Aktuelt / Organisasjon
OAF ser til Sverige
OAFs høstprogram er spekket med svenske arkitekter. Stemmer det at de har mer kvalitetsarkitektur i Sverige enn i Norge?
Årsta kirke, tegnet av Johan Celsing, sønn av Peter Celsing.
Foto: Ioana MarinescuTorsdag ble Oslo arkitektforenings høstprogram lansert. Høstens tema: Sverige!
– Vi har lagt merke til at det skjer mye interessant over grensen. Selv om vi ofte har pleid å invitere mer eksotiske, internasjonale gjesteforelesere fra rundt omkring, mener vi nå at nivået er så høyt i Sverige at det er på tide å bli kjent med naboen, sier Jonas Løland, leder i OAFs programkomite.
Mange mestere
Fire svenske arkitektkontorer er invitert: Johan Celsing, Mikael Bergquist, Ductus Studio og Frida Grahn. De skal imidlertid ikke bare snakke om seg selv og sitt eget arbeid. I høstens program utfordres foreleserne også til å snakke om arbeidet til utvalgte historiske arkitekter.
Og store, historiske arkitekter er det mange av i Sverige, mener Løland.
– Noe som kjennetegner svensk arkitekturhistorie er at de har mange mestere. I Norge har vi bare Fehn som er virkelig stor. Det prøver vi fortsatt å lære oss å leve med, og der tenker jeg vi kan lære av Sverige, som har så mange: Lewrentz, Asplund, Celsing (den eldre, jour. anm.). De utgjør en tydelig kanon som svenske arkitekter forholder seg til. Dette er kanskje særlig aktuelt nå i forbindelse med 100-årsjubileet til Fehn, mener han.
Svensk arkitekturkanon har langt flere «mestere» enn norsk, mener Jonas Løland, noe han har forsøkt å vise med denne illustrasjonen.
Illustrasjon: Jonas LølandIngen unnskyldninger
Sverige og svensk arkitektur oppleves også fort mer relevant enn arkitektur fra andre steder i Europa eller resten av verden, påpeker Løland.
– Når vi har forelesninger fra andre land, med annet klima og andre politiske systemer, så er det lett å avskrive det de viser som ikke så relevant for norsk virkelighet. Når vi har forelesere fra Sverige er det en helt annen stemning i salen.
At vi stadig vekk sammenligner situasjonen i Norge med den i Sverige, ser man for eksempel på hvordan det nå snakkes om rentekutt i Norge og i Sverige.
Det de får til der, kan vi egentlig få til her, er det mange som tenker.
– Man kan ikke bruke unnskyldninger om at det er for kaldt, at man må isolere bedre, eller arbeidernes lønn. Å få gode svenske arkitekter hit treffer en nerve. Forhåpentligvis vil det både provosere og utfordre oss.
Mikael Bergquists hytte ved innsjøen Båven.
Foto: Åke E. LindmanGrønnere gress
– Er det noen spesielle grunner til at det skjer så mye spennende i Sverige?
– Det er litt det vi vil prøve å finne ut. Inntrykket er jo at de verdsetter kvalitetsarkitektur mer enn vi gjør i Norge. Man ser også internasjonalt, at det er stor interesse for svensk arkitektur. Og som naboland er vi i en veldig privilegert posisjon til å dra nytte av hva de gjør. Men det kan jo også være det er et snev av at gresset alltid er grønnere på den andre siden, avslutter Løland.
I tillegg til svensk input inneholder arkitektforenings høstprogram blant annet debatter om høyhus, Sverre Fehn og japansk arkitektur; møter med Fredrik Lund og Erlend Grøner Krogstad; byvandringer samt nyskapningen Torsdagsrådet, der tre personer med høy interesse og kompetanse for gater, byer, rom, hus og alt i mellom, vil diskutere saker og spørsmål sendt inn av publikum.
Se hele OAFs høstprogram på foreningens nettsider.
