– Det er arkitekter som har gjort denne byen grå

Arve Juritzen (H) la skylden på arkitektene for at Oslo by har blitt en grå by de siste årene. – Useriøst sprøyt, kontrer MDG, som mener utbyggerne har skylden for dårlig arkitektur.

Arve Juritzen (H) la skylden på arkitektene for at Oslo by har blitt en grå by de siste årene. – Useriøst sprøyt, kontrer MDG, som mener utbyggerne har skylden for dårlig arkitektur.

Arve Juritzen_bystyret

Arve Juritzen (H) hevder det er arkitekter som har gjort Oslo grå. Her fra byens bystyresal.

Foto: Arve Juritzen
>

Det ble arkitekturdebatt under bystyremøte i Oslo onsdag. Et privat forslag om blant annet opprettelse av byarkitekt fra tre representanter fra Miljøpartiet de Grønne (MDG) ble stemt ned med overveldende flertall. Det var likevel ordene som falt i debatten i forkant av avstemmingen som var mest oppsiktsvekkende.

– Unnskyld meg arkitekter, men nå er det jo faktisk arkitekter som har gjort denne byen grå, sa Arve Juritzen (H), fraksjonsleder for byutvikling, fra talerstolen.

Juritzen hadde da hørt MDG begrunne forslaget om byarkitekt med at alle arkitektorganisasjonene støttet forslaget om byarkitekt. Juritzen påpekte at alle som ville ha byarkitekt var arkitekter.

– Hvis du spør alle parkeringsvakter her i byen, så vil de sikkert [også] ha mest mulig kontroll over fagfeltet sitt. Så jeg er helt klar på at en byarkitekt skal vi ikke ha, sa han videre.

>

– Dette er bare sprøyt

Denne argumentasjonen får forslagstillerne i MDG til å reagere. Herman Søndenaa, fraksjonsleder for byutvikling i Oslo bystyre for MDG, ble overrasket over responsen fra Juritzen.

– Juritzen begrunner sitt nei til byarkitekt med at man i hvert fall ikke skal høre på et samlet fagfelt, at arkitekter bare ønsker seg mer makt og at det er arkitekters skyld at Oslo er grå. Da hopper han bukk over at det er oss politikere som bestemmer føringer og ikke minst utbyggere som filer av kvaliteten i prosjektene for å gjøre det billigst mulig, sier Søndenaa til Arkitektur.

– Hva tenker du Juritzen her i praksis sier?

– Han sier at arkitektene er roten til alt ondt i byutviklingen i Oslo. Det er de overhodet ikke. Det er veldig underkommunisert at det er i arkitektenes møte med utbyggere at kvaliteten, estetisk og fargemessig, blir forsømt. Arkitektene jeg snakker med beskriver en kontinuerlig kamp for å bevare detaljeringsgrad, fasadekvalitet og uterom i de store boligprosjektene. At dårlig kvalitet er arkitektenes skyld, slik Juritzen hevder, er derfor bare sprøyt og helt useriøst.

– Hva tenker du om at Høyre da legger seg på denne retorikken?

– Det er sørgelig at Høyre her svartmaler en hel bransje i arkitekturdebatten. Dette er en bransje som i seg selv har et bredt spenn i oppfatninger om hva som er god arkitektur og fasader.

– Hvorfor velger dere i MDG i så stor grad velger å lytte til arkitektene i saken om byarkitekt?

– Det er fordi de etterspør en byarkitekt som kan ivareta kvaliteten i prosjektene i møte med utbygger. Vi trenger en uavhengig instans som kan si at her er ikke kvaliteten godt nok ivaretatt. På samme måte som med byantikvaren, bør man ha noen som kommer inn og sier at vi må ta vare på kvaliteter – enten det er verneverdige bygg og kulturminner som skal bevares eller kvalitet i nye prosjekter.

Herman Søndenaa er 

Foto: Ida Rydeng/Oslo Kommune

Arkitektur fra kopimaskinen

Arve Juritzen står inne for sine kommentarer fra talerstolen i Oslo bystyre.

Han understreker riktignok at han har full respekt for arkitekter som yrkesgruppe, men overrasket over leveransene som kommer fra arkitektene. 

– Det er trist at mange arkitekter fortsatt leverer såpass like prosjekter som det de gjør. Jeg skjønner at det er oppdragsgivere også inne bildet, men arkitekter som faggruppe må ta til orde for at de skal slutte å lage de samme bygningene. Jeg har brukt uttrykket «kopimaksinarkitektur» tidligere, og det er dekning for å si det om mye av det som har blitt bygget i Oslo de siste årene, sier Høyre-politikeren. 

Juritzen mener videre at det ikke er lett å se hvor i byen man befinner seg. At stedstilpasningen ikke har vært god og man har valgt å ikke bruke arkitekturen som et verktøy for å utvikle ny stedsidentitet – enten man ser på Nydalen, Ensjø eller andre utbygninger. 

– Det har blitt veldig likt. De samme grå teglsteinsbygningene ser vi i hele landet. 

Han mener arkitektene har satt seg fast i et uttrykk. Han overraskes over at ikke arkitektene for lengst selv har «gjort revolt» mot denne likheten og at det er folk utenfra som må si «at nå er det nok». 

– Men er det ikke et poeng, slik MDG hevder, at det er utbyggere som filer vekk kvalitet, enten det handler om fasade, farge eller uterom? 

– Jeg skulle ønske de hadde rett. Men jeg tror ikke det er hele bildet. Jeg har møtt mange arkitekter som er stolt over at de har tegnet et firkantet teglsteinshus i grått. Arkitektene er en stor og sterk faggruppe som jeg savner i den allmenne debatten om arkitektur. De burde vært toneangivende også i debatter utenfor egne rekker. Det hviler et faglig ansvar på arkitektene. 

– Du tror ikke på arkitekter som forteller til MDG at det er utbyggerne som senker kvaliteten på det som bygges? 

– Det er sikkert mange slike tilfeller, men vi må slåss for det vi står for og vår faglige selvrespekt. Jeg har møtt over 70 utbyggere og jeg har ikke opplevd at det er utbyggerne som dominerer med sine krav om kopi av forrige prosjekt.

Meglere med makt

Juritzen viser til at det finnes en tredjepart i denne debatten, nemlig eiendomsmeglerne.

– Meglerne har nok langt større makt over det som bygges enn det vi tror. Det er ofte dem som holder igjen utbyggerne og mener at de vet hva kjøperne ønsker basert på forrige salg, og da blir det likt. Heldigvis møter jeg flere utbygger som nå vil bruke mer penger på arkitektur og kvalitet. Fokuset vårt på arkitektur har allerede gitt resultater og det kommer nå prosjekter som viser dette. Det må stimulere arkitektene.

– Søndenaa i MDG mener det er useriøst av deg å skylde på arkitektene når ansvaret hviler på andre. Hva tenker du om det? 

– MDG snakker i store ord, uten at det blir noe av det. Det er masse mas fra dem og i motsetning til MDG så jobber vi med arkitektur hver dag og prøver å finne gode løsninger. 

– Du avviser byarkitekt for Oslo. Kan ikke en byarkitekt nettopp være en god løsning for å sikre den kvaliteten du også er opptatt av? 

– Vi har ikke tid til å bygge opp en byarkitekt med stab og kompetanse. Det vil bli en stat i staten. Nå har PBE reorganisert seg og oppretter en avdeling for arkitektur og urbanisme. I PBE jobber det vel samlet over hundre arkitekter og de må alle kjenne et ansvar for å jobbe frem bedre, nyskapende og mer stedstilpasset arkitektur. En byarkitekt eller en riksarkitekt, som MDG også ønsker seg, blir bare nye konger på haugene. Det løser ingenting. Alle som jobber med byutvikling har et ansvar for at Oslo skal få bedre arkitektur fremover.

>
>
>