende lengre –  da med en lavere stillingsbrøk.  

–  Er målet til NAL at man som faggruppe skal få mer innflytelse, må vi tenke mer langsiktig. Dagens organisasjon er ikke egnet for en slik langsiktighet. Ser man til andre organisasjoner, er de mer opptatt av kontinuitet. Det er færre styre- og RS-møter og vervene holdes av personer over lengre tid. Presidenten bør sitte lenger enn tre år, men da må rollen også nedjusteres og bli en mer spisset stilling rettet mot faget og politisk påvirkning, ikke formaliteter.  

–  Du ville sittet lenger egentlig?  

–  Det er ikke realistisk med dagens stillingsbrøk, men jeg ser at for sakene vi jobber med, så ville det vært bedre med tre år til. Jeg har fått kommentarer fra dem jeg har jobbet opp mot ute i samfunnet, stat, kommune og utviklere. De sier at de akkurat har blitt kjent med meg, og så kommer det en ny person som de må bli kjent med på nytt. Det er en tilbakemelding vi som organisasjon må ta på alvor.